Flyktningene skal kartlegges i mottakene. Det forsinker bosettingen.
– Vi har ventet lenge og vært klare. Bydelene ønsker å bosette flyktningene og lurer på hvor de blir av. Det gjør jeg og, sier Oslo-byråd Rina Mariann Hansen (Ap).
Hun trodde Oslo ville få de første ukrainske flyktningene før påske.
– Men vi har bare fått 14–15 pr. nå. Det er en bitte liten andel av det antallet vi er klare til å ta imot.
Det sier byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen.
Hun synes bosettingen går altfor sakte. Oslo kommune har meldt fra om at de i første omgang kan ta imot 2000 flyktninger.
– Det har lenge vært klart at kommunene er klare til å bosette flyktningene som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har bedt om, sier hun. Hun poengterer at flyktningene nå bor i «mottak av varierende kvalitet» i stedet for å få en mer stabil tilværelse som bosatt i en kommune.
– Når kommunene er klare til å bosette, bør vi få flyktningene. Veldig mange av dem er barn, påpeker hun.
Får ingen forklaring
Selv sier Hansen at hun ikke helt forstår hvor flaskehalsen i systemet befinner seg, om den er i Imdi eller i UDI.
– Jeg tror det er UDI. Det er vårt inntrykk, sier hun og spør om det er kartleggingen av flyktningene på mottakene som tar tid.
Bortimot 14.000 flyktninger har så langt kommer fra Ukraina. Snaut 7000 av dem har fått saken sin behandlet og fått kollektiv beskyttelse. Før de kan bosettes, skal de stilles noen kartleggende spørsmål.
– Jeg ser ikke hvorfor det skal ta så lang tid, sier Hansen. Hun minner om at mottakene er opprettet for å være et «veldig, veldig midlertidig bosted». Hansen antyder det kan være bedre om disse spørsmålene stilles etter at flyktningene er bosatt, hvis kartleggingen forsinker bosettingen.
– Kanskje kan denne kartleggingen gjøres på en smidigere måte, spør hun.
Kartleggingen en flaskehals
Status torsdag var at kun 173 av flyktningene var bosatt.
– Det har vært en flaskehals knyttet til kartlegging av flyktningene som bor på mottak.
Det sier statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.
Hun sier det er viktig for regjeringen å bosette flyktningene så raskt som mulig i kommunene og antyder at en forenklet kartleggingsløsning bidrar til at det kan gå raskere enn vanlig.
Den forenklede løsningen går ut på at ukrainerne stilles tre spørsmål, og ikke 24, som er vanlig.
– UDI vil fremover kunne få kartlagt mellom 200 og 450 pr. dag, i tillegg til at Imdi kartlegger dem som bor i privat regi frem til bosetting.
Flyktninger på mottak kartlegges der
Kartleggingen har som formål å finne ut om:
- flyktningene har familie i Norge som de ønsker å bo i nærheten av
- de har helseutfordringer
- andre behov for tilrettelegging.
Det siste kan for eksempel være en spesielt tilpassede bolig.
– Personer som bor på akuttinnkvarteringene blir kartlagt av mottaksansatte, opplyser direktør for Mottak og retur i UDI, Borghild Fløtre.
Hun opplyser at det pr. i dag er 3032 ukrainere i mottak som har fått oppholdstillatelse, og som er klare til å bli kartlagt.
– Imdi og UDI har samarbeidet tett for å forenkle kartleggingen i mottak, slik at denne kan foregå så raskt som mulig, sier hun.
Må lære opp ansatte
Fløtre sier at kartleggingen «har krevd tilpasninger og tiltak.»
– Akuttinnkvarteringene er etablert raskt og med nye ansatte som har hatt behov for opplæring, sier hun. Hun legger til at kartleggingen skal skje samtidig som beboerne trenger tett oppfølging ved ankomst.
Hun opplyser at drøyt 400 personer vil være kartlagt i løpet av denne uken.
Oslo kan overta kartleggingen
Direktør Libe Rieber-Mohn i Imdi sier at alle som er klare til å bli bosatt, blir det. Hun opplyser at Oslo kommune kan foreta kartleggingen selv, om kommunen ønsker det.
– Vi er klare til å samarbeide med Oslo for å få til det. Vi er like opptatt som kommunen, av å få flyktningene inn i trygge omgivelser sier hun.
Hun viser til at kartleggingen er viktig av to årsaker:
1. Den kan bidra til at kommunene kan tilrettelegge for flyktningene på en best mulig måte.
2. Den kan bidra til at flyktningene f.eks. får et best mulig tilpasset helsetilbud og/eller blir bosatt i nærheten av eventuell annen familie.
