Høyre frykter galopperende utgifter hvis alle barn får rett til brillestøtte

Høyre mener regjeringen går for langt når den vil gi brillestøtte til alle barn. SV lurer på om alle brilletrengende barn blir ivaretatt godt nok.

– Jeg mener dette går for langt, sier Høyres nestleder Henrik Asheim om regjeringens nye forslag til brillestøtte.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Som Aftenposten har omtalt, har regjeringen foreslått en helt ny brillestøtteordning til alle barn. Den går ut på at alle under 18 år kan søke Nav om støtte til briller.

Støtten vil variere fra 900 til 3975 kroner pr. brille.

Ordningen kommer i tillegg til to eksisterende støtteordninger til briller:

  • én til synshemmede i alle aldre.
  • én til barn som trenger briller som ledd i behandling/forebygging av synssvakhet på det ene øyet (amblyopi).

Solberg-regjeringen foretok et stort kutt i den sistnevnte ordningen i 2020.

Mener støtten er for omfattende

I en tid der regjeringen sier den må prioritere tøffere, setter Høyres Henrik Asheim spørsmålstegn ved regjeringens forslag om brillestøtte til så å si alle. Bare lesebriller er unntatt.

– Jeg mener dette går for langt, sier han.

Asheim er nestleder i Høyre og partiets sosialpolitiske talsperson.

– Regjeringen sier en mer målrettet ordning ville bli vanskeligere å administrere?

– Helt sikkert. Men i et offentlig velferdssystem som vi har i Norge, må vi prioritere hvem som skal få støtte. Går man så bredt ut som regjeringen nå gjør, kan det føre til utgifter som vil galoppere langt utenfor de 220 millionene som ble satt av i budsjettforliket, sier han.

Asheim spår at ordningen blir dyrere enn antatt

Ifølge høringsnotatet kan den nye støtteordningen gi staten merutgifter «i størrelsesorden 190–200 mill. kroner» i året. Men det er knyttet usikkerhet til anslagene. Det er en helt ny ordning og en annen målgruppe enn de som tidligere har fått brillestøtte fra Nav.

Asheim poengterer at regjeringen foreslår en rettighetsordning. Det betyr at alle har krav på støtte uavhengig av størrelsen på potten som er satt i budsjettet. Han spår at ordningen kan bli så dyr for staten at regjeringen senere må stramme den inn.

– Det kan fort bli resultatet hvis utgiftene blir høyere enn Stortinget i utgangspunktet har bevilget, sier han.

Asheim er imidlertid fornøyd med én ting: At det er fastsatte støttebeløp og dermed tak på hvor stor sum staten bidrar med på hver enkelt brille.

Det var SV som i fjor høst fikk gjennomslag for å sette av penger på årets budsjett for å kunne bedre støtten til barnebriller.

Asheim mener det ville vært mer fornuftig å bruke pengene på å styrke den eksisterende barnebrille-ordningen.

SV sørget for penger i budsjettet

– Nå vil vi gå nøye gjennom regjeringens forslag og vurdere om det er bra nok.

Det sier SVs fungerende leder Kjersti Bergstø. Hun er også leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

De 220 millioner kronene SV fikk gjennomslag for å bruke, skulle brukes til å «gjeninnføre ordningen med brillestøtte for barn slik den var før regjeringen Solberg kuttet i ordningen.» Det ble også sagt at regjeringen «om mulig» kunne forbedre den.

Regjeringen valgte å komme med en helt ny ordning som gjelder alle barn. Den lot være å reversere kutt i den eksisterende.

Det fører til at Bergstø er noe forbeholden i sine kommentarer.

– Vi ser at regjeringen foreslår en ordning der de som trenger støtten aller mest, trolig vil få mindre enn det de hadde før Solberg-regjeringen kuttet i brillestøtten. Derfor vil vi følge opp med regjeringen hvordan den vil sørge for at de ivaretar intensjonen i budsjettavtalen, sier hun.

Bergstø mener det er viktig for alle barn som trenger briller, at regjeringen følger opp SVs føringer fra i fjor høst. Ellers antyder hun at det i regjeringens forslag til ny ordning er for lite å kun få støtte til én brille i året.

Skeptisk til flere av elementene

I optikerbransjen stilles det også spørsmål ved regjeringens forslag. Men de dreier seg om litt andre forhold. Tina Alvær er daglig leder i Synsinformasjon, bransjeorganisasjonen til optikerbedriftene.

Hun reagerer på flere detaljer i den nye ordningen.

Blant annet tror hun ikke satsene er høye nok til å dekke 75 prosent av utgiftene til en brille. Hun kjenner ikke til at regjeringen har tatt kontakt med bransjeorganisasjonen for å sjekke hva prisene faktisk er.

– Vi stusser også litt over at lesebriller ikke skal dekkes. Blant de yngste er det mange langsynte og det er ofte lesebriller de trenger, sier hun.

Sikrer ikke at støtten faktisk går til briller

I tillegg mener hun regjeringen har valgt en tilskuddsmodell bransjen har advart mot. Hun mener det ville vært bedre om brillekjøperne fikk med seg en subsidiert brille fra optikeren, som deretter kunne få pengene rett fra staten.

I stedet må foreldrene med regjeringens forslag selv sende en søknad til Nav om brillestøtte.

En slik modell sikrer ifølge Alvær ikke at støtten faktisk brukes til en brille. Med regjeringens modell vil en synsundersøkelse være utgangspunkt for støtte, ikke et dokumentert kjøp av brille.

– Det kunne vært løst på en bedre måte, sier hun.