Bankene og staten sammen om «Altinn dødsbo». Skal gjøre det lettere for etterlatte å rydde opp i økonomien.

Finans Norge håper et prosjekt kalt «Altinn dødsbo» skal løse en rekke problemer for etterlatte.

– Her må det ryddes opp, sier enke Kirsten Sandberg Natvig som opplevde økonomisk kaos etter ektefellens død.

– Jeg ble nylig enke, og livet mitt ble snudd på hodet, skrev Kirsten Sandberg Natvig i en kronikk i Aftenposten lørdag.

Hun skildret hvordan økonomisk rot førte til en ekstra belastning midt i sorgen:

  • Banken nektet henne innsyn i hennes avdøde manns betalingsforpliktelser, og den slettet alle betalingsavtalene hans.
  • Situasjonen ble ytterligere forverret ved at mannen hadde drevet et enkeltpersonforetak. Skatteetaten fortsatte å kreve inn forskudd på moms, og kreditorene etterlyste pengene sine.
  • Telenor kuttet forbindelsen med nett og telefon.

– Ett sted

Nå håper Finans Norge at Altinn dødsbo skal løse slike vansker for etterlatte.

– Målet er at de kan henvende seg ett sted og få full oversikt over hvilke økonomiske avtaler den avdøde hadde. Vi tror dette vil hjelpe veldig mange mennesker, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Altinn dødsbo er et samarbeidsprosjekt mellom Finans Norge, Skattedirektoratet, Brønnøysundregisteret og Digitaliseringsdirektoratet. De begynte arbeidet i juni 2020. Målet er å ha et opplegg klart til test i første kvartal 2023.

– Vi burde vært skånet for denne typen opplevelser når vi har mistet noen nære, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

– Dypt frustrerende

Altinn dødsbo skal bli en heldigital tjeneste. Den skal være arvingenes samlede informasjonskilde til oppgjør etter dødsfall.

Her blir informasjon om avdødes økonomiske forhold automatisk samlet inn, for eksempel vedrørende formue og gjeld, skatteopplysninger, kjøretøy og eiendom.

– Enken peker på mange utfordrende og dypt frustrerende sider. Det kan ingen være uenig i, sier Staavi.

Han vet ikke om Altinn dødsbo vil løse alle problemer som hun tar opp.

– Når man leser historien hennes kan ingen være fornøyd med måten det fungerer i dag. Vi burde vært skånet for denne type opplevelser når vi har mistet noen nære, sier Staavi.

Strenge lover om personvern

– Er dere nødt til å ha så strenge taushetsregler?

– Det er ekstremt streng regulering av taushetsplikten for banker knyttet til sine kunder kontoforhold. Det kan synes rart for etterlatte som har levd et helt liv sammen. Men lovgiver har besluttet at det er slik det skal være, og Finanstilsynet etterser at bankene forholder seg til dette, sier han.

Den nye arveloven har noen unntak. Etterlatte kan få innsyn i transaksjoner de siste tre månedene før dødsfallet. Når særlige grunner tilsier det, kan innsynsretten utvides til 12 måneder.

– Lovgiver har endelig bestemt at for innsyn utover dette, skal det foreligge ekstraordinære omstendigheter, sier han.

Telenor purret

Telenor fortsatte å sende fakturaene til mannens bank selv om hun ba om endring. Det medførte purregebyr og 8 prosent strafferente. I tillegg kuttet de internettforbindelsen via kobbernett, og med den også tilgangen til telefon.

Petter-Børre Furberg, leder for Telenor Norge, vil først og fremst kondolere Natvig.

– Vi har rutiner som skal sørge for at pårørende får den støtten de trenger for å løse det praktiske når de kontakter oss. Vi forsøker å gjøre det så enkelt som mulig samtidig som vi må sikre at endringer, som for eksempel oppsigelser og eierskifter, skjer på rett måte.

– Vi beklager at Natvig fikk purring. Dette har vi rettet opp i, skriver han i en e-post.

Ifølge Furberg sikrer Telenor alltid at kunden får tilgang til ny teknologi som gir telefoni og internett før kobberlinjen avvikles.

– Grunnet manglende mobildekning i dette området ble kobberforbindelsen opprettholdt. At dette ikke ble fanget opp og kommunisert til Natvig må vi bare beklage og ta lærdom av, skriver han.

Mange har reagert

Mange har kommentert Natvigs innlegg på Aftenpostens Facebook-side.

– Dette er svært gjenkjennelig, dessverre. Jeg opplevde mye av det samme da min mor døde for noen år siden, skriver en.

– Takk for at du orker å ta dette opp. Du er ikke alene om disse opplevelsene, dessverre, skriver en annen.

Mange gir uttrykk for at de kjenner seg igjen, og mange skriver at de er sjokkert over hvordan banker og offentlig virksomhet har oppført seg.

Jorge Jensen, fagdirektør for økonomisk sårbarhet i Forbrukerrådet, sier at det er lagt ut «administrative snubletråder» for etterlatte.

– Skatteetaten har dette som rutine. Det gjør at det blir mer administrasjon midt i den sårbare perioden, sier Jensen.

Han sier at Telenor i slike tilfeller kunne gjort et eierskifte.

– Klart det å miste telefoni og internett er brutalt. I 2022 er mye av kundebetjeningen automatisert, og da er det fare for at standardløsninger blir brukt også på spesielle situasjoner. Uansett kunne Telenor valgt en annen løsning, sier han.

– Kjente dere til at det fungerer slik?

– Ja. Samtidig det finnes også løsninger for å komme rundt dette. Som å skaffe seg en dødsfallsmelding fra tingretten. Da vil de etterlatte vil styre dødsboet og får anledning til å agere overfor kreditorer.

– Men det er det ikke så lett for henne å tenke i de baner når dødsfallet kommer brått på. Det er en viktig tekst. Vi skal gjøre vårt for å informere bedre på vår egen hjemmeside. Jeg tror Natvig belyser en problemstilling som gjelder mange, sier Jensen.

Når det gjelder mer eller mindre uspesifiserte inkassokrav, gir han følgende råd:

– Vi er kjent med at noen inkassobyråer har sendt ut krav uten at det er forklart godt nok hva gjelden stammer fra. Hvis det er tvil om det er et gyldig inkassokrav, så bestrid kravet. Da har inkassobyrået plikt å opplyse saken. I mellomtiden settes inkassoprosessen på vent, sier Jensen.