Politikk

Høyre vil ha mer vindkraft på land

Kraftig motstand stanset Solberg-regjeringens satsing på vindkraft på land. Nå ber Høyre dagens regjering få fart på prosessen som kan føre til mer utbygging.

Vindparken på Smøla i Møre og Romsdal.
  • Sigrid Gausen
    Sigrid Gausen
    Journalist
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

Kraftnasjonen Norge fikk en støkk da Statnett i desember i fjor proklamerte at landet gikk mot et kraftunderskudd i årene fremover. Ifølge deres prognoser vil dagens kraftoverskudd på 15 Twh bli redusert til 3 TWh i 2026.

Sjekk faktaboksen for en forklaring på hva Twh betyr.

Siden forbruket øker mest i sør, vil Sør-Norge ha kraftunderskudd allerede i 2026.

Høyre mener det er på høy tid at kommunene nå henter opp igjen planene om å bygge vindmøller og krever at regjeringen gjennomfører en viktig lovendring for at dette kan komme i gang allerede neste år.

– Vi vet jo at vi trenger mer kraft i Norge. Vindkraft på land er den rimeligste og raskeste måten å få til det på, sier Nikolai Astrup. Han er energipolitisk talsperson i Høyre.

På en skjerm fra Mosjøen sitter han sammen med Bård Ludvig Thorheim, som er stortingsrepresentant fra Nordland. De skal besøke vindparken i byen, som har totalt 72 vindturbiner.

– Denne prosessen i Mosjøen viser at det går an å få vindkraft som er populært og ønsket lokalt. Det avgjørende er at det gir positive lokale ringvirkninger.

Vindmølleparken har ikke bare hatt støtte. Utbyggingen har blant annet vært konflikt med reindriftsinteresser i området.

Astrup sier Høyre nå er bekymret for at regjeringen bruker for lang tid på å fremme endringer i plan og bygningsloven, som er det som trengs for å komme i gang med konsesjonsbehandling igjen.

Astrup har selv sittet i en regjering som hadde dette på sitt bord, da han var minister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2019 og frem til i fjor høst.

Lovendring som forutsetning

I 2019 la den daværende regjeringen med Erna Solberg i spissen, frem en rammeplan for vindmøller.

Forslaget besto av to deler: et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraft. Den andre delen var et kart over de 13 områdene som NVE mener er best egnet for vindkraftutbygging i Norge.

Etter enorm motstand i flere kommuner la regjeringen hele planen i skuffen.

Året etter kom regjeringen med en stortingsmelding som handlet om vindkraft på land.

Opposisjonen var ikke tilfreds med meldingen og presset igjennom et Stortingsvedtak som vil gi kommunene mye større myndighet i vindkraftsaker gjennom Plan- og bygningsloven. Lovarbeidet pågår fortsatt.

Krever fortgang på en lov de var imot

– Du satt selv som minister for noen måneder siden, hvorfor gjorde du ikke noe med dette da?

– Jeg var minister i bare ni måneder etter at det vedtaket kom i Stortinget. I min tid som statsråd tok dessuten håndteringen av pandemien mye av departementets kapasitet. I lys av NVEs nylige oppdaterte analyse av kraftbalansen i 2026 bør arbeidet med denne lovendringen forseres, og det må Bjørn Arild Gram levere på, sier Astrup.

– Og Gram har vel sittet i regjering i fem måneder?

– Jeg kritiserer den prosessen han har lagt opp til, hvor dette ikke kommer til behandling i Stortinget før våren 2023. Da blir det kanskje ikke innlemmet i plan og bygningsloven før 2024. Forslaget må ut på høring så raskt som mulig, slik at endringene kan fremmes for Stortinget til høsten.

– Høyre ville originalt ikke endre plan og bygningsloven, hvorfor har dere endret mening?

– Høyre og de andre borgerlige partiene ble i Stortinget enige om at vindparker skal innlemmes i plan- og bygningsloven. Høyre sluttet seg altså til at dette kunne være en god måte å oppnå bedre lokal forankring, på toppen av de mange forslagene Solberg-regjeringen fremmet i vindkraftmeldingen.

– Det har tidligere vært stor motstand mot vindkraft på land. Hvordan skal dere unngå at det ikke blir det igjen?

– Derfor er det så viktig at vi sikrer en god prosess, som gjør at det blir oppslutning lokalt. Mosjøen er et bevis på at det er mulig. Det er ikke snakk om å pepre landet med vindmøller, men det er snakk om å legge til rette for utbygging der det er ønske om det lokalt og der vi kan få stor glede av kraften.

Bjørn Arild Gram reagerer på at Høyre ønsker fortgang på en lov de var imot i utgangspunktet.

– Dette måtte Stortinget be om at ble lagt til da regjeringen la frem en plan om å endre på konsesjonsreglene. Vi skulle selvfølgelig ønske vi hadde kommet lenger med dette arbeidet, men Høyre foreslo aldri dette til Stortinget da de var i regjering.

Gram dier de ønsker en god prosess rundt lovgivingen da vindkraft er et konfliktfylt tema. Derfor vil han ikke risikere at lovprosessen ikke blir god nok med å haste gjennom noe halvgjort.

– Setter seg på sin høye hest

– Jeg synes Nikolai Astrup setter seg på sin høye hest i denne saken. Han ber regjeringen sette opp farten, men som tidligere statsråd burde han vite at både lovarbeid og konsesjonsbehandlingen er tidkrevende prosesser, sier Lars H. Gulbrandsen.

Han er forsker på Fridtjof Nansens Institutt og leder et forskningsprosjekt som ser på konsesjonsprosessen for vindkraftanlegg.

– Det er veldig mye rart som blir sagt om vindkraft i disse dager. Astrup satt jo selv i sjefsstolen for noen måneder siden og kunne gjort noe med denne loven. Høyre ønsket opprinnelig ikke denne lovendringen og gjorde heller ingen forsøk på å få den gjennom.

Han sier vindkraft er blitt nevnt som en energiform som kan komme opp raskere enn havvind. Dette mener Gulbrandsen er feil.

– Det skal være høringsrunder på denne loven. I tillegg går det ca. seks til sju år mellom fra søknad om konsesjon er sendt til man har et vindanlegg i drift. Vi får nok ikke kraft fra nye vindmølleparker før i 2030.

Astrup sier at koronaen har vist at det er mulig å sette fart på prosesser når det haster.

– Regjeringen kan ikke lene seg på normal prosess når det haster så mye som det gjør nå. Korona viste oss at det er mulig å få fart på ting – så lenge det er vilje til det, sier den tidligere kommunalministeren.

Les mer om

  1. Vindkraft
  2. Fornybar energi
  3. NVE
  4. Stortinget
  5. Høyre