En fryktelig trist nyhet
Jeg skal forsøke å legge depresjonen over en snever norsk valgkamp til side, og heller fortelle om en fryktelig trist nyhet.
Yasuni nasjonalpark i Ecuador skal ødelegges. So what?
I morgentimene klikket jeg meg rundt i vår ganske så luksuspregede valgkamp. Jeg tror ingen land i verden har en valgkamp som ligner på vår, hvor nesten alt dreier seg om hvordan vi fem millioner nordmenn, skal bruke mer penger for å øke avstanden til folk flest i verden enda mer. Forsøk på debatter om vi bør justere forbruket vårt eller om det er litt ufint å bare snakke om mer, mer, mer – blir slått tilbake med at Norge ikke kan løse verdens problemer, at våre utslipp av klimagasser er så forsvinnende små osv.
Selv reportasjen vår forleden om de dramatiske konklusjonene fra FNs klimapanel fikk oppmerksomhet bare et lite døgn, og er i liten grad blitt en del av det offentlige ordskiftet. At jeg skjelles ut som aktivist for å skrive om faktiske nyheter får så være, men at våre ledende politikere ikke synes dette er viktig nok til å snakke om gir grunn til ettertanke.
Nei, nok negativitet, vekk med dette tungsinnet, la meg heller fortelle om den fryktelig triste nyheten:
Forleden bestemte Ecuadors president Rafael Correa at han gir opp forsøket på å redde Yasuni nasjonalpark. Han ber parlamentet tillate oljeselskapene å rulle inn med veier, borerigger og rørledninger. Verden ville ikke være med å spleise på å la olje under reservatet ligge i fred. Norge ved den rødgrønne regjeringen sa blankt nei, og fikk applaus fra Høyre.Men hva i huleste har dette med vår valgkamp å gjøre, og hvorfor skal dette affisere meg i det hele tatt, tenker du kanskje. Hvert land må da få bestemme selv hva de vil verne.
Historien kort fortalt: Yasuni ligger i det nordøstre hjørnet av Ecuador. Deler er forlengst åpnet for oljeutvinning. Men de indre delene har vært stengt fordi det har status som verdensarv med verdens høyeste tetthet av ulike plante— og dyrearter. Yasuni overlevet de siste istidene og har arter som ikke finnes noe annet sted.
Se National Geographics fantastiske bilder fra Yasuni
Jeg besøkte Yasuni i mars i år, og skrev en større reportasje derfra i A-magasinet. Av de mange fantastiske steder jeg har rapportert fra rundt i verden overgår Yasuni alt. Et vanvittig biologisk mangfold med 2700 plantearter, 596 ulike fugler, 382 ferskvannsfisk og 121 reptilarter. Yasuni er også levested for to urfolk som ikke har kontakt med omverdenen.
Pengene eller livet
Ecuador er et fattig land. 27 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landet har enorm utenlandsgjeld, ikke minst til Kina som nå krever naturressurser i retur. For noen år siden ble det prøveboret rundt i Yasuni – og det ble funnet olje. Mye olje.I 2007 ble anslått at det indre av Yasuni (den såkalte ITT-blokken) ligger det ca. 850 millioner fat olje til en verdi av noe sånt som 10 milliarder dollar.
President Correa kom i en alvorlig knipe. Han kunne ikke bare si at oljen blir liggende, regnskogen er viktigere. Til det er Ecuadors statskasse altfor tom. Men han lanserte en idé til verden: Hva om vi spleiser? Hvis verden betaler omtrent halvparten, 3,6 milliarder dollar, av antatt fortjeneste for Ecuador, så «betaler» Ecuador den andre halvparten. Resultat: Ecuador får penger som alene skal brukes til å bygge ut fornybar energi og gi hundretusener tilgang på ren energi, og verden sikres at klodens mest verdifulle biologiske hotspot forblir urørt. Dessuten ville atmosfæren bli spart for 410 millioner tonn CO2 som vil bli sluppet ut når Yasuni-oiljen brennes.
Men etter fire år er kun 13 millioner dollar innbetalt til Yasuni-fondet, og det er gitt mer eller mindre forpliktende løfter om ytterligere 137 millioner. Det var ikke i nærheten nok.
«Vi ba ikke om veldedighet fra det internasjonale samfunnet», sa Correa. «Men at vi tok felles ansvar i kampen mot klimaendringer og at vi sammen bevarte en av klodens lunger».«Forslaget vårt var ment for å vekke verden, for å vise at vi må stå sammen. Men dessverre, vi må konkludere med at verden sviktet», sa Correa da han begrunnet hvorfor han nå slipper til oljeselskapene.
Norge fikk også spørsmål om å være med. Ganske raskt kom negativt svar. Den rødgrønne regjeringen ville overhodet ikke høre snakk om å være med å betale et annet land for ikke å utvinne en kjent oljereserve. Norge svarte at man kanskje kunne bli med på et slags spleiselag for å bevare regnskogen oppå, noe som ville gitt samme resultat. Men så vidt jeg vet er det foreløpig ikke gjort særlig aktive forsøk fra Norges side fordi man mener at Ecuador har en altfor høy avskoging i resten av landet til at det er aktuelt med norske regnskogpenger.
Tyskland har også foreslått å betale litt for naturvern, men ville heller ikke betale for å la olje ligge.
For Norge og andre vestlige land kom kanskje Correas forslag litt tidlig. Kanskje ville de tenkt annerledes om ti år, når enda mer av verdens regnskoger er rasert, og klimaendringene blitt enda mer synlige.
Men per i dag er det i hvert fall en altfor farlig politisk tanke i Norge å bidra til at oppdaget olje blir liggende der det er.Men om ti år er det dessverre for sent. Dagens unike Yasuni vil være borte. Selvsagt kommer ikke Ecuador til å hugge hele Yasuni. Men erfaringen fra andre områder viser at selv en såkalt uhyre forsiktig oljeutvinning i urørt jungel fører i løpet av kort til at det biologiske mangfoldet reduseres til en brøkdel. Ullapene, fuglene, insektene, jaguarene tåler ikke mennesker, rør og åpne flammer.
Rafael Correa har ikke råd til å verne Yasuni alene. Det er for mange sultne mennesker i landet hans.
Så, igjen, en lost case.
