Flertallet i Frp og Venstres programkomiteer sier ja til surrogati

To partier kan på sine landsmøter i vår komme til å si ja til at det skal bli tillatt å få barn ved hjelp av surrogatmor i Norge.

Ja eller nei til eggdonasjon i Norge har seilt opp som et av vårens heteste politiske temaer.

Regjeringspartiet Frp sier fra før av klart ja til at det skal bli lov til å donere egg på lik linje med sæd.

Men nå vil flere medlemmer av programkomiteen at Fremskrittspartiet på sitt landsmøte i begynnelsen av mai skal ta et skritt lenger og si ja også til surrogati i Norge – det vil si at en kvinne låner ut sin livmor og bærer frem et barn for en annen person eller et par.

– Bør skje i Norge under trygge forhold

− For min del handler det ikke om ja eller nei til surrogati, men å ta inn over seg at dette er en måte å få barn på som noen bruker i dag, sier leder i Fremskrittspartiets ungdom Bjørn Kristian Svendsrud til Aftenposten.

I fjor sa et mindretall i Frps programkomité ja til surrogati.

Men da komiteen la frem sitt tredje utkast til program i begynnelsen av januar, var mindretall snudd til flertall.

Svendsrud, som er en del av ja-flertallet, mener man må legge til grunn hva som er det beste for de barna som blir født ved hjelp av surrogati.

– Er det best at det skjer i utlandet – under forhold vi ikke kjenner til – eller i Norge under trygge forhold? spør han.

Sandberg sier nei

FpU-lederen peker på at foreldre som benytter seg av surrogati i utlandet i dag, støter på en rekke juridiske utfordringer når de kommer tilbake til Norge.

• Før reiste nordmenn til India for å få barn ved hjelp av surrogat-mor. Nå har nye land overtatt: Annenhver uke kommer en ny baby til Norge etter surrogati i USA.

Han mener det bør lages et regelverk der de som har benyttet surrogati i utlandet, får fulle rettigheter som foreldre når de kommer hjem.

Hvem i komiteen som mente hva, og hvor stort flertallet var, er ikke kjent.

Leder i Frps programkomité Per Sandberg sier til Aftenposten at han tilhørte mindretallet – det vil si at han ikke vil tillate surrogati i Norge.

Stort flertall i Venstre-komité

Også i Venstre går surrogatidebatten for fullt.

I det nyeste programforslaget lagt frem rett før jul sier hele åtte av ti medlemmer i programkomiteen ja til såkalt «altruistisk» surrogati – det vil si at kvinnen som bærer frem barnet, ikke gjør det av økonomiske motiver.

Venstre-nestleder Terje Breivik og stortingsrepresentant Abid Q. Raja er de to eneste i komiteen som sier nei.

Nestleder i programkomiteen Guri Melby er blant dem som vil tillate surrogati.

– For meg handler dette om vi mener det skal være forbudt tilby seg å hjelpe noen som har vansker med å få barn, sier Melby til Aftenposten.

Hun mener det bør være tillatt for kvinner å hjelpe for eksempel en venn eller et familiemedlem ved å bære frem et barn.

• Nesten 10.000 Aftenposten-lesere har tatt testen. Sjekk om du er enig med flertallet: Hvor skal grensene gå for hvordan det skal være lov å lage barn i Norge?

– De fleste som reiser til utlandet for surrogati, gjør det kommersielt, og dette krever store økonomiske ressurser. En åpning for dette hjemme vil bidra til at færre reiser til utlandet.

Til tross for et stort flertall i programkomiteen er Melby usikker på hva som blir utfallet. Hun tror det kan bli en spennende og jevn avstemning på landsmøtet.

Frp-forslaget tar ikke stilling til om man skal sette grensen ved altruistisk surrogati, slik Venstre vil, eller også tillatte kommersiell surrogati.

Slik er reglene i andre land

Surrogati er helt forbudt i blant annet Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Spania.

Her er en oversikt over land der en form for surrogati enten er tillatt eller der det pågår et debatt om lovverket:

Høyre: – En grense vi ikke bør krysse i Norge

Høyre og partiets helsepolitiske talsperson Tone W. Trøen sier klart nei til å tillate surrogati i Norge.

Trøen mener surrogati rokker ved barns rett til en klar biologisk og genetisk identitet.

– Selv om det er forståelig at mange har et sterkt ønske om å få barn, er surrogati en grense vi ikke bør krysse i Norge. Enhver graviditet innebærer dessuten en risiko for en gravid kvinne. Jeg mener det er uakseptabelt at en kvinne skal bære denne risikoen ved å føde andres barn, sier Trøen.

Stortingsrepresentanten mener kommersiell surrogati gjør barn til et objekt for kjøp og salg. Men også såkalt altruistisk surrogati innebærer vanskelige etiske dilemmaer, sier Trøen.

– Det er stor risiko for emosjonelt press på venner og familie om å stille opp. Grensen mellom ikke-kommersiell og kommersiell surrogati er også vanskelig å definere. Det kan være glidende overganger, avhengig av størrelsen på kompensasjonen og andre ytelser, påpeker hun.

Nei fra Ap

Også Arbeiderpartiet sier nei til surrogati i Norge i sitt nye programforslag. De andre partiene på Stortinget sier enten nei eller lar være å omtale surrogati.

Regjeringen skal før sommeren legge frem en evaluering av bioteknologiloven, hvor spørsmål som ja eller nei til surrogati, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige vil bli vurdert.