Kun et fåtall flyktninger vil få familien til Norge

Bare to av ti flyktninger med fire års oppholdstid i Norge i dag, vil kunne få familien sin til Norge med Regjeringens skjerpede krav til familiegjenforening.

Regjeringen har foreslått å skjerpe en rekke krav for flyktninger med oppholdstillatelse i Norge, for at de skal få mulighet til å gjenforenes med familien sin.

Det innebærer blant annet at alle flyktninger må tjene over 305.200 kroner for å kunne søke om familiegjenforening, i tillegg til krav om fire års arbeid og utdanning i Norge.

Det er blitt gjort beregninger

Flere av de foreslåtte grepene er så stramme at kun et fåtall kan regne med å få sine nærmeste til landet innen rimelig tid.

Det viser beregninger utført av Stortingets utredningsseksjon, etter spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti (SV).

• I 2014 hadde 64 prosent av alle bosatte flyktningene i Norge, lavere inntekt enn 305 200 kroner.
• 82 prosent av de med fire års botid i landet, har lavere inntekt enn 305 200 kroner.
• 74 prosent av de med fem års botid, tjener under denne grensen.
• Etter 16 års botid så har fremdeles snaut halvparten, 48 prosent, lavere inntekt enn det foreslåtte kravet.
  Regjeringen har brukt uriktige tall for å skremme Stortinget og befolkningen til å akseptere harde innstramminger, som i praksis innebærer splitting av familier. Det er umenneskelig å straffe de familiene som splittes av krig med nekte dem å være sammen i kanskje 10 år eller aldri, mener stortingspolitiker Karin Andersen.

— Det er det alvorligste angrep på familien som noen regjering har foretatt seg på veldig mange år, sier Andersen.

• Fra Stortingets talerstol hevdet statsminister Erna Solberg (H) at andelen mannlige asylsøkere uten familie var høyere i 2015 enn tidligere. Det er ikke riktig – andelen er den laveste på fem år.
• Regjeringen argumenterer for å stramme inn asylsøkeres mulighet til familiegjenforening ved å bruke tall for innvandrere som ikke er asylsøkere. Sylvi Listhaug teller amerikanere, indere og filippinere.

• Jeg forutsetter at Regjeringen tar hensyn til den kunnskapen som er kommet frem i høringsrunden. Det er grunn til å spørre om et krav om det foreslåtte lønnstrinnet er det riktige, ikke minst fordi Regjeringen kutter i språkopplæring i mottakene, underfinansierer kommunenes integreringsarbeid og somler med å følge opp tiltakene i integreringsforliket, skriver innvandringspolitisk talsperson i Ap, Helga Pedersen, i en epost til Aftenposten.

— Skremselspropaganda

Etter at innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presenterte Regjeringens 40 innstramningsforslag, basert på asylforliket mellom seks av åtte partier på Stortinget, har debatten rast.

Ifølge NTB har Listhaug ingen intensjon om å gjøre større endringer i de opprinnelige forslagene, når hun innen kort tid skal legge frem Regjeringen endelige forslag.

Den tyngste delen av kritikken, også fremmet av Regjeringens underliggende etater, har rammet faktagrunnlaget forslagene bygger på, og reist spørsmål om hvorvidt de er i tråd med internasjonale forpliktelser. Det følger imidlertid ingen rett til familiegjenforening for flyktninger av Norges internasjonale forpliktelser.

Andersen mener på sin side at de forslåtte innstrammingene støter mot både bestemmelsen om retten til familieliv i Menneskerettighetene, og hensynet til barnets beste som følger av Barnekonvensjonen. Hun mener samtidig det er elendig integreringspolitikk.

- Men Regjeringen argumenterer med at en flyktning som har lært språket, kommet seg i jobb med en ok lønn, står bedre rustet til å integrere resten av familien når de følger etter. Tror du ikke på det?

— Jeg tror de aller fleste mennesker er skrudd sammen slik at for å slå rot, så må de være trygge på at den nærmeste familien har det bra. Å leve i angst og uro er ikke et godt utgangspunkt for integrering. Og når vi snakker om at de kan gå så mange år før de kan gjenforenes med familien: For ungene så dreier det seg om hele barndommen, sier Andersen, som legger til:

— Dette er en del av skremselspropagandaen. Regjeringen sier: «Ikke kom til Norge og søk asyl, for gjør du det får du ikke se familien din på mange år - kanskje aldri».

Mange nordmenn med lavere inntekt

Tallene SV har fått fra utredningsseksjonen viser i tillegg at hele 1,3 millioner nordmenn i aldersgruppen 17–66 år tjener mindre enn det foreslåtte inntektskravet.

Dette betyr at 39 prosent av alle i arbeidsfør alder tjener mindre enn det nye inntektskravet Regjeringen vil stille for å få familiegjenforening:

I tillegg avdekker utredningen at det i kommunesektoren er 14 360 heltidsstillinger som gir lavere lønn enn underholdskravet Regjeringen foreslår. Andersen mener tallene er oppsiktsvekkende.

— Dette må da være personer som Regjeringen mener ikke bør ha unger og familie i dag. I så fall bør de ta initiativ til å oppjustere minstelønnssatsene, og sikre at lønninger i offentlig sektor er slik at folk kan forsørge seg og familien.

Innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Ingjerd Schou, hadde ikke anledning til å stille til intervju i går.

- Strengt nok

- Landene rundt oss strammer inn reglene for familiegjenforening. Er det ikke fornuftig å gjøre det samme her for å unngå en uforholdsmessig andel flyktninger til Norge?

— Men Regjeringen har gått mye lenger enn det. Forslaget som ble sendt på høring betyr i praksis at man ikke kan komme hit for å søke asyl. Disse innstrammingene rammer kun folk som fyller kravene for å søke asyl og få opphold, de flykter fra krig og konflikter. Jeg har nesten ikke ord for hva jeg synes om dette. At det er Frps politikk ikke å ta ansvar for forfulgte og krigsflyktninger, er ikke noe nytt. Men at Høyre, Ap, Sp, KrF og Venstre skulle mene det samme, ville være en total snuoperasjon. Dette kan de ikke gå med på.

- Gitt situasjonen vi står i, og usikkerheten om hva som kommer: Mener SV det er behov for å stramme inn på gjenforeningsregelverket?

— SV mener det er strengt nok. Vi ser et stort behov for internasjonale mekanismer for fordeling av ansvaret for flyktninger, og etablering av hotspots for å søke asyl, slik FN har bedt om, uten å måtte begu seg ut på farefulle reiser. Jeg og SV mener det skal stilles klare krav til de som får opphold om at de skal lære seg språket og integrere seg. Men de som fyller kravene for beskyttelse må kunne vite at de er trygge her og få sine aller nærmeste i sikkerhet.