Den siste fattigdomsstatistikken fra Eurostat er ifølge de to Ap-politikerne nok et bevis på at fordelingspolitikken som den rødgrønne regjeringen førte, var bra.
Begge frykter nå at ny kurs fra Høyre/Frp-regjeringen skal føre utviklingen i feil retning.
Arbeid, ikke kontantstøtte
Økt kontantstøtte er ett av flere tiltak begge advarer mot. Marthinsen begrunner det med at støtten kan bidra til strukturer som skaper fattigdom. Hun mener høyresidens største feil i fattigdomspolitikken nettopp er deres manglende vilje til å bekjempe de underliggende strukturene som skaper fattigdom.
– Tiltak mot økende fattigdom handler ikke bare om inntektsnivå, men om tilgang til velferdsgoder. Hvis barn skal ha sjanse til å bryte ut av fattigdomsmønstre, må de få tilgang til god utdanning og bli sosialt inkludert. Det er viktigere enn kontante overføringer til familier, sier Marthinsen, som sitter i Stortingets finanskomité.
En fattigdomsfelle
Anette Trettebergstuen, som er medlem av arbeids— og sosialkomiteen, karakteriserer økt kontantstøtte som en fattigdomsfelle.
Hun påpeker at flere undersøkelser viser at den beste måten å bekjempe fattigdom på, er å hjelpe flere med å komme i arbeid slik at de kan forsørge seg selv.
– Det er bra for den enkelte, som slipper å gå på trygd og andre stønader, og det er bra for samfunnet. Når vi vet at arbeid er den beste veien ut av fattigdom, og at aleneforsørgere og innvandrerfamilier er blant dem som som dominerer fattigdomsstatistikken, er det ekstra ille at H/Frp-regjeringen fører en politikk som forsterker fattigdomsfellen, sier hun og sikter til regjeringens kontantstøttepolitikk.
Fra neste høst økes kontantstøtten til 6000 kroner i måneden for alle ettåringer. Høyre/Frp-regjeringen har også varslet gjeninnføring av kontantstøtten for toåringer.
Feil medisin
Trettebergstuen frykter at Norges positive fattigdomsutvikling stopper opp med den resepten Høyre og Frp foreskriver.
– Hvis Norge skal fortsette sin positive utvikling, trenger vi en politikk som fortsatt gjør det mulig også for også å velge både barn og arbeid, ikke enten eller. Økte barnehagepriser, økt kontantstøtte og kutt i overgangsstønaden, som hjelper aleneforsørgere tilbake til arbeid, er helt feil medisin, sier hun.
Økt forskjeller
Marianne Marthinsen frykter også at forskjellene vil øke med den politikken Høyre og Frp ønsker å føre.
– H/FrP-regjeringen har foreløpig bare lagt frem en tilleggsproposisjon, men de har allerede rukket å gjøre endringer i skattesystemet som vil forsterke forskjeller – ikke redusere dem, sier hun.
Regjeringen har bl.a. fjernet arveavgiften og redusert formuesskatten.
– Et av de viktigste resultatene etter åtte år med rødgrønt styre, er at inntektsforskjellene har gått ned. Inntektsforskjellene er mindre nå enn i 2005, til tross for at d
ette har vært en periode med kraftig innvandring. Det er også oppsiktsvekkende når vi sammenligner med land rundt oss. Der øker forskjellene, noen steder kraftig, slik som i borgerlig styrte Sverige, som har de raskest voksende forskjellene som noensinne er målt i OECD, sier hun.
Aktiv utjevningspolitikk
Ap-politikeren påpeker at det i en åpen markedsøkonomi ligger sterke iboende krefter som drar i retning av større forskjeller.
– Det er ikke naturgitt at Norge fortsetter å være et samfunn med små forskjeller. Bare å holde forskjellene på dagens nivå, krever aktiv utjevningspolitikk. H/Frp-regjeringen gjør det motsatte, sier hun og kommer også med advarsler mot økt innslag av private i både skolesektoren og helsevesenet, fordi hun tror også det på sikt fører til sosial segregering.