Politikk

Vil lære av svenskenes økonomi-glid

Statsministeren sier forgjenger Jens Stoltenberg sov i den politiske smørebussen og har latt Norge sakke akterut i konkurransen med utlandet.

Erna Solberg sammen med Norges ambassadør til Sverige, Anne K. Lund og statssekretær Laila Bokhari utenfor Slottet i Stockholm mandag. Derfra gikk hun til møte med svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt. Leif R Jansson / TT

  • Lars Molteberg Glomnes

— Politikken har i åtte år dreid seg om å ha balanse i økonomien og bruken av oljepenger. Stoltenberg har aldri vært interessert i å gå inn i debatten om hva vi bruker pengene på. Vi ønsker å dreie mer av pengebruken over på forskning, kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser fordi det gjør økonomien mer robust og mer produktiv. Det er i hvordan markedene våre fungerer oghvor god økonomien er, at vi finner kimen til produktivitet, sier Solberg.

Hun peker på tall som viser hvordan den norske produktiviteten de siste årene ikke har steget like mye som lønnsveksten. På sikt mener hun det er et stort problem.

Den røde kurven er reallønnen, den grønne er produktiviteten.

Lære av Sverige

Erna Solberg kunne ikke gå mange meter i Stockholms solrike gater mandag, uten å få påminnelser om hvordan broderfolket banket Norge i OL-stafettene.

Det er imidlertid nabolandets økonomiske produktivitet hun vil hente inspirasjon fra, ikke langrennsløperne.

— Det svenskene har klart over lang tid, er å ha høyere produktivitetsvekst enn de andre nordiske landene. Nå er de blant landene i Europa som har vekst igjen.

- Hva er det de har gjort, som vi skal lære av?

— Vi har nedsatt en produktivitetskommisjon for å se hva vi kan gjøre, men vi tror det har mye med investeringene deres bedrifter gjør i forskning og utvikling. Det gjør at de blir gode på prosesser i industrien, som bidrar til produktiviteten og avkastningen de får. I Sverige bruker næringslivet en langt større andel av BNP på forskning sammenlignet med Norge. Derfor er vi opptatt av å stimulere særlig det som er bedriftsnært, det som kan omsettes i utvikling og bedre produktivitet, sier Solberg.

Hun peker på budsjettøkninger for to norske verktøy: BIA-midlene finansierer forskning i bedrifter basert på deres egne strategier og Skattefunn-ordningen, et fradrag for utgifter knyttet til forskning og utvikling.

forskning2.jpg

Regjeringen satte tidligere i februar ned et produktivitetsutvalg, etter modell fra Danmark. Det skal ledes av professor Jørn Rattsø, og har som oppgave å kartlegge hvorfor Norge har hatt svakere produktivitetsvekst de siste årene, samt fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi.

Vi kan jobbe smartere

I tillegg til satsing for å få norske bedrifter til selv å investere mer i utvikling og forskning, infrastruktur og skattelette, mener Solberg det er verdt å se på hvordan vi i Norge jobber.

— Vi kan jobbe smartere – og det er en dugnad. Vi skal jobbe for å bygge veiene raskere og mer effektivt. Så kan bedriftene selv gjøre noe. I møtet jeg hadde med petroleumsrettet næringsliv i går ble det sagt at det brukes 70 prosent flere ingeniørtimeverk for å gjøre samme jobben i dag som for ti år siden. I Sverige har Volvo blitt kjent for sitt produksjonssystem som er svært effektivt og brukes verden over. Olje- og gassnæringen sa selv de kunne ha mer industrialisering og mer læring på tvers av prosjekter, og gjenta suksesshistoriene.

- Når forventer dere å kunne se resultater av en slik satsing?

— Du må ha tro på at de langsiktige investeringene har effekt, sier Solberg og viser til at prosjekter hun var med å starte som kommunalminister for ti år siden først nå bærer synlige frukter.

- Når det er så langsiktig, hva gjør deg sikker på at det som har skjedd de siste årene ikke fungerer. Kanskje ville det gitt like gode resultater om noen år, om dere ikke kom inn og endret det?

— Det er klart at produktivitet er et komplisert og sammensatt tema. Produktivitetskommisjonen skal svare for om endringer tidlig på 2000-tallet har påvirket produktivitetsveksten negativt. Dette gapet vi har nå henger også sammen med at vi har hatt stor arbeidsinnvandring og høy aktivitet i bygg og anlegg, i en sektor med relativt sett lav produktivitet. I Norge har små forskjeller på arbeidsplassen historisk bidratt til effektivitet ved at folk tar ansvar, tør å si fra til sjefen om feil, og tør å gjøre endringer. I Norge har vi hatt stor arbeidsinnvandring med mennesker med stor arbeidsvilje, men den høye arbeidsinnvandringen kan ha påvirket den uformelle samhandlingen som bidrar til produktivitet. Da må vi lete etter hvordan vi i fremtiden kan få den tilbake i form av arbeidskultur. Men vi har satt ned en kommisjon fordi vi ikke har alle svarene.

- Bom, Erna

Arbeiderpartiet mener Erna Solbergs kritikk er skivebom.

— Finansministeren vil vi skal se til Danmark og statsministeren vil vi skal se til Sverige, men Norge har en produktivitet som er vesentlig høyere enn begge de landene, sier Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre til Aftenposten.

Han viser til at lønnsandelen har vært konstant de siste årene, og at den økte lønnen er et tegn på gode tider.

— Svenskene fikk en mer brutal nedtur under finanskrisen, og har tatt tilbake noe av det de siste årene. To viktige årsaker til at veksten i Norge ikke har vært like sterk de siste årene er følgende: At norske bedrifter sa opp færre under finanskrisen i påvente av bedre tider, og at arbeidsinnvandringen fra EØS-området har kommet til sektorer med lavere produktivitet. Og endelig så teller det med at Sverige har en dobbelt så høy arbeidsledighet som Norge, og en rekordhøy arbeidsledighet og som sammen svekker samfunnets samlede produktivitet, sier Støre.

- Er dere ikke bekymret for at produktivitetskurven ikke holder følge med lønnsveksten?

— Norge kan ikke ha høyere lønnsnivå enn andre land om vi ikke arbeider produktivt, det sier seg selv. Det er noe jeg et trygg på at partene i arbeidslivet vet når de skal forhandle. Men lønnsandelen i norsk næringsliv har ligget på et konstant nivå, så det er ikke slik at arbeidstakerne har tatt til seg en større andel.

- Og hva med produktiviteten?

— Produktiviteten må vi ta på alvor, men hvis du ser på produktivitetsutvikling i OECD ligger vi helt i toppen. Så er vi åpne for å ta en bred debatt om hvordan produktiviteten kan styrkes videre fremover. Det var perspektivmeldingen til Sigbjørn Johnsen som for alvor satte dette på dagsorden, sier Støre.

  1. Les også

    Kunsten å kontrollere sine lyster

  2. Les også

    Skatten som virker mot sin hensikt

  3. Les også

    Økonomer vil øke skatten på eiendom

  4. Les også

    Hva skal vi leve av etter oljen

  5. Les også

    En forhistorisk beskatning

  6. Les også

    Flertallet på Stortinget vil fjerne formuesskatten

  7. Les også

    - Kutt hele formuesskatten nå, Erna!

  8. Les også

    Rike eiere gir lønnsomme bedrifter – eller omvendt?

  9. Les også

    LO: - Jo Erna, det er en rikingsskatt

  10. Les også

    Her er snittformuen mer enn 10 millioner

  11. Les også

    Fire ting du må vite om formuesskatten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    – Vi kan være på vei inn i en tid uten videre velstandsvekst

  2. ØKONOMI

    Snart skal renten opp, men samtidig varsler Norges Bank at du vil få solid påfyll på lønnskontoen

  3. ØKONOMI

    Sentralbanksjefen sier at vi har fått full effekt av Google og Facebooks teknologi i sofakroken. Men at effekten på jobbene våre kommer i årene fremover.

  4. ØKONOMI

    LO og NHO følger nøye med når han legger frem knusktørr statistikk

  5. ØKONOMI

    280.000 arbeidsplasser blir borte hvert år. Det synes sentralbanksjef Øystein Olsen er positivt.

  6. DEBATT

    Kai Eides forenklede analyse