Politikk

Misjonstopper forstår Hareides venstresving

KrF-leder Knut Arild Hareides venstrevri møter forståelse blant misjonstopper i Kristen-Norge.

Teologene Hans Aage Gravaas og Espen Ottosen mener Knut Arild Hareides forslag om å samarbeide med venstresiden i norsk politikk er både forståelig og naturlig. Foto: Privat/Aftenposten

  • Robert Gjerde
    Journalist

Mange kristenkonservative advarer mot Knut Arild Hareides åpning for et regjeringssamarbeid med venstresiden. Men det er flere som mener Hareides venstrevri er både naturlig og forståelig.

– KrF må vi navigere i et politisk landskap som har endret seg. Det er derfor en logikk i det Hareide foreslår nå, sier tidligere generalsekretær i misjonsorganisasjonen Stefanusalliansen, Hans Aage Gravaas.

– Som sentrumsparti må KrF søke støtte der partier kan forvente å få mest gjennomslag for sin politikk, sier Gravaas, som er teolog og for tiden prest i Østenstad menighet i Asker.

Hans Aage Gravaas Foto: Privat

Gravaas mener heller ikke at Hareides forslag innebærer et linjeskifte i KrFs politikk. Han mener Hareide kun foretar en navigering i et politisk landskap som har endret seg.

Han peker på at KrFs tidligere partnere i regjering – Høyre, Sp og Venstre – har tatt ulike valg og utviklet ny politikk. Han mener Høyre ikke er til å kjenne igjen fra få år tilbake.

– Høyre til sengs med et populistisk parti

– Verdikonservatismen eller «Inge Lønning-tradisjonen» er det vanskelig å få øye på i Høyre i dag. Høyre har gått til sengs med et populistisk, liberalistisk Frp.

Gravaas sier Venstre har «tvilt seg inn i en mørkeblå regjeringskonstellasjon og har utviklet liberalistiske tendenser», mens Sp har «gått i motsatt retning og åpenbart trives på rødgrønn side».

Les også

Erna Solberg kan ikke gjøre noe for å få Hareide til å skifte mening | Trine Eilertsen

– Det er i dette nye landskapet Hareide nå navigerer for å få gjennomslag for KrF sentrumspolitikk. Da må ytterfløyene isoleres. Det er i aksen Ap-sentrum-Høyre at tyngdepunktet i norsk politikk ligger. KrF har tidligere vurdert å gå i regjering med høyresiden og funnet det umulig på grunn av Frp. Da gjenstår det å sondere muligheten for et samarbeid den andre veien, med Ap og Sp, men uten SV, sier Gravaas.

Han mener et politisk parti hele tiden må vurdere hvem som er de beste «samarbeidskameratene»

– Da kan man gå til venstre eller høyre. Det er ikke vingling, men strategisk posisjonering. I dagens situasjonen er det naturlig og logisk å sondere og sjekke ut et mulig samarbeid med venstresiden, sier Gravaas.

Ottosen: – Høyre labber stort sett etter Ap

Espen Ottosen, som er teolog og filosof og betegner seg selv som konservativ kristen, forstår også Hareides veivalg. Også Ottosen peker på at høyrepartiene Høyre og Frp i dag fremstår som sekulære partier som er enige med Ap i mange symbolsaker.

Espen Ottosen Foto: Audestad Paal

– Kristenfolket har i en del viktige stridsspørsmål opplevd at det har vært mer å hente på høyresiden i norsk politikk, enn på venstresiden. Slik er det ikke lenger, sier Ottosen som er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og sentral i den kristne tankesmien Skaperkraft.

Ottosen sier Høyre, men også deler av Frp, har hatt en verdikonservativ fløy som appellerte til kristne velgere.

– Men ser vi historisk på det har den mer liberalistiske delen av Høyre vunnet frem i sak etter sak, sier han.

Han trekker frem abort-saken på 70-tallet som et eksempel.

– Enkelte i Høyre, som Inge og Per Lønning, markerte i abortdebatten synspunkter som hadde klangbunn til kristenfolket. Men det tok ikke mange år før de fleste i Høyre var enig med Arbeiderpartiet og venstresiden om selvbestemt abort.

Les også

Fredagens episode av Forklart: Knut Arild Hareide reiser på turné for å snu KrF. Hva er egentlig planen hans?

– Slik har det gått i mange saker. Den verdikonservative fløyen i Høyre har tapt mange slag, sier Ottosen.

Senest på Høyres landsmøte i 2018 da et betydelig flertall vedtok at Høyre skal si ja til eggdonasjon og ja til assistert befruktning for enslige. Da falt en av de siste bastionene for kristne velgere.

– I flere av disse verdisakene har Høyre fulgt etter venstresiden. Høyre labber stort sett etter Ap, noen år etterpå. Derfor kan Hareides argumentasjon møte forståelse også hos dem som er opptatt av KrFs klassiske verdisaker.

Knut Arild Hareides åpning mot venstresiden og Ap-leder Jonas Gahr Støre møter også forståelse blant kristenkonservative. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Han skjønner Hareides argumentasjon om at det er lettere for KrF å nå frem overfor partiene på venstresiden når det gjelder ruspolitikk, fordeling, barnefattigdom og bistand.

– Her har KrF ofte stått nærmere venstresiden enn høyresiden.

Les også

KrFU freder Knut Arild Hareide som partileder

Han trekker også frem at KrF tidligere har inngått friskoleforlik med Ap, samtidig som den rødgrønne regjeringen satt i posisjon i åtte år uten å fjerne kontantstøtten.

Ottosen trekker også frem partnerskapsloven der mange i Frp lenge støttet KrFs syn.

– Frp var i mange år skeptisk til partnerskapsloven, og også til ekteskapsloven som kom i 2009. Carl I. Hagen og andre i Frp var skeptiske til den. Men nå har Frp snudd helt. Også Sylvi Listhaug snudde her.

Han vil ikke spå om utfallet av prosessen i KrF som skal lede frem mot et veivalg på et ekstraordinært landsmøte 2. november.

– Dette er en komplisert debatt i et komplisert politisk landskap.

– Vil du gi noe råd?

– Nei, jeg representerer en organisasjon der vurderingene er helt forskjellige i denne saken, så jeg velger å avstå.

Les mer om

  1. Eggdonasjon
  2. Bistandspolitikk
  3. Verdidebatt
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)