SV vil sette tak på erstatning etter Jo Lunders gigantkrav
Det finnes ingen grense for hvor mye en person kan kreve i erstatning etter å ha blitt straffeforfulgt. Nå vil SV ha tak på slike utbetalinger.
– Når vi får slike svimlende erstatningskrav, krever det politisk respons. Da må Stortinget og politikere ta ansvar for å se hvilken vei dette går, sier Petter Eide i SV.
Tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder krevde sist uke over en halv milliard kroner i erstatning for blant annet tapt fremtidig inntekt etter å ha vært etterforsket av Økokrim. Lunder ble pågrepet og satt seks døgn i varetekt november 2015. Korrupsjonssiktelsen mot ham ble henlagt i fjor etter bevisets stilling.
Kravet er historisk høyt. Ifølge Statens sivilrettsforvaltning er 29 millioner høyeste beløp som noensinne er utbetalt etter en frikjennelse eller henleggelse i Norge. Kravet til Lunder er ennå ikke behandlet.
– Vi frykter det går en presedens i dette. Når en superriking leverer et krav på en halv milliard, hva skjer da neste gang? Han setter jo en standard her, som norske myndigheter ikke har råd til å henge med på, sier Eide.
– Derfor vil vi invitere Stortinget til å sette et tak for hvor store erstatninger som kan utbetales i slike saker.
SV vil be Regjeringen utrede hvordan et slik tak kan utformes og implementeres.
Frykter Økokrim vil gå etter «småfisk»
Eide mener et tak er viktig av to grunner:
- Slike høye erstatningskrav kan føre til et uuttalt press på Økokrim om ikke å gå etter «storfiskene», fordi staten ikke har råd til å betale erstatningskrav som kan komme ved en henleggelse eller frifinnelse.
- Hvis Økokrim vegrer seg mot å gå etter de største selskapene og svært rike privatpersoner, vil jakten på «småfiskene» – mindre selskaper og personer på lavere nivå – intensiveres.
– Det vil bety at jo større økonomiske muskler du har, jo mindre sjanse er det for at Økokrim ikke tør forfølge deg. Det bryter med grunnleggende rettsprinsipper, sier Eide.
– Vi skal ikke nekte folk rettmessig erstatning, men ved å sette et tak vil vi beskytte Økokrims mulighet til å forfølge store korrupsjonssaker, sier han.
Eide sier han venter en «frisk og god» debatt om forslaget når partiet tar det opp til høsten. Allerede nå møter det kraftig motbør.
– Jeg er usikker på om det er fornuftig å sette et tak. Domstolene må allerede i dag gjøre vurderinger av hva som er rett erstatningsnivå, og jeg mener vi må kunne stole på at de gjør de rette vurderingene, også når kravene er enorme, sier nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Jenny Klinge (Sp).
– SV kan lene seg tilbake
Også komitéleder Peter Christian Frølich (H) mener det er unødvendig å sette et tak på erstatninger.
– Jeg ser resonnementet til Eide, men vi har ingen tradisjon i Norge for ekstravagante erstatningssummer. Jeg tror han kan lene seg tilbake og se at systemet kommer til å fungere ganske greit. Jeg ser ikke noen grunn til at man på en populistisk måte skal rokke ved det, sier han.
Han understreker at det er retten, og ikke Lunder, som avgjør hvor mye han vil få i erstatning.
– Min spådom er at han ikke kommer til å få noe i nærheten av det han krever, sier Frølich.
Han understreker at motstanden mot å lovfeste et tak på erstatningsutbetalinger er prinsipiell, og at han ikke tar stilling til kravet til Lunder, som han betegner som «spektakulært spinnvilt».
Økokrim: Vurderer ikke faren for erstatningskrav
Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe vil ikke uttale seg om forslaget fra SV. Men hun mener Eides frykt for at Økokrim skal la «storfisken» slippe unna, er ubegrunnet.
Hun viser til at Økokrim etterforsker komplekse økonomiske straffesaker, og at det da ligger i sakenes natur at de involverte ofte er ressurssterke og har høye inntekter.
– Vår oppgave er å etterforske mistanke om alvorlig økonomisk kriminalitet Hvis vi ikke gjør det, utfører vi ikke vårt samfunnsoppdrag. Vi vurderer ikke faren for erstatningskrav når vi vurderer hvilke saker vi skal etterforske, sier hun.
