Disse innstramningsforslagene slaktes av fagmiljøene

På flere punkter arresteres Justisdepartementet av forskere eller faginstanser for det de mener er faktafeil eller feilslutninger.

Justisdepartementet hevder for eksempel at antallet som kommer på familiegjenforening blir større enn antallet asylsøkere som opprinnelig innvandrer. Påstanden har «ikke støtte i innvandringen til Norge slik vi har opplevd den til nå», svarer SSB.

Som Aftenposten har skrevet, vil Regjeringen trolig få gjennom de fleste av forslagene i Stortinget.

Men i kveld utløper fristen for å komme med høringssuttalelser til Regjeringens forslåtte innstramminger av asyl— og innvandringspolitikken.

UDI: Kan gjøre at flere søker asyl

Sent i ettermiddag kom Utlendingsdirektoratet, som jo skal forvalte innstramningene, med sine innvendinger. Blant annet mener direktoratet at flere forslag trenger flere presiseringer. De peker også på at «enkelte forslag ikke vil være i tråd med prosesskrav i nasjonalt og europeisk regelverk».

Direktoratet gjentar også UDI-direktør Frode Forfangs bekymring om at strammere familiegjenforeningsregler kan føre til atflere familier legger ut på en farlig flukt.

• HER kan du lese alle høringssvarene
  Kritikken som kommer til syne i de rundt 90 høringsuttalelsene som ulike organisasjoner, etater og enkeltpersoner har sendt inn tirsdag ettermiddag er til dels knallhard og rokker ved grunnlaget den nye politikken er bygget på.

På flere punkter arresteres Justisdepartementet av forskere eller faginstanser for faktafeil eller det ekspertene mener er feilslutninger og udokumenterte påstander:

1. Vil antallet personer som kommer på familiegjenforening bli større enn antallet som fikk asyl?

Påstand fra Justisdepartementet: Departementet skriver i sitt forslag at den store tilstrømmingen av asylsøkere og migranter gjør det nødvendig å vurdere om reglene for familieinnvandring i dag rekker for vidt:

«Dette skyldes blant annet at tilstrømmingen, som i seg selv er betydelig, gir grunnlag for en sekundærinnvandring av familiemedlemmer som kan bli enda større », heter det i høringsbrevet fra Listhaugs departement.

Statistisk sentralbyrå (SSB) svarer : I sitt høringssvar arresterer SSB Justisdepartementet for bruken av statistikk. SSB skriver at departementets forventning om at dagens store tilstrømming av asylsøkere vil gi grunnlag for en enda større sekundærtilstrømming av familiemedlemmer «ikke har støtte i innvandringen til Norge slik vi har opplevd den til nå. Per 1. januar var det totalt 138.000 flyktninger bosatt i Norge, og 50.000 familietilknyttede til disse» .

Se et lengre intervju med Sylvi Listhaug fra januar:

2. Gir fireårskravet før permanent opphold et bedre utgangspunkt for familiens integreringsprosess?

Påstand fra departementet: Om fireårskravet for permanent opphold, legger departementet til grunn at perioden gir flyktningen tilknytning til Norge, og derfor er integrert når familien kommer. «Departementet antar at dette vil kunne gi familiemedlemmene et bedre utgangspunkt for sin integreringsprosess», heter det i høringsnotatet .

Migrasjonsforskere ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO): «Dette fremstår som en spekulativ antagelse uten faglig begrunnelse» , skriver PRIO-forskerne, og påpeker at barn spiller «en svært viktig rolle i integreringsprosesser, blant annet fordi de gjennom skole og fritidsaktiviteter blir sosiale bindeledd mellom voksne med og uten innvandrerbakgrunn.»

• PRIO-professor Jørgen Carling er en internasjonal anerkjent migrasjonsforsker: — Det virker som om juristene er pushet hardt innenfor rammene av grunnloven og internasjonale forpliktelser, mens det på andre områder gjøres antagelser uten noe faglig fundament, sier han.
  Også velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus reagerer på departementets fremstilling av hvilken effekt strengere regler for familiegjenforening vil få.

«Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å anta at de foreslåtte innstrammingene vil styrke integreringen, slik departementet legger til grunn, snarere tvert imot» , skriver NOVAi sitt høringsbrev.

NOVA-forskerne mener lengre ventetid for familiegjenforening kan påføre flyktninger et høynet nivå av emosjonelt stress, som vil virke negativt inn på integreringsprosessen.

3. Kommer enslige, mindreårige asylsøkere til Norge som «ankerbarn»?

Påstand fra Justisdepartementet: Departementet skriverat dagens regler for enslige mindreårige asylsøkere kan gi incitamenter for at barn sendes av gårde på lange, farefulle reiser:

«Basert på intervjuer med enslige mindreårige asylsøkere i Storbritannia og Norge fremholdes bl.a. at ønske om økt velstand til familien og om å bruke barnet som såkalt ankerbarn kan være blant motivene», heter det . Som kildegrunnlag henvises det til en UNICEF-rapport fra 2010.

Sylvi Listhaug har også i en rekke intervjuer om forslagene, blant annet dette i Aftenposten gjentatt det såkalte ankerbarn-argumentet – altså at de unge, enslige asylsøkerne sendes i forveien til Europa for å få foreldre og søsken etter på familiegjenforening.

• LES OGSÅ: UNICEF mener Sylvi Listhaug misbruker deres rapport som bevis for at enslige, mindreårige asylsøkere er ankerbarn som sendes først for å få familien etter:FNs barnefond føler seg misbrukt av Sylvi Listhaug
  Statistisk sentralbyrå (SSB) svarer: SSB viser til at byrået tidligere har fått i oppdrag å undersøke forekomsten av familiegjenforening for enslige, mindreårige asylsøkere i Norge.

«Studien viser at svært få enslige mindreårige i løpet av perioden 1996 til 2005 hadde fått sine foreldre til Norge, i snitt fire prosent av de EMA som kom i perioden» , skriver SSB.

Også flere andre instanser, blant annet kommunenes interesseorganisasjon KS, har festet seg ved dette poenget:

«Når det gjelder den såkalte «ankerbarn-teorien» som legges til grunn for lovendringen, stiller KS seg imidlertid tvilende til hvorvidt denne bør legges til grunn, da dokumentasjonen for dette kan synes mangelfull og lite entydig», skriver KS i sitt høringssvar.

4. Rammer innstrammingene bare dem som uansett ikke har beskyttelsesgrunnlag?

Påstand fra statsråd Listhaug: «Vi fremmer disse høringsforslagene for å begrense ankomster av personer uten rett til beskyttelse» , kommenterer Sylvi Listhaug i pressemeldingen som fulgte høringsnotatet.

Migrasjonsforskere ved PRIO svarer: «Det er imidlertid ikke samsvar mellom denne uttalte målsetningen og innholdet i forslagene. En stor del av forslagene berører kun personer som har et behov for beskyttelse og dermed har fått opphold , skriver forskerne.