Hagen: - Når løy Storberget?

Medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er ikke fornøyd med Knut Storbergets forklaring på hijab-saken. De vil sende et brev og be ham gjøre bedre rede for hva som egentlig skjedde.

Carl I. Hagen og andre medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité krever klarere svar fra Storberget.

Carl I. Hagen sier at opposisjonens representanter i Kontroll— og konstitusjonskomitéen vil drøfte et utkast til et brev til Storberget, og at det er overveiende sannsynlig at man vil fremme forslag om et slikt brev i komitéen på tirsdag.

— Vi vil ta en prat om dette på mandag, for å se hvordan vi kan formulere et brev til statsråden. Det er litt vanskelig å finne innfallsvinkler, for vi er oppe i en helt ny situasjon, sier Hagen til Aftenposten.no.

- Når snakket statsråden sant?

Etter å ha fulgt dagens pressekonferanse mener Carl I. Hagen at spørsmålet ikke lenger er om Storberget har snakket usant, men når .

- En del av det alle nå er opptatt av, er hvorvidt Knut Storberget løy i dag, eller om han løy i tidsrommet 4.-6. februar, sier Hagen.

— Da forsvarte han hijab i politiet fullt ut, og ga ingen antydning om at han ikke selv hadde truffet denne beslutningen. I dag sier han at han ikke hadde konkludert endelig den 4. februar. Så enten løy han den gangen, eller så løy han i dag.

— Det har aldri skjedd før at en statsråd har skapt inntrykk av at han løy enten den ene eller den andre dagen - eller skapt inntrykk av at han egentlig skylder på sine underordnede, sier Hagen.

- Kunne blitt null bråk

Han undrer seg også over måten hijab-saken ble behandlet på etter at notatet ble offentliggjort.

- Storberget sa i dag at han ikke hadde konkludert i hijab-saken da pressemeldingen ble lagt ut. Da hadde det ikke vært noe problem for ham å trekke den tilbake, beklage og for eksempel si at noen i departementet hadde gjort en feil. Da hadde det blitt null bråk. Alle vet at man stadig lager utkast som går opp og ned for godkjennelse, sier Carl I. Hagen.

— Men i to dager sa justisministeren at han var enig i beslutningen. Det var ingenting i det Knut Storberget sa i dagene etter 4. februar som tydet på at han ikke hadde bestemt seg.


Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité behandler saker relatert til kontroll av Regjeringen og konstitusjonelle spørsmål, og foretar undersøkelser som den mener er nødvendige for Stortingets kontroll med forvaltningen. Carl I. Hagen er ett av ni medlemmer i komitéen, som ledes av hans partifelle Lodve Solholm.

— Vi kontrollerer statsrådenes embedsutøvelse, ikke alle de andre i departementet. Derfor kan vi spørre om Justisdepartementet har en akseptabel embedsutøvelse fra sin statsråd - og om dette bare er et problem i denne saken, eller om det er et vedvarende problem, sier Hagen til Aftenposten.no.

- Må gi instrukser

— Storberget er konstitusjonelt ansvarlig, selv om andre treffer avgjørelser i hans navn - etter fullmakter som statsråden ikke selv har filla peiling på. Og derfor må en statsråd sørge for at alle politiske saker med sprengstoff ikke blir behandlet av en ekspedisjonssjef uten at han vet det. Han må gi instrukser til alle i departementet om at alle saker som kan tenkes å skape interesse politisk eller i media, skal på hans bord. Der er det han selv som skal ta avgjørelsen.

- Og hvis en ekspedisjonssjef eller andre tar avgjørelser etter fullmakt - når de burde forstått at dette er en sak som kommer til å havne i VG eller Aftenposten - da ligger vedkommende tynt an, sier Hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

— For mye tåke

Tre av komitéens medlemmer må være enige før man kan be Storberget om en redegjørelse. Per Kristian Foss, som også er medlem av komitéen, vil også ta initiativ til et slikt brev. Han mener svarene Storberget ga i dag ikke var gode nok.

— Jeg synes Storberget la for mye tåke rundt denne prosessen. Jeg forlanger ikke å få vite noe mer om interne forhold i departementet, men det er jo ikke forbudt for statsråden å svare på spørsmål, selv om han skal ta det hele og fulle ansvar. Derfor synes jeg det er naturlig å gå videre med et brev i første omgang, sier Foss.

Hagen tar også tak i et ord Knut Storberget tok svært flittig i bruk under dagens pressekonferanse - "prosessen" - når han ska forklare hvilke ubesvarte spørsmål han gjerne vil ha svar på.

— Prosessen er også interessant. Hvordan kan det ha seg at et brev fra Politidirektoratet datert 10. november tar tre måneder? Er det vanlig i en sånn sak? Og hvordan kan det i etterkant være uklart hvem som har godkjent at en slik pressemelding legges ut på nettet? spør Hagen.

I en mail fra Justisdepartementet sent fredag kveld, skriver kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen følgende:

«Justisdepartementet har vært positiv til Politidirektoratets henvendelse om å åpne for tildekking av hår i tilknytning til politiuniformen. Men 4. februar var det ikke foretatt noen endelig beslutning om konkrete endringer i politiets uniformsreglement.Justisdepartementet sendte den 10. februar et oppdragsbrev til Politidirektoratet hvor en bl.a. ba direktoratet om å foreta en vurdering av hvordan tildekking av hår kunne tilpasses politiuniformen. I oppdragsbrevet ble det understreket at Politidirektoratets innstilling ville bli forelagt for andre berørte departementer før endelig beslutning skulle fattes.Endelig konklusjon i denne saken er trukket i dag.»