Politikk

Nå vil Stortinget utrede offisiell norsk imam-utdannelse

Imamer bør kunne utdannes i Norge. Asylsøkere skal kunne drive mottak. Asylbarn skal kunne få gratis korttidstilbud i barnehage. Det er blant tiltakene seks partier nå er enige om.

Høyre, Frp, Ap, Sp, Venstre og KrF er enige om en rekke tilbak for å få til bedre integrering. Foto: Onsøien, Ole Gunnar

  • Solveig Ruud

«Regjeringen bes utrede muligheten for en offisiell, norsk utdannelse av religiøse ledere fra relevante trossamfunn ...» Det er ett av en lang liste tiltak de parlamentariske lederne i regjeringspartiene, Ap og de tre sentrumspartiene KrF, Venstre og Sp nå er enige om.

— At så å si alle i Stortinget samler seg bak hovedlinjene i innstrammingspolitikken og i integreringspolitikken gir et veldig godt utgangspunkt for den jobben Sylvi Listhaug og regjeringen nå skal gå løs på. For det er store utfordringer fremover, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland til Aftenposten i forbindelse med at den nye avtalen om integrering ble lagt frem.

De seks partiene signaliserer at en imam-utdannelse skal bygges opp «etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner».

Samtidig mener partiene at imamer og andre religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, ikke bør få innvilget oppholdstillatelse. I avtalen mellom partiene signaliseres det også at kun stater som praktiserer religionsfrihet bør ha tillatelse til å støtte trossamfunn i Norge økonomisk. Saken fortsetter under videoen:

Imam-utdannelse et stridstema

Utdannelse av imamer i Norge har vært et omdiskutert tema, med delte meninger i flere partier.

Da Venstre i 2010 fremmet forslag på Stortinget om en felles nordiske imamutdannelse, påpekte partiet at det var viktig at de som skal preke i norske moskeer verdsetter demokratiske verdier, og tar opp i seg norske skikker og normer. Den gang uttrykte alle partier unntatt Frp at de støttet intensjonen i forslaget, men stemte likevel imot. I Frp har politikere tidligere tatt til orde for slik utdannelse i Norge.

Uansett hva partiene tidligere har ment, går seks partier nå altså inn for å utrede saken.

Har lagt frem en lang smørbrødliste

Etter at de seks partiene i november la frem en avtale om asyl— og flyktningpolitikken, har de i det stille sittet sammen og forhandlet seg frem til et bredt kompromiss også om integrering.

— Det er en god avtale. Også fordi Norge, i en så spesiell tid, evner å trekke sammen, sier Jonas Gahr Støre (Ap).

— Jeg tror ikke noe parlament i Europa samler et så bredt flertall om hvordan man håndterer denne typen spørsmål. Det mener jeg er en styrke for vårt land, sier han til Aftenposten.

Han beskriver avtalen som et veikart for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og legger til at Ap vil sørge for at hun følger det.

Balanse mellom plikter og rettigheter

I innledningen gjør partiene et stort poeng av at «alle» – både de som kommer –og norske myndigheter, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og arbeidslivet må bidra om man skal lykkes med integreringen.

Les også:

Les også

12 spørsmål og svar om særbehandling av flyktninger i folketrygden

Samtidig understrekes det at de som kommer «skal bli møtt med en forventning om å bidra til det norske samfunnet.» Alle de seks partiene påpeker at det er en balanse mellom plikter og rettigheter i Norge.

Bør kunne drive mottak selv

I avtalen slås det fast at Regjeringen skal «sørge for at mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket gjennom selvhushold, involvering av beboere og aktivitetstilbud.»

Dersom det er asylsøkere med helsefaglig bakgrunn på mottak, mener partiene at de skal kunne rekrutteres og brukes som medhjelpere til norsk helsepersonell.

Partiene gir også uttrykk for at man bør unngå at «aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.»

Les også:

Les også

Så ulikt møtes flyktningene i Norge, Sverige og Danmark

Mer effektiv saksbehandling

De etterlyser behovet for mer effektiv saksbehandling slik at asylsøkerne får rask avklaring på om de får oppholdet eller ikke. Partitoppene ber også Regjeringen om å kartlegge sårbare personer i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendige tiltak.

Videre ber de Regjeringen om å sikre at informasjon om den enkelte følger flyktningene gjennom ulike ledd i asyl— og flyktningkjeden slik at kommunene slipper å foreta en ny kartlegging. Dette skal skje på en måte som ivaretar hensynet til personvern.

Flere av tiltakene deseks partiene etterlyser, dreier seg om å bedre kommunikasjonen mellom kommunene og UDI før etablering av mottak.

De understreker også at Regjeringen påser at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet.

Harald Tom Nesvik (Frp) sier det har vært viktig for Fremskrittspartiet å få på plass en rekke tiltak knyttet til integrering som ikke samtidig åpner for at asyltilstrømningen til Norge skal øke, den såkalte pull-effekten. Det mener han avtalen har lykkes med.

Økt innsats for sårbare barn

I avtalen er det et eget avsnitt om barn på flukt. Regjeringen bes sørge for at de får et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse og legge til rette for at botilbudet i større grad skal differensieres ut ifra den enkeltes ressurser og behov.

Knut Arild Hareide (KrF) er fornøyd med at avtalen nå legger grunnlaget for bedre beskyttelser og et bedre omsorgstilbud for barn.

— Får vi gjennomført det som står i dette dokumentet gir det en bedre integrering.

En av de tingene man nå skal se på, er hvordan staten finansierer barnevernstiltakene til denne gruppen. Det sies at en alternativ finansieringsmåte skal vurderes bllant annet en stykkprismodell. Velger man dette betyr det at kommunene får en sum pr. barn.

Ellers får Regjeringen i oppdrag å «sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker».

Gratis barnehage for asylbarn

De parlamentariske lederne står alle seks bak tydelige signaler om at kommunene skal få dekket utgiftene de har til mottak og integrering.

- Det er overordnet mål for partiene som står bak denne avtalen, at krisen vi i dag opplever i mottaksstrukturen, ikke får forplante seg og bli en krise for kommunesektoren, skriver de.

Marit Arnstad (Sp) sier hun er glad for at avtalen dekker så bredt som den gjør. Og trekker frem kommunenes rolle som spesielt viktig for dem.

— Jobben som skal gjøres, den skal gjøres i kommunene. At Staten erkjenner sitt ansvar også økonomisk for at kommunene skal klare å gjøre en god integreringsjobb har vært en viktig side i forhandlingene for vår del.

Alle partiene er også enige om å legge til rette for «at kommune kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold.» Regjeringen får beskjed om å legge frem konkret forslag om dette i den varslede integreringsmeldingen.

Trine Skei Grande (V) trekker frem dette som et av de viktigste sakene for Venstre.

— For oss har det viktigste vært å løfte barna. Jeg syns denne avtalen gir en bra integreringspolitikk. Som sagt så tror jeg det er Europas beste. Vi kommer til å få se resultater av det både på fokuset på språk, arbeid og på ungdommer som får en god start.

Les også:

Les også

Sandberg: – Frp har lite å hente på et bredt forlik

Bosettingsplikt nevnes ikke

Det er delte meninger om hvorvidt kommunene skal tvinges til å bosette et bestemt antall flyktninger. Bosettingsplikt nevnes ikke i avtalen, men partiene ønsker incentivordninger for å få kommunene til å bosette flere.

Les også:

Les også

De Grønne vurderer flyktningtvang mot kommunene

Partiene sier de ønsker en ny avtale om bosetting mellom kommunene og KS.

— Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet, sies det.

Ellers tar de seks partiene til orde for «mer systematisk bruk av selvbosetting».

Avtalen inneholder en rekke forslag for bedre norskopplæringen. Lærerstudenter ønskes som lærere. Det samme gjør pensjonerte lærere. Partiene peker også på en rekke andre tiltak som raskere enn i dag skal bidra til å kvalifisere flyktninger til jobb og utdannelse.

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Erna Solberg mener Frp «overdriver» i innvandringspolitikken

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Slik forsvarer Venstre-lederen støtten til Human Rights Service

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Hadia Tajik med overraskende skryt av Frp-statsråd

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Listhaug premierer kommuner som lykkes med integrering

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Høyre frykter Aps nye asylpolitikk kan føre til økt innvandring

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Frp vil pålegge alle kvoteflyktninger botrening