Politikk

Så mye mer enn vanlige folk mener stortingsflertallet de fortjener om de blir arbeidsløse

Eks-politikere som ikke får seg ny jobb vil med de nye reglene kunne få utbetalt over to millioner kroner i etterlønn og dagpenger over fire år.

Inkludert etterlønn (i opptil to år) og dagpenger (i ytterligere to år) kan stortingsrepresentanter få 2,1 millioner kroner uten å jobbe. «Vanlige» arbeidstakere som mister jobben har kun rett på dagpenger, og de vil aldri kunne få mer enn 694.000 kroner over to år. Foto: Olav Olsen/Henning Carr Ekroll (grafikk)

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

Et flertall på Stortinget stemte mandag for at eks-stortingsrepresentanter kan få inntil 24 måneders etterlønn om de ikke får seg ny jobb. Det er ett år lengre enn dagens ordning.

Arbeidsløs reagerer sterkt

Arbeidsløse Tina Fjell (48) fra Bergen reagerer sterkt på det ekstra året med etterlønn som stortingsrepresentantene nå har vedtatt for seg selv.

– Personlig synes jeg ikke stortingsrepresentanter skal ha andre regler enn andre når det gjelder etterlønn og pensjon, sier Fjell.

– Noen påstår at de må ha andre betingelser som en slags gulrot for å gjøre den jobben de gjør, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være slik. De får jo en god lønn, sier Fjell.

  • Tirsdag angret de: Partiene som stemte for ekstra etterlønn på Stortinget, snur

Tina Fjell (48) fra Bergen mistet jobben for to år siden. Ved nyttår går retten til dagpenger ut, og hun tvinges over på sosialhjelp. Foto: Rune Sævig, BT

Hun mistet jobben som telecom-ingeniør utleid til et oljeselskap for to år siden, og hun har ikke greid å skaffe seg ny jobb på grunn av nedturen i oljebransjen.

Ved nyttår mister hun retten til dagpenger – som varer i maksimalt to år – og tvinges over på sosialkontoret.

Hvor mye hun vil ha å leve av når de siste dagpengene er utbetalt 2. januar, er uvisst.

Store forskjeller i reglene:

Dette er forskjellene på betingelsene til en stortingsrepresentant og en vanlig arbeidstager som Tina Fjell når de mister jobben:

1. Full lønn i tre måneder:

Tidligere stortingsrepresentanter får full godtgjørelse de første tre månedene etter at de slutter. Med dagens årslønn på 900.000 kroner, utgjør dette 225.000 kroner på tre måneder.

Vanlige arbeidstagere har ikke krav på noen slik ordning. Da Tina Fjell ble sagt opp i november 2014, fikk hun én måneds lønn uten arbeidsplikt.

2. Etterlønn i inntil to år:

Den nye ordningen gir stortingsrepresentanter mulighet for en etterlønn i inntil 24 måneder etter de tre månedene med full godtgjørelse.

Vanlige arbeidstagere som Tina Fjell må over på dagpenger med en gang.

3. Etterlønnen avkortes ikke:

Stortingsrepresentanter på etterlønn får 2/3 av sin opprinnelige lønn – det vil si 600.000 kroner i året. De slipper altså avkortingen av inntekt mot grunnbeløpet i Folketrygden (G) som vanlige dagpengemottagere opplever.

Selv om Tina Fjell hadde en god lønn før hun ble arbeidsløs, er det ikke mulig å få utbetalt mer enn den maksimale dagpengesatsen på 347.000 kroner i året, som tilsvarer 62,4 prosent av 6 G.

4. Kan få støtte i tilsammen fire år:

Etter tre måneder med full godtgjørelse og to år med etterlønn, har arbeidsløse eks-stortingsrepresentanter mulighet til å motta dagpenger i 24 måneder på lik linje med andre arbeidsløse.

Over fire år blir dermed det maksimale støttebeløpet (godtgjørelse + etterlønn + dagpenger) på 2,1 millioner kroner.

Vanlige arbeidstagere mottar maksimalt 694.000 kroner tilsammen over 24 måneder i dagpenger.

– En snever unntaksregel

Høyre, SV og MDG stemte mot den nye etterlønnsordningen mandag, mens resten av partiene stemte for.

– Dette er en hån mot de arbeidsledige, sa Arve Kambe (H), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, ifølge TV2.

– Det er helt uakseptabelt at stortingsrepresentanter skal få to år med 2/3 lønn før man blir overført på dagpenger, mener han.

12 representanter fikk maksimal støtte

Ni måneder etter forrige stortingsvalg i 2013 hadde 20 eks-representanter fortsatt behov for etterlønn.

12 av dem mottok etterlønn i hele 12-månedersperioden, altså frem til nyttårsaften i 2014.

Både Frp og Ap tilhørte flertallet

Ap-leder Jonas Gahr Støre understreker tirsdag at han mener det han har vært med å vedta bare skal være en snever unntaksregel som brukes i spesielle tilfeller.

– Jeg kan se tilfeller av representanter som kommer fra en spesialisert yrkesfunksjon, er inne tre-fire perioder, går ut i 60-årene, at det kan være vanskelig for han eller hun, sa partilederen på spørsmål fra VG.

Tenkte seg om - og snudde

Men etter alle reaksjonene på saken tok l Støre en ny runde for å forsikre seg om at vedtaket ikke vil fungere som en generell utvidelse av ordningen.

– Det gikk for fort i svingene, vedgår Støre tirsdag ettermiddag etter at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i et ekstraordinært møte snudde i saken.

Les mer om

  1. Stortinget
  2. Stortingsvalg
  3. Lønn
  4. Politikk