SV vil flytte makt fra regjering til Stortinget om nye oljefelt

SV mener det er stor fare for at nye prosjekter kun er lønnsomme for oljeselskapene.

Uenighet om olje- og klimapolitikken var en av årsakene til at SV for en uke siden brøt ut av sonderingene i Hurdal om en ny rødgrønn regjering.

Nå fremmer SV et nytt klimaforslag. Det blir første test på hvor langt Ap og Sp står fra SV i spørsmål om videre utbygging av olje- og gassfelt.

– Vi mener det er grunn til å senke grensen ytterligere på grunn av oljeskattepakken flertallet på Stortinget vedtok i fjor sommer. Den fører til kraftig økning i antallet investeringer, sier Lars Haltbrekken.

Han viser til at de fossile ressursene vil bli mindre lønnsomme når verden skal innfri Parisavtalen, redusere klimagassutslippene og frigjøre seg fra fossil energi.

– De siste fire årene har Stortinget kun behandlet to oljefelt: Johan Sverdrup og Johan Castberg. Da er det god grunn til å ha diskusjon i Stortinget om flere av de olje- og gassprosjektene som planlegges på norsk sokkel fremover.

– Av de felt og investeringer som planlegges under oljeskattepakken – 58 stykker- vil med dagens regime kun fire av disse bli behandlet i Stortinget, sier han.

Med en grense på fem milliarder kroner vil 27 av prosjektene komme til behandling på Løvebakken.

– Det er en stor fare for å sette i gang prosjekter som er lønnsomme for oljeselskapene, men som er ulønnsomme for det norske fellesskapet, sier Haltbrekken.

– Høyere aktivitet gir mer inntekt

Direktør Anniken Hauglie i Norsk olje & gass sier at skattepakken var avgjørende for å opprettholde aktiviteten i næringen.

– Analyser viser at selskaper som ble hjulpet av skattepakken også er involvert i en rekke grønne initiativer i Norge og i utlandet. Offshore vindkraft blir blant annet trukket frem som et område med god aktivitet i 2020 og 2021, skriver hun i en e-post.

Ifølge Hauglie er beregningene SV viser til statiske. Hun mener de ikke tar hensyn til det som var formålet med skattepakken: å opprettholde aktivitetsnivået i næringen.

– Et høyere aktivitetsnivå gir også ekstra skatteinntekter til staten, skriver Hauglie.

Hun er «enig med Haltbrekken i at samfunnsøkonomisk lønnsomhet bør være et styrende prinsipp for investeringer på norsk sokkel.»

– Målet er færre utbygginger

– Hva blir konsekvensen av å senke taket?

– Vi får en langt grundigere behandling av flere prosjekt. Stortinget vil få muligheten til å gå inn i hvert enkelt prosjekt og vurdere lønnsomheten og klimasiden av prosjektene. Flere av disse prosjektene vil føre til ganske store utslipp, sier Haltbrekken.

–Betyr det at færre felt vil bli utbygd?

– Vårt mål er det. Vi ønsker å begrense aktiviteten.

– Forventer du støtte fra Ap og Sp?

– Vi håper å få tilslutning. Slik kan vi få en grundigere behandling av konsekvensene for klima, offshore vindkraft og den økonomiske risikoen, sier Haltbrekken.

Ap tause under forhandlingene

Aps klimatalsperson Espen Barth Eide viser til at partiet forhandler i Hurdal. Han vil først svare på spørsmål når plattformen til en ny regjering er klar.

Miljøbevegelsen er i likhet med SV kritisk til dagens ordning.

– Oljeinteresser kræsjer stadig oftere med statens interesser og klimapolitikken. Da må det være Stortinget som godkjenner eller avslår planer for utbygging og drift av nye oljeprosjekter, sier Karoline Andaur. Hun er generalsekretær i Verdens naturfond.

Hun krever «slutt på at milliardinvesteringer skjer utenfor demokratisk kontroll.»

Norske myndigheter har siden 2014 godkjent 22 olje- og gassprosjekter til en total verdi av 146,7 milliarder kroner uten at sakene er behandlet i Stortinget.

Det er mer enn 20 år siden at Stortinget bestemte seg for å forenkle behandlingen.

I 2012 ble grensen hevet til 20 milliarder. Begrunnelsen var at det «de siste årene har det vært en betydelig kostnadsøkning i petroleumssektoren.»