Politikk

Høyre vil innføre fraværsgrense også i ungdomsskolen

Innføring av fraværsgrense i videregående skole i 2016 sendte elevene ut i gatene for å demonstrere, men fikk fraværet ned. Nå vil Høyre gjenta oppskriften i ungdomsskolen.

Høyre vil gjennomføre en ungdomsskolereform, øke trykket på læring og pålegge skolene mer tilpasset undervisning. Henrik Asheim er nestleder i Høyres programkomité, Mathilde Tybring-Gjedde er Høyres skolepolitiske talsperson. Foto: Karen Gjetrang

  • Robert Gjerde

Det er et av forslagene fra Høyres programkomité til ny skolepolitikk for Høyre i neste periode.

Komiteen tar til orde for en ungdomsskolereform som skal gi økt læring gjennom å endre fagsammensettingen og innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene, slik det er med språkfag i dag.

Velgerundersøkelser fra de to siste stortingsvalgene – 2013 og 2017 – viser at velgerne mener Høyre har den beste skolepolitikken og at skole er blant de viktigste sakene når velgerne står i valglokalet.

I valgundersøkelsen har forskerne spurt velgerne om hvilke partier de mente hadde best politikk på ti sentrale saksområder, skole inkludert.

Strategene i Høyres Hus mener fortsatt sakseierskap til skole kan være avgjørende for at Erna Solberg får en tredje periode som statsminister.

Høyre har hatt kunnskapsministeren i Solberg-regjeringen fra 2013 til januar i år.

Henrik Asheim, nestleder i programkomiteen og forsknings- og høyere utdanningsminister, men også tidligere kunnskapsminister (september-november 2017), sier Høyre har fått gjennomført mye bra høyrepolitikk i skolen disse årene.

Asheim: – Vi har gjort feil

– Men vi har gjort noen feil også. Vi har glemt ungdomsskolen litt. Det har vært et blindspor i hele skoledebatten. Det har handlet om fraværsgrense i videregående, tidlig innsats og mye annet, men ikke om ungdomsskolen.

Asheim vil tenke nytt om hvordan elevenes tas imot i ungdomsskolen.

– De kommer inn som barn, 12–13-åringer, og går ut som unge voksne. De går gjennom store livsforandringer. Overgangen til ungdomsskolen er stor for mange. Vi ser at skolen mislykkes i å engasjere og motivere alle elever.

Han vil løse utfordringen med to hovedkrav:

  • Strengere krav til elevene, blant annet om oppmøte.
  • Skolene må tilpasse undervisningen bedre til elevenes behov

– Mestring henger tett sammen med læring. Vi må stille høye forventninger og krav til alle elever og ikke tillate at elever bli hengende etter i fag, sier han.

Høyest fravær i ungdomsskolen

Skolepolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, mener det er avgjørende å få ned fraværet og vil innføre en fraværsgrense.

I videregående skole kom fraværsgrensen på plass i 2016: Elever som har udokumentert fravær på mer enn 10 prosent i et fag, får ikke karakter i faget og dermed heller ikke vitnemål.

Fraværsgrensen førte til store protester. Men to forskningsrapporter slår fast at den har redusert fraværet betydelig for alle elevgrupper.

Det var lenge ingen nasjonal oversikt over fraværet i ungdomsskolen, helt til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (2018) i 2018 besluttet at Utdanningsdirektoratet skulle lage det, for 10.-klassingene.

Ifølge tall for 2018–2019 har 14 prosent av elevene på 10. trinn mer enn 15 dagers fravær.

– Det er mye høyere fravær i ungdomsskolen enn i videregående, tre dager mer pr. elev. 9000 tiendeklassinger er borte fra skolen i mer enn to uker. Det er svært mye. Vi vil derfor ha en 10-prosentgrense også i ungdomsskolen, sier Tybring-Gjedde.

– Men vil en fraværsgrense i ungdomsskolen få noen konsekvenser for elevene så lenge elevene har rett til videregående opplæring?

– Det er både en rett og en plikt for elevene til videregående opplæring, så vi kan så klart ikke kaste ut folk. Det vi ønsker er at en slik grense skal utløse en plikt for skolen til å handle. Men da må fraværet føres systematisk. På mange skoler gjøres ikke det i dag, sier Asheim.

Mathilde Tybring-Gjedde og Henrik Asheim Foto: Karen Gjetrang

Tybring-Gjedde sier at noen skoler har gode rutiner og «slår alarm» når en elev er borte én dag uten noen begrunnelse, men at dette varierer sterkt.

Tybring-Gjedde sier Høyre vil at alle kommuner skal:

  • Ha felles og konkrete retningslinjer for forebygging og tiltak for elever med høyt skolefravær som alle skoler må følge.
  • Ha en oppdatert fraværsprotokoll hvor foresatte automatisk får beskjed, digitalt eller på mobil, ved alt fravær for sine barn.

Mange elever har protestert mot fraværsgrensen og hevdet at den går utover de svakeste elevene. Legeforeningen har vært skeptisk fordi ordningen påfører fastlegene ekstraarbeid med å skrive ut legeerklæringer for enkle plager som f. eks. influensa og omgangssyke.

Et forslag om fraværsgrense også for ungdomsskolen fikk ikke gehør på Høyres landsmøte i 2019.

Les også

Allerede før skolestart hadde jentene et forsprang. Flere jenter enn gutter kunne lese og skrive ord før de begynte på skolen.

– For mye A4-undervisning i norsk og matte

Høyre vil også stille strengere krav til skolene om å tilpasse seg elevenes behov.

– For mange elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Mange får et fall i motivasjon og læringsglede, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener alle barn kan lære seg å lese og skrive bare undervisningen er variert nok og godt nok tilpasset.

– Det har vært en A4-tilnærming til hvordan man underviser i norsk, matte og engelsk. Vi har hatt for lave ambisjoner for elever som ikke har lykkes. Her er det mye å hente ved «å gå ut av klasserommet» og lære på andre arenaer. Mange skoler er flinke til å variere undervisningen, men vi mangler en systematisk tilnærming.

Høyre vil også at alle elever skal velge et yrkesfaglig valgfag, på lik linje med språkfag.

– Det vil vi gjøre for å variere undervisningen og gi elevene innblikk i andre studieretninger enn de tradisjonelle.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Utdanningsdirektoratet
  3. Henrik Asheim

Relevante artikler

  1. SID

    Fraværsgrense i ungdomsskolen straffer elevene

  2. SID

    Strengere fraværskrav er akkurat det ungdomsskoleelevene trenger

  3. SID

    Høyres forslag vil bidra til en vanskeligere skolehverdag

  4. DEBATT

    Grunnleggende ferdigheter blir ikke vektlagt nok i Oslo-skolen

  5. KULTUR

    Nesten ingen lærere kan faget de nå må lære bort

  6. NORGE

    Camilla Stoltenberg om kjønnsforskjeller i skolen: – Regjeringens tiltak er ikke tilstrekkelige