Politikk

Mindretallet vinner, og flertallet taper når regjeringen vil slå sammen to frikortordninger

Neste år blir det trolig én frikortordning for alle egenandeler i helsevesenet. Den vil omfatte egenandeler hos alt fra lege og psykolog til fysioterapeut og klimareiser.

Én frikortordning slår ulikt ut for ulike grupper. Lise Åserud, NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist

​​​​​​Det finnes i dag to frikortordninger for helseutgifter i Norge.

Egenandelene man betaler hos fastlege, legevakt og psykolog, hører inn under tak 1. Egenandelene man betaler hos blant annet fysioterapeut og for rehabilitering, hører inn under tak 2.

Når egenandelene overstiger et fastsatt tak i løpet av et kalenderår, får man frikort og gratis time. Frikort i den ene ordningen kan ikke brukes i den andre.

Regjeringen vil nå slå disse to ordningene sammen til én.

  • Les også: Jeg har sneket i køen og aldri betalt en øre hos tannlegen.

Mindretallet vinner mer enn flertallet taper

Alt tyder på at forslaget kommer i neste års statsbudsjett. Midt under koronapandemien har regjeringen sendt et forslag på høring. Kort oppsummert vil omleggingen slå ut slik:

  • Drøyt én millioner vil tape på omleggingen, mens cirka 450.000 vil få en gevinst.
  • Vinnerne vil være brukerne som i dag har begge frikort eller egenandeler i begge ordningene.
  • Taperne vil være dem som primært kun har ett frikort i dag.
  • Vinnerne vil kunne få en større beløpsmessig gevinst enn det taperne får i økte utgifter.

– De som utløser frikort i begge egenandelsordningene, kommer best ut. Det er også de som har de største utgiftene, og som har størst behov for ett tak, sier Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Hun legger imidlertid til at FFO ennå ikke har sendt inn noe høringssvar og ikke tatt endelig stilling til omleggingen. Hun understreker at det blir viktig hvor høyt taket settes i statsbudsjettet.

– Det er uvisst og et usikkerhetsmoment, sier hun.

Kan bli strid om hvor taket skal ligge

I dag må egenandelene overstige henholdsvis 2460 kroner (tak 1) og 2176 (tak 2) før man får frikort og gratis legetime. Hvor høyt det nye ene taket skal være, har ikke regjeringen tatt stilling til.

Men regjeringen har i høringsnotatet vist konsekvensene av en såkalt provenynøytral omlegging, dvs. en omlegging som koster det samme som i dag for staten: et tak på 2900 kroner (2020-tall).

Med et slikt tak anslår regjeringen at ca. 1,3 millioner vil få frikort neste år. Samtidig skriver regjeringen at nivået på taket er et budsjettspørsmål. Hvor høyt taket skal settes, blir det trolig politisk strid om.

Opposisjonen stiller seg avventende

SVs helsepolitiske talsperson, Nicholas Wilkinson, støtter sammenslåingen av takene. Han er glad for at de som har behov for tjenester som nå hører inn under begge ordningene, får lavere utgifter.

– Men jeg er bekymret for dem som må betale mer, sier han.

Han mener taket må settes lavere enn det regjeringen har regnet på i høringsforslaget.

Frp støtter også prinsippet om ett tak og tror det vil hjelpe dem med sammensatte og høye utgifter.

– Jeg håper regjeringen ser på de totale utgiftene. Det er en del utstyr og medisiner som mange med sammensatte behov, må betale utenom egenandelstakene, sier Åshild Bruun-Gundersen, Frps helsepolitiske talsperson.

Hun oppfordrer pasientorganisasjonene til å melde fra om slikt i høringsrunden.

– Mange har utgifter det nesten er umulig å bære, sier hun og understreker at Frp er opptatt av at det nye egenandelstaket skal være lavt.

Sp signaliserer støtte, Ap venter

Sps helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe antyder støtte fra Sp. Hun tror forslaget vil gagne dem med størst behov for helsehjelp og de største brukerne av helsetjenester, mens de med mindre behov i praksis får et høyere egenandelstak.

– Det mener jeg er riktig, sier hun i en SMS.

Ap har så langt ikke tatt stilling til endringen. Partiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol sier partiet vil se regjeringens konkrete forslag før partiet konkluderer. Hun legger imidlertid til at Ap ønsker å holde egenandelene på et lavest mulig nivå.

Begrunner det med forenkling og rettferdighet

Regjeringens begrunnelse for å legge om dagens system er at det oppleves forvirrende. Regjeringen mener en ordning vil innebære en forenkling for dem som mottar helsetjenester som omfattes av begge takene.

«Ved å slå sammen egenandelstakene blir de totale kostnadene sett under ett, uavhengig av hvilken tjeneste brukerne har behov for. Dette vil gi en mer rettferdig ordning for brukerne som mottar tjenester innenfor begge ordningene», skriver Helse- og omsorgsdepartementet i høringsnotatet.

Høringsfristen er 22. mai.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Legeforeningen
  2. Fysioterapi
  3. Helse- og omsorgsdepartementet
  4. Sykehus
  5. Rehabilitering
  6. Fastlegene

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen vil innføre moms for alternativ behandling

  2. ØKONOMI

    NHO vil gjøre fem endringer i kompensasjonsordningen

  3. POLITIKK

    Vil dekke en andel av faste utgifter for bedrifter: – Nå handler det om bedrifter som trenger cash

  4. ØKONOMI

    Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet

  5. POLITIKK

    Regjeringen skuffer Frp: Utsetter viktig Frp-seier

  6. POLITIKK

    Regjeringen med korona-krisefond på 100 milliarder kroner til norsk næringsliv