Politikk

Rapport: EØS-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge

Mange i norsk europapolitikk vil få vann på mølla av sluttrapporten fra utvalget som har evaluert Norges erfaringer med avtalen.

Norges lovgivende forsamling, Stortinget, har lite den skulle ha sagt når vi passivt innfører regler utformet og bestemt i Brussel. Totalt har Norge innført godt over 8000 EU-regler siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Det økende demokratiske underskuddet styrker argumentene for fullt norsk medlemskap, men gir samtidig sterkere skyts til partiene SV og Sp, som vil si opp hele EØS-avtalen.

Nasjonalt selvstyre var ett av de tyngste argumentene mot norsk medlemskap i EU i 1994. Tanken om at nordmenn ikke skulle styres av andres lover, sto sterkt. For første gang siden folkeflertallet sa nei til EU i 1994, er nå Norges samlede forhold til EU de siste tyve årene evaluert.

Etter det Aftenposten kjenner til er én av hovedkonklusjonene i Europautredningens sluttrapport at Norge er blitt svært tett integrert i EU gjennom en passiv overtagelse av regler utformet i Brussel, hvor norske politikere glimrer med sitt fravær.

Økende demokratisk underskudd

Ifølge Aftenpostens kilder konkluderer utvalget med at de store demokratiske problemene som fester ved EØS, har økt betydelig etter at avtalen ble inngått i 1992.

Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet har Norge forpliktet seg til å overta all ny politikk, lover og regler som kommer fra Brussel innenfor mange områder.

Importmonopolet for vin og brennevin er opphevet i strid med norske ønsker. Forbudet mot rusbrus i butikkene er nullet ut og hjemfallsreglene for vannkraft ble vi tvunget til å endre. Listen over enkeltsaker er blitt lang.

8000 regler innført

Europautredningen, som ledes av professor Fredrik Sejersted, legger ifølge Aftenpostens kilder vekt på følgende utviklingstrekk:

Omfanget av norsk EU-tilpasning har vokst kraftig. Totalt har Norge innført godt over 8000 EU-regler, og unionen har dermed i stor grad påvirket hvordan det norske samfunnet har utviklet seg siden 1994. Det har forsterket de demokratiske problemene ved Norges særegne tilknytning til unionen.

Norske politikere er ikke representert i de beslutningsprosessene som får direkte betydning for Norge. Utvalget skal konkludere med at norske politikere i hovedsak gjør – og kan gjøre – svært lite for å påvirke EU. Norge bedriver informasjonsinnhenting og lite annet, sier en kilde. Fordi Norge ikke er med i EU har man ikke stemmerett eller mulighet til å påvirke dagsordenen i EU.

I praksis har Norge ingen mulighet til å kontrollere og ansvarliggjøre EU-organer som fatter vedtak som blir bindende for Norge. Siden norske myndigheter ikke deltar i beslutningsprosessene i Brussel, kan de heller ikke stilles til ansvar for EU-politikk som blir gjeldende i Norge.

Det har vært lite debatt om EØS og Norges tilknytning til EU, til tross for at dette har stor betydning for den norske samfunnsutviklingen. Årsaken er at Norge ikke deltar i beslutningsprosessen og at de største partiene i norsk politikk har sett seg tjent med å tone ned den konfliktfylte EU-saken.

Før jul sa Aps partisekretær Raymond Johansen at det er «ganske sensasjonelt at vi på de 18 årene som har gått siden EØS-avtalen ble inngått, ikke har hatt en skikkelig offentlig debatt om EØS».

Etter det Aftenposten forstår konkluderer ikke Europautvalget utelukkende negativt om demokratiutviklingen.

Gjennom EØS-avtalen har Norge innført lover og regler som har styrket norske borgeres og bedrifters rettigheter. Hvis de mener at disse reglene brytes – for eksempel av norske myndigheter – kan de klage dette inn for domstolen. Utvalget skal også dokumentere at Norge er blant de landene i Europa som er flinkest i klassen til lojalt å innføre EUs regelverk.

Selv om Norge i praksis ikke har noen mulighet til å påvirke nye EU-lover, kan man i siste instans reservere seg mot nye regler (vetoretten). Norske myndigheter har ansett dette som et så drastisk virkemiddel at det aldri er blitt brukt. Regjeringen varslet i fjor at et slikt veto kan bli aktuelt i forbindelse med gjennomføringen av EUs tredje postdirektiv.

Tre av ti vil si opp avtalen

Nøyaktig halve folket vil enten ha EU-medlemskap eller en fortsatt EØS-avtale. Men tre av ti nordmenn vil bytte ut avtalen med en handelsavtale.

Debatten om EU-medlemskap er lagt på is. Bare 12 prosent av det norske folk vil nå ha landet inn i EU, viser en måling som Respons har gjennomført for Aftenposten. 38 prosent vil videreføre EØS-avtalen.

Tilsammen er det dermed 50 prosent som enten vil ha medlemskap eller fortsatt tilknytning til EU gjennom EØS. 29 prosent foretrekker en tosidig handelsavtale mellom Norge og EU, mens hver femte spurte er usikker.

Bakgrunnstallene viser som ventet store variasjoner etter partifarge. Blant tilhengerne av Sp, KrF og Fremskrittspartiet er det nå en overvekt av de spurte som vil bytte ut EØS med en handelsavtale. Sterkest er EØS-støtten blant Høyre— og Ap-velgere. Men bare 18 prosent av ja-partiet Høyres velgere, og 11 prosent av Aps, ønsker nå medlemskap i EU. Størst er ja-prosenten nå i Venstre, med 25 prosent.

Målingen omfatter også to spørsmål om hva EØS-avtalen betyr for norsk næringsliv, og for landet som helhet. Nesten syv av ti opplever avtalen som enten svært eller ganske viktig for næringslivet. Et stort flertall mener også at EØS er viktig for Norge totalt sett.

Motstanderne av norsk EU-medlemskap har i alle vært delt i synet på EØS-avtalen. Organisasjonen Nei til EU vil også ut av EØS. Men i målingen fra Respons er det 44 prosent av medlemskapsmotstanderne som vil beholde EØS-avtalen. 37 prosent av nei-folket vil bytte den ut med en handelsavtale.

8000 lover ­­– 55 unntak

Norge har ingen mulighet til å påvirke EUs politikk. Regjeringens aktive Europapolitikk er kun informasjonsinnhenting, ifølge Aftenpostens kilder.

For å bøte på det demokratiske underskuddet jobber Regjeringen aktivt med å fremme norske interesser i Brussel. Etter det Aftenposten erfarer konkluderer Europautredningen med at Norge ikke har noen reell mulighet til å påvirke EU.

En betydelig del av Regjeringens tid og ressurser går med til å kjempe for unntak fra EU-lover som strider mot norske interesser. De siste årene har norske statsråder valfartet til Brussel for å få unntak fra en rekke kontroversielle saker slik som bankinnskuddsdirektivet som vil innebære at Norge må halvere garantien for innskudd, og alkoholreklame på TV.

I en forskningsrapport som Liechtenstein-instituttet har utarbeidet for Europautredningen, kommer det frem at det knapt er mulig å få slike unntak. Fra EØS-avtalen ble inngått i 1992 og frem til i dag har Norge kun fått 55 unntak fra de over 8000 lovene som er vedtatt. Tekniske tilpasninger

De fleste særordningene fikk Norge da avtalen ble fremforhandlet. Ifølge Liechtenstein-forskerne har det siden stort sett vært snakk om tekniske tilpasninger – ikke reelle unntak.

Aftenposten har tidligere dokumentert at Norge de siste årene kun har klart å fremforhandle ett eneste unntak i en stor og viktig sak: I tunneldirektivet fikk Norge lov til å bruke andre sikkerhetstiltak enn nødutganger.

Hovedprinsippet i EØS-avtalen er at regelverket skal gjennomføres og praktiseres på samme måte i hele EØS-området for å sikre like konkurransevilkår. Unntak fra reglene strider med dette prinsippet.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KULTUR
    Publisert:

    Karpe-medlemmet ble sjokkert da han så hvilke ytringer folk blir dømt for. Nå ønsker han endring.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5