Høyre-profil vil ha strengere innvandringspolitikk etter koronakrisen
Stortingsrepresentant Stefan Heggelund mener trangere budsjetter vil gjøre det nødvendig å stramme til innvandringspolitikken og kutte i den statlige forvaltningen.
– Jeg mener vi skal gå til valg på en strammere innvandringspolitikk enn vi har i dag.
Det sier stortingsrepresentant Stefan Heggelund til Aftenposten.
I Høyre går debatten om hvilken politikk partiet skal gå til valg på i 2021. Det var ventet strammere budsjetter de neste årene allerede før koronapandemien traff Norge.
Programkomiteens leder, Linda Hofstad Helleland, sa nylig til Aftenposten at Høyre ikke vil ha rom til å «strø om seg med store skatteletter eller større offentlige utgifter» i det nye programmet.
Heggelund, som representerer Oslo Høyre på Stortinget, mener partiet må ta flere grep som følge av dette.
– Vi må gå til valg med konkrete forslag om å bruke mindre penger slik at vi kan bevare velferdsstaten for fremtidens generasjoner. Koronaen har tydeliggjort dette i n-te potens.
Derfor vil han blant annet stramme inn Høyres innvandringspolitikk:
– Integreringstiltak, som bosetting og så videre, koster mye penger. I fjor brukte vi over 9 milliarder kroner på integreringstiltak for flyktninger og familieinnvandrere. Til sammen var integreringsbudsjettet på over 11 milliarder kroner. Så kan man spørre seg om hvor godt man lykkes.
Høyres programkomité-leder: Nå må Høyre sette arbeidsplasser foran miljøet
Vil kutte antall kvoteflyktninger
Heggelund viser til at i perioden 2014–2018 var det fem europeiske land som tok imot flere asylsøkere og kvoteflyktninger enn Norge pr. innbygger. Utvider man perioden til 2009–2018, er det bare to land.
– Det er ingen grunn til at vi skal ligge på topp tre eller topp seks på den listen, med de utfordringene vi fortsatt har.
Heggelund foreslår to grep: å stramme inn reglene for familieinnvandring og å kutte antall kvoteflyktninger. Han viser til at rundt 5000 fikk asyl i Norge i fjor, mens det kom 11.700 familieinnvandrere.
– Det er for få land som bidrar for kvoteflyktninger. Jeg mener vi kan betale andre land over bistandsbudsjettet for å ta imot kvoteflyktninger, og i tillegg gi den enkelte flyktningen penger. Da hjelper vi flere flyktninger, og vi hjelper FN, samtidig som vi belaster budsjettet mindre.
I år skal Norge ta imot 3000 kvoteflyktninger, samme antall som i fjor. Heggelund vil tilbake til 2013-nivå, det vil si ca. 1000.
Vil kvesse ostehøvelen
Heggelund mener partiet også må kvesse ostehøvelen som Ap-leder Jonas Gahr Støre vil begrave. Det er snakk om avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen). Reformen som regjeringen innførte i 2015, kutter årlig 0,5–0,8 prosent i driftsbudsjettene til statlige virksomheter. Heggelund vil øke satsen til 1,2.
– Det er helt utenkelig at Støre eller noen andre vil få budsjettene til å gå opp uten ABE-reformen. Det er derfor også Ap budsjetterer med den i sine alternative budsjetter, selv om de sier de er mot den.
– Vi har en årlig innsparing på ca. 1,7 milliarder kroner på grunn av ABE-reformen. Offentlig sektor må fremdeles effektiviseres, og vi må gjøre mer. Derfor mener jeg vi bør doble ABE-reformen. Og har vi en tidsbegrensning på reformen til 2030, vet ledere i offentlig forvaltning hva de har å planlegge etter.
– I tillegg mener jeg at regjeringen må kunne vise til hva som effektiviseres, slik at man ser de konkrete effektiviseringsresultatene fra de ulike etatene, legger han til.
– Kritikere av reformen mener regjeringen skyver ansvaret for å gjøre politiske prioriteringer over på de statlige virksomhetene, fremfor å gjøre det selv. Hva sier du til det?
– Jeg ser den, men mener det ikke er en kritikk av ABE-reformen. Etater og direktorater har ansvar for å drive så effektivt som mulig. Når jeg sier at jeg ser poenget, er det fordi jeg er enig i at politikere også må komme med konkrete kuttforslag.
