Politikk

En ny bistandsminister-post kan være lokkemiddel for KrF

Hvor mange statsråder skal dele på makten i Utenriksdepartementet? Det kan bli avgjort i samtalene mellom de borgerlige partiene. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Når Regjeringen nå jakter på en ny utenriksminister, åpner det også opp spørsmålet om hvordan Utenriksdepartementet skal organiseres.

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

På pressekonferansen der utenriksminister Børge Brende varslet sin avgang om en måned, bekreftet statsminister Erna Solberg at strukturen i UD ville bli tema i samtalene mellom Regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF.

Det store spørsmålet er om Norge fortsatt skal ha en EØS-minister, og om det igjen skal opprettes en bistandsminister. Det vil kunne bety at UD får tre statsråder: Utenriksminister, EØS-minister og bistandsminister.

  • Les saken: Hun kan bli Norges første kvinnelige utenriksminister

– Vi forbereder oss på en situasjon med én, to eller tre statsråder, sier en sentralt plassert kilde i Utenriksdepartementet til Aftenposten.

Signalene om at det kan komme endringer er tydelige. På pressekonferansen fredag spurte Aftenposten statsministeren:

– Vil du i denne runden her også se på strukturen i departementene som har to statsråder?

– Det pågår samtidig også samtaler med andre partier etter valget. Så det er klart at vi kommer til å skjele hen til hvordan de samtalene skal gå. Det blir en del av den vurderingen jeg må gjøre fremover, om det kommer noen resultater av de samtalene som vi har satt opp i slutten av neste uke, sa statsministeren.

Utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg på fredagens pressekonferanse. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Etter første møte i Høyres stortingsgruppe torsdag ga statsministeren klart uttrykk for at det beste ville være å få KrF med i regjeringen.

EØS-minister i det blå

Før valget var man i UD forberedt på at EØS-ministeren ville bli avviklet og erstattet med en bistandsminister, dersom det ble regjeringsskifte. Dette varslet Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Det er opp til Regjeringen å organisere sitt arbeid, det gjelder i stor grad også departementsstrukturen.

Det er ventet at det kommer andre og mer omfattende endringer i Regjeringen, også uten at dagens regjering utvides med ett eller to partier. Fredag var det flere statssekretærer som gikk av. Blant dem var Elsbeth Sande Tronstad som har vært statssekretær for EØS-minister Frank Bakke-Jensen.

Høyres hjertebarn

Det å ha en egen minister for Europa har vært Høyres flaggsak. I perioder har dette fungert dårlig, og det har vært lite populært internt i UD. En av grunnene er at en egen EØS-minister vil møte i fora der en utenriksminister naturlig ville møte sine europeiske kolleger.

Kilder Aftenposten har vært i kontakt med sier at det med brexit for første gang er en god begrunnelse for denne ministerposten. I månedene som kommer vil brexit og konsekvensene for Norge ta mye av oppmerksomheten i UD. Departementet har nylig satt ned en egen brexit-gruppe med tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll som leder.

Er bistandsministerposten nok til å lokke KrFs Knut Arild Hareide inn i Erna Solbergs regjering? Foto: Vidar Ruud, / NTB scanpix

Ministerposten er et KrF-hjertebarn

Bistandsministeren var i sin tid KrFs idé. Den ble første gang opprettet da Sp og KrF gikk inn i Willoch-regjeringen i 1983, men den ble avskaffet da Høyre/FrP-regjeringen tiltrådte i 2013.

I de samtalene som skal holdes nå vil en slik ministerpost kunne være viktig enten for å lokke V og/eller KrF inn i Regjeringen eller for å få til et samarbeid med dem.

KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson (KrF), er for øvrig den med suverent lengst fartstid i den ministerstolen, med 6,5 år fordelt på to regjeringer. SVs Heikki Holmås er den foreløpig siste bistandsminister eller utviklingsminister.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Politikk
  3. EØS
  4. Aftenposten