Hareide frykter ikke avskalling til høyre
KrF-leder Knut Arild Hareide innrømmer at han burde ha tatt oppgjøret med den kristne høyresiden tidligere. Dagen-redaktør mener Hareides oppgjør legger sør- og vestlandet åpent for Frpere som Sylvi Listhaug.
I løpet av høsten skal KrF velge side i politikken, eller forbli et uavhengig opposisjonsparti. I boken Det som betyr noe leverer partileder Knut Arild Hareide et tydelig oppgjør med den kristne høyresiden og deres bruk av de kristne verdier for blant annet å stenge grensene. Han bygger opp muren mot Frp, men gjør den lavere mot Ap.
– Det er godt mulig jeg burde ha vært tydeligere på dette før valget, sier han.
Redaktøren av den kristne avisen Dagen i Bergen, Vebjørn Selbekk, sier han er overrasket over Hareides oppgjør.
– Han går langt i retning av å sette merkelappen umoralsk på høyreorienterte synspunkt. Det er veldig skadelig og noe som mange kristne velgere er vare for. Dette sammen med at det går en rød tråd igjennom boken om hvor han vil, legger vestlandet og Sørlandet åpent for Frp-politikere med Sylvi Listhaugs retorikk, sier han.
Og ved høstens kommunevalg er FrP og KrF motstandere i for begge viktige kommuner.
KrF og Frp kjemper i samme kommuner
Felles for kommunene der KrF er et mellomstort eller stort parti, er at dette også er blant Fremskrittspartiets sterkeste, skriver nettstedet Poll of Polls. Undersøkelsen bygger på velgeroppslutning i 74 kommuner.
De siste målingene tyder på at to av tre velgere som forlater KrF går til de tre regjeringspartiene eller til det høyreorienterte partiet De kristne.
– Har du utsatt dette oppgjøret fordi du var redd for å skremme velgere over til partiet De kristne eller FrP?
– Nei, det er ikke der jeg er bekymret. KrFere vil si de kjenner seg igjen i boken. Dette er slik de kjenner KrF, og vi har bredde. I runden med Sylvi Listhaug og hennes avgang var det slik at partiet sluttet seg til den linjen. Selv om det var utmeldelser, var det flere innmeldinger, forklarer Hareide.
Han er opptatt av å understreke at han også har kritikk av Ap i boken, særlig i oppgjøret om sorteringssamfunnet og at «absolutt alle skal med.»
- Politisk redaktør Trine Eilertsen: Hareide blinker til venstre
– Jeg tror ikke at Listhaugs spillerom blir mye større med dette. Det våre velgere er opptatt av er spørsmål om menneskeverdet i ulike varianter. KrF er ikke på den kristne høyresiden, vi er et sentrumsparti. President Donald Trump vekker ikke gjenklang i mitt nedslagsfelt, sier KrF-lederen.
– Men Listhaug har det?
– Ja, blant noen har hun det. Det er klart at det også blant våre velgere er bekymring over innvandringen, den er absolutt til stede. Men hvordan vi snakker om andre mennesker er viktig, og der skal KrF ha integriteten i behold.
Mener de kristne ikke er problemet
– Så det at folk hopper over til De kristne bekymrer deg ikke?
– Nei, det er ikke De kristne som er KrFs utfordring i dag. FrP er en større utfordring. Min frustrasjon er at vi ikke får større oppslutning. Når jeg snakker om kristne verdier får jeg større applaus enn på lenge. Det er lettere å snakke om KrFs alkoholpolitikk enn kanskje noen gang. Men jeg kan ikke bruke Listhaugs oppskrift. Den faller ikke i god jord og er ikke et alternativ for KrF.
Også Dagen-redaktøren tror at det mer er Frp enn et kristent miniparti på høyresiden som De kristne som blir utfordringen for KrF.
– Listhaugs retorikk er mer effektiv og er en større velgermagnet enn De kristne. De kan håpe på 1-tallet, som kan være alvorlig nok for et KrF som balanserer på sperregrensen, sier Selbekk.
Se til splittet Bergen
– I boken anbefaler du Jonas Gahr Støre å ta en studietur til Bergen der KrF er i byråd med Ap, men det har ført til en splittelse av KrF og overgang til De kristne?
– Jeg opplever at det i Bergen er mer en personkonflikt enn politiske føringer bak dette. Den siste utviklingen skjedde etter at manus var ferdig. Jeg tror at boken vil virke samlende på KrF. Den type prosesser vil gi avskalling og ha i seg en risiko. Alle vil ikke bli fornøyde, sier Hareide, som understreker at han i boken er opptatt av de politiske spørsmålene som er viktige for partiet.
