Én enkelt KrF-politiker kan avgjøre om Solberg eller Støre holder neste nyttårstale. Her er det du må vite for å henge med.

De neste to ukene blir avgjørende for hvem som skal styre landet. Her er 11 spørsmål og svar om hvorfor og hvordan én KrF-politiker kan velte sittende regjering.

Erna Solberg holder pusten om dagen. Det samme gjør en rekke politikere i KrF. De vet at hver enkelt av dem kan avgjøre om statsministeren heter Solberg eller Jonas Gahr Støre når neste nyttårstale skal holdes.

Bakgrunnen er KrF-leder Knut Arild Hareides snuoperasjon, der han anbefaler partiet å gå i regjering med Ap og Sp. Slik begrunner han valget.

Her er 11 spørsmål og svar om hva som skjer når og hvorfor:

1. Hvorfor dukket plutselig problemstillingen om et KrF-samarbeid med Ap opp nå i høst?

Debatten kommer nå fordi KrF har vært i tenkeboksen siden i fjor høst. Etter at Venstre bestemte seg for å gå i regjering med Høyre og Frp, og etter et dårlig valg for KrF, ble det igangsatt en prosess om partiets profil og mulige samarbeidspartnere.

2. Men lovet ikke KrF og Hareide i valgkampen i fjor å frede Erna Solberg?

Jo, for en stund. Men KrFs vedtak om samarbeid skilte seg fra 2013-vedtaket på ett vesentlig punkt. I 2013 vedtok KrF at partiet ville «bidra til at et ikke-sosialistisk flertall i valget skal føre til at landet får en ikke-sosialistisk regjering.» Det løftet gjentok ikke KrF før fjorårets valg. Da ga partiet tre tydelige signaler:

• Ja til en ny regjering med «flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre.»
• Nei til regjeringssamarbeid med Frp.
• Blir en sentrum/Høyre-regjering umulig, «må KrF søke andre gjennomslag» for sin politikk «og mest sannsynlig velge opposisjon.»

I valgkampen lovet Hareide at han ikke ville felle Erna Solberg rett etter valget. Han presiserte også at «vi vil ikke sette inn Jonas Gahr Støre som statsminister rett etter valget.» Samtidig poengterte han at han ikke ga noen «blankofullmakt for fire nye år» med Frp i regjering.

3. Når får vi konklusjonen på om Erna Solberg fortsetter, eller om hun må overlate Statsministerens kontor til Jonas Gahr Støre?

Den får vi offisielt sent på ettermiddagen fredag 2. november. Da samler KrF troppene til ekstraordinært landsmøte på Gardermoen. Møtet er planlaget avsluttet ca. 18.30.

4. Er det mulig å finne det ut før?

Det kan hende. For det pågår nå en nitidig kartlegging av hva de 190 stemmeberettigede landsmøteutsendingene mener:

Hvem støtter partileder Knut Arild Hareide, som vil samarbeide med Ap og Sp?

Hvem støtter de to nestlerne, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad, som sier ja til å samarbeide med Frp og vil inn i dagens regjering?

Og hvem vil at KrF skal forbli i opposisjon?

5. Og én av de 190 kan avgjøre Regjeringens skjebne?

Ja. Én stemme kan i teorien avgjøre et stortingsvalg i Norge, altså hvilken blokk som får flest mandater på Stortinget. Og én stemme på et partis landsmøte er nok til å avgjøre hvem partiet skal samarbeid med – uansett om partiet er lite eller stort.

6. Vet vi nå hvem disse 190 er?

Nei. De fleste, 151 utvalgte fra nitten fylker, utpekes på ulike ekstraordinære fylkesårsmøter. De avholdes fra denne helgen og til og med 30. oktober. Resten av delegatene med stemmerett er sentralstyremedlemmer, delegater fra KrFU og KrF Kvinner og fra stortingsgruppen.

7. Mange har meldt seg inn i KrF de siste ukene. Kan en gruppe nyinnmeldte «kuppe» hele prosessen?

Det skal godt gjøres. Men nye medlemmer kan på møter i sine lokallag, være med på å påvirke hvem som skal sendes på de ekstraordinære fylkesårsmøtene – og de kan i teorien velges som utsendinger dit.

8. Er det like mange utsendinger fra hvert fylke?

Nei, det er store variasjoner. Det er 16 fra Rogaland, som er et sterkt KrF-fylke, men bare fire fra Finnmark.

Antall delegater fra hvert fylke avgjøres av antall medlemmer ved årsskiftet og antall stemmer i forrige valg.

9. Er det slik at flertallet i hvert fylke tar hele potten?

Nei, lite tyder på at fylkene vil binde sine utsendinger til landsmøtet.

Det betyr at om et flertall på fylkesårsmøtet i f.eks. Østfolk skulle støtte nestledernes syn, så vil likevel ikke hele fylkets delegasjon på landsmøtet måtte stemme i tråd med årsmøtets flertall.

Mye tyder på at mange fylker derfor vil ha delegasjoner med et flertall og et mindretall. Det gjør det ekstra spennende.

10. Hvor raskt etter KrFs landsmøte kan vi få en ny regjering?

Det kan avhenge av utfallet.

Dersom Hareide vinner kampen, vil alle vite at Erna Solbergs dager er talte, og at hun sitter på oppsigelse. Da haster det få en ny regjering på plass.

Mye tyder på at det da raskt blir parallelle forhandlinger om ny regjering og neste års statsbudsjett. Da kan det ligge an til regjeringsskifte kort tid etter Stortingets finansdebatt. Den skal etter planen avholdes 27. november, men kan selvfølgelig utsettes.

11. Og hvis nestlederne vinner?

Da skal Erna Solberg uansett holde årets nyttårstale. Om hun utvider Regjeringen med KrF før eller etter jul, blir da mer et praktisk spørsmål. Da Venstre i fjor høst foretok et tilsvarende valg, ble det ikke regjeringsforhandlinger før etter nyttår.

• – Jeg liker ikke å spekulere i at jeg ikke vinner frem, sier KrF-lederen, som sier det er partiet som avgjør om de vil ha ham som partileder om han taper partiets interne slag.