Regjeringsforhandlingene går tregere enn planlagt. Sliter med både ruspolitikk og abort

De borgerlige partiene trenger mer tid før de kan legge frem en felles regjeringsplattform. Abort, ruspolitikk, kvoteflyktninger og miljøavgifter er spørsmål de sliter med å bli enige om.

Lederne for de tre regjeringspartiene, Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande, samt forhandlingsleder for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, før samtalene gikk i gang.
  • Solveig Ruud

KrF gikk til forhandlingsbordet på Gran på Hadeland med tydelig krav og forventninger til å få endret abortloven. Det sliter de med å få gjennomslag for, ifølge en kilde tett på forhandlingene.

Det er en av flere årsaker til at det tidlig søndag gikk ut en beskjed om at de trenger mer tid enn tidligere antatt før de kan legge frem en plattform.

De andre partiene skal være villige til å støtte KrFs ønske om en reversering av muligheten for å kunne ta såkalt tvillingabort. Men ikke minst Venstre og Frp sier nei til å fire på kravet om endringer i abortlovens paragraf 2 C – paragrafen som gjør det mulig å få innvilget senabort når det er «stor fare for alvorlig sykdom hos fosteret.»

Offentlig utredning om abortloven?

KrF skal da ha kastet inn et ønske om en offentlig utredning av abortloven. Forslaget skal gå ut på å nedsette et offentlig utvalg som skal drøfte alt fra hva man kan gjøre for å motvirke fordommer mot barn med Downs syndrom, til abortnemndenes arbeid og hvordan man skal få opp fødselstallene.

Kjell Ingolf Ropstad representerer KrF i forhandlingene.

Politikerne i de andre partiene frykter det vil føre til en vedvarende abortdebatt frem til neste stortingsvalg og vegrer seg for å gå med på dette. Hvorvidt en utredning er godt nok for KrF, er et annet spørsmål. Mange mener Kjell Ingolf Ropstads fløy, som ønsket KrF inn i de forhandlingene de nå sitter i sammen med Frp, Høyre og Venstre, vant fordi han argumenterte med en historisk mulighet til å endre abortloven.

Venstre vant russeier på Jeløy – ville ikke svekke den

Ruspolitikken skal også være gjenstand for strid. I regjeringsforhandlingene på Jeløy, gikk de inn for en rusreform som Venstre markedsfører som en stor seier for dem.

Høyre, Frp og Venstre samlet seg om en rusreform hvor «straffereaksjonen» for dem som tas for bruk og besittelse av illegale rusmidler overføres fra justissektoren til helsesektoren.

Samtidig gikk de inn for å inkludere flere legemidler enn f.eks. metadon og sørge for økt valgfrihet i LAR – altså i legemiddelassistert rusbehandling. Forsøk med heroinassistert behandling var også et tiltak de gikk inn for.

Spesielt de to siste punktene her skal de tre partiene ifølge en informert kilde slite med å få KrF med på. Og spesielt Venstre skal være svært kritisk til å gå med på et tilbaketog her.

Hvordan skal samfunnet tilnærme seg de tyngste rusbrukerne? Det er et av stridstemaene i regjeringsforhandlingene. Her klargjøres heroin for bruk i Oslo sentrum.

Kvoteflyktninger og klimaavgifter

De fire partiene er heller ikke kommet i mål når det gjelder formuleringer om kvoteflyktninger og klimaavgifter. Frp ønsker færrest mulig kvoteflyktninger og KrF skal ifølge kilden kjempe for 5000. I år er antallet 3000. På Jeløy gikk Frp, Høyre og Venstre inn for å justere opp antall kvoteflyktninger hvis antall asylsøkere til Norge forblir veldig lavt.

Høyre, Frp, Venstre og KrF har sittet i regjeringsforhandlinger i tolv dager. Før de kan legge frem en ferdig regjeringsplattform, skal landsstyrene i alle partiene gå gjennom den og komme med sin anbefaling.

I 2015 eksploderte antallet asylsøkere til Norge, men nå er antallet som kommer blitt betraktelige mye lavere. Det har banet vei for en strid om hvor mange kvoteflyktninger som skal tas inn i landet. Her fra ankomstsenteret for asylsøkere i Kirkenes i november 2015.

Fredag varslet de partiorganene om at de ikke behøvde å være i beredskap i helgen, men at de kunne bli innkalt fra klokken tolv mandag.

Tidlig søndag morgen ga kilder rundt forhandlingsbordet uttrykk for at det var femti-femti-prosents sjanse for å klare det innen den fristen. En drøy time senere sendte partiene beskjed til sine egne om at landsstyrene likevel ikke skal samles mandag.

Klokken 1830 søndag kveld opplyste en sentral kilde i et av de fire partiene at de ikke hadde fått noen nytt tidspunkt for landsstyremøtene.

Høyre håpet på avklaring søndag

Manglende fremdrift i blant annet de ovenfor nevnte spørsmålene skal være årsak til at forhandlerne søndag formiddag sendte ut kontrabeskjed til partienes landsstyrer: De trenger likevel ikke å samles til møter mandag. Forhandlerne tror ikke de vil bli ferdige med en plattform tidlig nok til å få den godkjent da.

Opprinnelig hadde Høyre et ønske om å bli ferdige i dag, siden partiet samler stortingsgruppen på Sundvolden. Men den planen var den første som sprakk.

Fredag ga sentrale kilder i ett av sentrumspartiene uttrykk for at de ikke hadde kommet så langt som man skulle ha håpet før Erna Solberg dro på statsbesøk til India i helgen og deretter rett til NHOs årskonferanse, som var på onsdag.

Det er bare ett år siden sist det var borgerlige regjeringsforhandlinger. Da ble Venstre tatt inn i varmen. Her er lederne for Frp, Høyre og Venstre samlet utenfor forhandlingslokalene på Jeløy i Moss 2. januar 2018.

Fire partier og plattform for to år

I januar i fjor, da tre av partiene: Høyre, Frp og Venstre, forhandlet frem en plattform på Jeløya, brukte de tolv dager. Da ble de ferdige i god tid før de hadde innkalt troppene i hvert av partiene. I morgen vil det ha gått tretten dager.

I år er det ytterligere ett parti med forhandlingene. Og plattformen de skal legge frem, skal gjennomføres i løpet av to år. For

Vanligvis forhandles det om en plattform for fire år. Når man nå kun har to år på å gjennomføre det man varsler i en regjeringsplattform, må det kvalitetssikres at det er mulig. Blant annet av den grunn er flere statsråder enn de som sitter rundt forhandlingsbordet, observert på Granavolden de siste dagene.

Interessert i politikk og regjeringsforhandlinger?