Tilbakeslag for oljelobbyen i kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja
10 av fylkespartiene i Ap har nå vedtatt resolusjoner der de bryter med landsmøtets kompromiss om å konsekvensutrede oljevirksomhet i deler av Lofoten, Vesterålen og Senja.
Oljelobbyen i Norge har hatt en tøff vinter. Deres kamp for oljeutvinning i de omstridte havområdene Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) har lidd tilbakeslag. I det stille har det vært et grunnplansopprør i Ap.
I tillegg har Unge Høyre i sitt utkast til nytt program gått inn for varig vern av de omstridte havområdene. Dermed har det også for første gang kommet opp en tydelig opposisjon også i dette spørsmålet i det største regjeringspartiet.
Fra før er regjeringspartiet Venstre imot, og ifølge Jeløy-erklæringen er saken lagt død i denne stortingsperioden.
Grunnplanet snur Ap
Men etter at fylkespartiårsmøtene i Ap har vært dominert av etterdønningene av «Me too,» EUs energibyrå Acer og andre mer interne spørsmål, har verneinteressene festet grepet om partiet. Nå har følgende fylkeslag i Ap gjort vedtak som går lenger enn det kompromisset som ble hamret på plass på landsmøtet i fjor vår:
Trøndelag, Oslo, Akershus, Sogn og Fjordane, Hedmark, Østfold, Buskerud, Vestfold, Oppland og Møre og Romsdal.
Det siste partiet til å snu er det som fra nå av er det største fylkespartiet i Ap, nemlig det nye Trøndelag. Blant andre fylkespartier som har snudd i vår er Oppland, Hedmark og Møre og Romsdal. Disse sto tidligere på landsmøtevedtaket.
I tillegg har partiets ungdomsorganisasjon, AUF, vært en tydelig stemme imot å slippe oljeselskapene til i LoVeSe.
Fylkespartivedtakene i Ap kan bringe partiet nærmere neisiden.
Taper i opinionen
– Er dere i ferd med å tape kampen om oljeleting i LoVeSe?
– Aps program ligger fast for hele fireårsperioden. En rekke av Aps fylkeslag har ment det lenge, men det er riktig at det er blitt flere. I Unge Høyre er det delte oppfatninger, og vi avventer landsmøtet, sier administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Aftenposten.
Han viser til at uten nye betydelige funn, som han mener en kan gjøre i disse områdene, vil norsk olje og gassproduksjon falle fra 2022.
Han håper at oljepolitikken fortsatt skal være faktadrevet.
– Konsekvensutredning betyr at vi henter inn kunnskap. Oljevirksomhet her vil ikke ha negative virkninger for bestanden av torsk, sier han.
Schjøtt-Pedersen var en svært sentral Ap-politiker i Jens Stoltenbergs regjeringstid.
Ap er i bevegelse
Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at det er en tydelig endring i Ap og et stort engasjement.
– Landsmøtets vedtak og program ligger fast til et nytt landsmøte eventuelt endrer det, sier han, men vil ikke si om en endring kan komme allerede på landsmøtet i 2019, eller om debatten blir skjøvet til man skal vedta et nytt program i 2021.
– Jeg utelukker ikke at noen vil ta dette opp i 2019, men det vil ikke jeg forskuttere, sier han og minner om at Jeløy-erklæringen har sagt ifra at det ikke blir konsekvensutredning i denne perioden.
Kompromisset fra Ap-landsmøtet for ett år siden forsøkte å forene vernehensyn med dem som ville ha oljeutvinning og slo fast at utenfor Lofoten skal et belte på 50 kilometer fra land være petroleumsfri sone. Hele Vestfjorden er inkludert. Området lengst unna Lofoten, det såkalte Nordland VI-feltet åpnes for konsekvensutredning, mens beslutningen utsettes for områdene Nordland VII og Troms II.
