Politikk

Ti fakta som forklarer ulvestriden

By står mot land. Stortingspresidenten står mot Regjeringen. Og Høyre i Hedmark truer med ikke å drive valgkamp for eget parti. Hvorfor ble det slik?

Foto: Løchen, Per

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

1. Julebrevet som startet bråket. To dager før jul, sendte klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen et brev til fire politikere på Stortinget. Her sier han nei til lisensjakt på 32 ulver i fire ulverevir i Hedmark.

Lisensfelling er jakt man tillater for å forhindre skade på husdyr eller tamrein. Jakten var foreslått av rovviltnemndene.

2. Brevet ble sendt «ulveforliks-politikere». Helgesen sendte brevet til miljøpolitikere i Ap, Frp, Høyre og KrF på Stortinget: De fire partiene inngikk i juni 2016 et nytt rovdyrforlik om ulv: Ap signaliserte at det skulle bli økt adgang til å skyte ulv, og rovviltnemdene skulle få økt makt.

Å bli enige om ulvepolitikk i Norge er svært krevende: Både rovdyrmotstanderne i Sp og rovdyrtilhengerne i SV, Venstre og MDG hoppet av forhandlingene før det ble noen enighet.

3. Enighet om ulvesone i tidligere rovdyrforlik: Norsk rovdyrpolitikk har en todelt målsetting: å opprettholde en levedyktig bestand av ulv, som er fredet, og samtidig søke best mulige løsninger for dyr på beite og andre berørte interesser.

I 2004 vedtok stortingsflertallet – etter mye bråk – å opprette en ulvesone. Innenfor denne skulle ulven leve. I dette rovdyrforliket i 2004 ble man også enige om et såkalt bestandsmål: ulv nok til å få tre kull i året i sonen.

4. Konkluderte ikke om ulven i 2011. Da politikerne i 2011 inngikk nytt, krevende rovdyrforlik, utsatte de å ta stilling til ulvepolitikken: Fortsatt sone? Det skulle utredes. Fortsatt tre kull? De ville de vente med å ta stilling til før de hadde fått til et samarbeid med svenskene og blitt enige om hvordan de skulle telle grenseulven, som de mente burde inngå i det norske bestandsmålet.

Men svenskene måtte forholde seg til EU, og Regjeringen la frem en ulvemelding uten å ha noen avtale med dem.

  • Ruker, data og sexnekt. I denne artikkelen raljeres det over hvordan politikerne går frem når de utformer norsk rovdyrpolitikk. Artikkelen ble skrevet før rovdyrforliket i 2011.

5. 2016: Skrumpet inn sonen, økte antall kull. Ulvemeldingen ble utgangspunkt for det siste forliket fra i juni fjor. Ulvesonen som da utgjorde ca. fem prosent av Norges landareal (deler av Hedmark og Akershus, hele Oslo og Østfold) ble litt mindre. Samtidig skulle bestandsmålet utvides til 4–6 kull i året. Tre av dem skulle være helnorske, kull utenfor sonen og kull fra grenseulv skulle telle med. Stortinget ga rovviltnemndene økt ansvar for å forvalte denne politikken.

6. Hva er en rovviltnemnd? Et utvalg på 5–6 medlemmer som innen sitt område har ansvar for at bestandene opprettholdes på det nivået Stortinget har fastsatt. Nemndene oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra de berørte fylkeskommuner. I noen nemnder sitter også representanter fra Sametinget.

Nemndene lager forvaltningsplaner og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt for ulike former for jakt på rovdyr i sin region.

7. Rovviltnemndene vil skyte. Klagene kom. Det var rovviltnemndene som mente det burde skytes 32 ulver i Hedmark. Det var nemlig dokumentert syv helnorske kull og fire kull i grenserevir i løpet av vinteren 2015/2016.

Men fra naturvernhold kom det klager: Naturvernforbundet mente lisensjakten ville bety at ulven i Norge ville «være så godt som utryddet» – sterkt i strid med økologisk kunnskap og moderne naturforvaltning.

8. Klagene ble tatt til følge. «Ulvebestanden ligger nå over Stortingets bestandsmål, og basert på kunnskapen om bestandsnivå lå det til rette for avvisning av klagene på nemndenes vedtak», skriver miljøvernministeren til de fire politikerne som ble enige om bestandsmålet i juni i fjor.

MEN: Han skriver at departementets behandling av klagesakene også må «følge norsk lov vedtatt av Stortinget, samt internasjonale avtaler som Stortinget har vedtatt at Norge skal slutte seg til».

9. Jakt-nei fra Bernkonvensjonen og naturmangfoldsloven. Og ifølge Helgesen har Justisdepartementets lovavdeling satt foten ned og slått fast at det ikke forelå «dokumentert skadepotensial» stort nok til at de 32 hedmarksulvene kunne skytes.

Han viser til at han i «ulvemeldingen» advarte mot et mulig dilemma «når det registreres flere ulver enn det som fremgår av eksakt bestandsmål, men som ikke kan tas ut fordi det ikke er hjemmel i lovverket.»

Han sikter til Bernkonvensjonen og naturmangfoldsloven, som ifølge Miljøverndepartementet slår fast følgende vilkår for felling av ulv: Hensikten må «være å avverge alvorlig skade på blant annet husdyr og tamrein.»

Og Stortinget har selv uttalt at «forvaltningen av ulv skal skje innenfor rammene av internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldsloven.»

10. Steile fronter – står på sitt: Stortingsflertallets ønske om felle flere ulver, er derfor delvis satt til side.

- Ikke til å leve med, sa stortingspresident og høyremann Olemic Thommessen.

«Situasjonen som har oppstått, gjør det naturlig å samle forlikspartnerne i Stortinget for å drøfte saken», skrev Helgesen i julebrevet til de fire stortingsrepresentantene.

Det skjedde onsdag. Helgesen står på sitt. Naturvernerne jubler. Motstanderne raser og mener han og Regjeringen tolker lovene for rigid - og at han burde sagt tydeligere fra om dilemmaene da Stortinget forhandlet om ulven.

Nå vil Helgesen ha en ny lovvurdering, og starte radiomerking av ulven.

Fortolkning av lovverket både i Norge og Sverige blir et tema fremover. Det blir også ulvens skader. Og til høsten er det valg.

Les mer om

  1. Vidar Helgesen
  2. Stortinget
  3. Politikk
  4. Rovdyrforvaltning
  5. Ulv

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vidar Helgesen om ulvekonflikten: – Fortsetter dialogen med Venstre

  2. POLITIKK

    Venstre: Helgesens ulveforslag strider mot samarbeidsavtalen

  3. POLITIKK

    Kraftige reaksjoner på at 42 ulver kan skytes

  4. POLITIKK

    I fjor ble Slettåsulven «fredet» av Helgesen. Nå lever den farlig igjen.

  5. NORGE

    Regjeringen trosser nemndene – to av tre ulveflokker får leve

  6. NORGE

    WWF må betale over 450.000 i sakskostnader