Frank Aarebrot: Viktig at folk velger å stemme for å støtte opp om demokratiet — uavhengig av hva de stemmer

Inkompetente borgere burde ikke bruke stemmeretten, skriver filosofer i Aftenposten. Gammeldags og elitistisk holdning, mener politikerne, som samtidig erkjenner at de ikke er gode nok til å informere om norsk politikk.

I en kronikk i Aftenposten skriver filosofiprofessor Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi, at uvitende borgere bør avstå fra å stemme. Det vekker reaksjoner både i det politiske miljøet og på sosiale medier.

• Her kan du lese kronikken: Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme

Lars Magnus Rime (39) fra Oslo mener det er en absurd idé at folk som ikke er informert og har sterke meninger om politikk, bør holde seg unna valgurnene.

– Jeg tror ikke en kronikk som denne fører til at såkalte «uvitende folk» lar være å stemme, det har nok heller motsatt effekt. Dette forsterker inntrykket om «eliten og oss». Jeg synes det er mer legitimt å stille kunnskapskrav til politikerne, sier Rime.

Videre påpeker han at han synes alle bør bruke stemmeretten, og at vi må jobbe for å øke befolkningens kunnskap.

– Det er vanskelig å få tak i objektiv informasjon fra partiene, slik at terskelen for å få tak i informasjon er så høy at mange kanskje gir opp på veien. Det er de samme politikerne man stemmer på som har ansvar for at folket er opplyst, sier Rime.

– Primitivt og pinlig

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, mener ideen om at uvitende velgere ikke bør stemme tar oss langt tilbake i historien.

– Før var det jo slik at det var kun de som var kvalifiserte til å ha en mening, som skulle delta i demokratiet. Slike tanker er primitive og pinlige. Også jeg som er professor i sammenlignende politikk, har noen saker jeg er likegyldig til og ikke gidder å sette meg inn i, sier Aarebrot.

Dersom noen lar seg sjarmere av en blå ballong fra Høyre eller en rød rose fra Arbeiderpartiet, må det respekteres, ifølge Aarebrot.

– Om en velger tar med seg en terning inn i valglokalet og lar den bestemme hans valg, så skal han få lov til å gjøre det. Vi har ingen kvalifikasjonskrav i det norske demokratiet. Slik har det vært siden 1913 da kvinner fikk stemmerett, sier han.

Videre påpeker Aarebrot at ingen kan være fullt informert om alle saker og at det er viktig at folk, uavhengig av hva de stemmer, velger å stemme for å støtte opp om demokratiet.

Misforstått

Jan Arild Snoen, journalist og kommentator i Minerva og Aftenposten, skrev i 2015 at folk som ikke gidder å sette seg det minste inn i politikk, ikke bør stemme.

– Jeg er i hovedsak enig med kronikkforfatterne. Dersom du ikke gidder å sette deg inn i det partiene står for, så bør du ikke stemme. Men jeg tror ikke det er grunnlag for å si at vi i Norge får et valgresultat som i stor grad er påvirket av uinformerte velgere, sier Snoen.

Han tror årsaken til at mange er uenige med ideen om at uvitende velgere ikke bør stemme, er at de forveksler det med å skulle ta fra noen stemmeretten.

– Det er forestillingen om at det er viktig at flest mulig stemmer, jeg er uenig i, men det er ingen andre enn vedkommende selv som kan vurdere om han eller hun har grunnlag nok for å foreta et slikt valg, sier Snoen.

– Elitisk

Karin Andersen (SV) mener kronikken gir uttrykk for udemokratisk tankegang, og at mediene og politikere burde ta mer ansvar selv.

– Å reise en moralsk pekefinger er et tegn på en elitetenkning som gjør folk rasende og nettopp trigger de strømmene i samfunnet som gjør at man vender seg vekk fra kunnskap. Vi må snakke med folk, ikke til dem.

– Jeg har jobbet for vanskeligstilte hele livet. De stemmer enten Frp eller så stemmer de ikke. Og det må være greit.

Truls Wickholm (Ap) mener velgerne lærer gjennom å stemme.

– Dette var noe elitistisk søl. Det er politikernes ansvar å bidra til at folk kan gjøre informerte valg. Og dersom man velger et parti som kommer i regjering og ikke er fornøyd med utviklingen, kan man gjøre et annet valg senere. Slik er stemmeretten med på å hjelpe den enkelte å forme egne meninger.

Bård Hoksrud i FRP håper folk bruker stemmeretten.

– Det er opptil enhver om de ønsker å stemme eller ikke, basert på den informasjonen de har. Nå i valgkampen er det enkelt for folk som ønsker mer informasjon, å ta kontakt med partiene.

Krfs Kjell Ingolf Ropstad skriver følgende i en e-post:

– Dette oppleves arrogant og elitistisk. Som politikere må vi erkjenne at vi må gjøre politikken mer tilgjengelig for innbyggerne og skape en forståelse for at dette angår deres hverdag.

– For stor avstand

Ola Borten Moe (SP) mener professorene har gammeldagse holdninger.

– Man ser ofte at folk mener at de selv er best egnet og mest kompetente til å styre samfunnsutviklingen og besitte makten.

Han mener Trump kan forklares som en reaksjon på slike holdninger.

– Avstanden mellom folk og beslutninger blir for stor, og befolkningen føler seg fremmedgjort. Politikerne får likevel ikke et tilstrekkelig korrektiv, og da får man en slik reaksjon.

Rasmus Hansson (MDG) peker også på USA som et skrekkeksempel.

– Demokratiet er i ferd med å ramle fra hverandre som en konsekvens av at mange ikke deltar og dermed ikke blir representert i politikken, sier Hansson.

Han mener velgerne ikke er inkompetente.

– Jeg tror en del personer som stemmer Frp ikke ville gjort dette dersom de hadde forstått hvordan klimakonsekvensene ville påvirket barna deres. Men jeg vil ikke kalt dem inkompetente for det.

Mari Eifring (R) mener kronikken er hårreisende.

– Vi ser en skummel tendens med at flere tilsynelatende liberale stemmer tar til orde for å innskrenke demokratiet som svar på politiske utviklinger man ikke selv liker, sier hun.

Sveinung Rotevatn (V) forteller at han er veldig for provoserende kronikker som utfordrer folk til å tenke annerledes enn de vanligvis gjør.

– Men dersom vi sier at det er like greit at du ikke stemmer hvis du ikke er opplyst nok, kan vi ende i en situasjon hvor under halvparten av befolkningen stemmer. Hvis under halvparten av befolkningen står bak dem som styrer, blir det demokratisk krevende å si at du har legitimitet. Har man valgt et styresett der alle har stemmerett, bør det være et mål at flest mulig stemmer, sier Rotevatn.

– Rett til politisk dovenskap

Michael Tetzschner (H), mener kronikkforfatternes moralske pålegg til «uvitende velgere» er problematisk.

– Slik jeg ser det, kobler kronikken svakheter ved demokratiet til allmenn stemmerett. Det finnes velgere uten innsikt som ville stemt annerledes hvis de hadde mer kunnskap. Slike ulemper motvirkes ved at velgerne som helhet hverken er uansvarlige eller uten innsikt, sier Tetzschner.

Han påpeker at det ville vært problematisk å skulle utskille borgere som ikke er kompetente nok til å delta i demokratiske prosesser.

– Jeg noterer som et pluss at forfatterne nøyer seg med en moralsk henstilling, selv om jeg ikke er enig i oppfordringen. Jeg vil derimot forsvare individets rett til politisk dovenskap, selv om vi gjerne hadde sett høyere valgdeltagelse, sier Tetzschner.

Stemte ikke selv

Filosofiprofessor Kristian Skagen Ekeli er uenig i at de er elitistiske.

– Kronikken dreier seg om velgeres moralske ansvar for å være informert og vise respekt for andre berørte parter. De valgene som tas vil kollektivt sett ha stor betydning for andre. Vi har ikke tatt til orde for å frata noen stemmeretten, disse to tingene må skilles fra hverandre. Men når velgerne ikke er informerte, kan demokratiet også ta skade av dette, og det er en moralsk debatt.

Ekeli mener videre at man ikke trenger å være ekspert for å være kvalifisert.

– Hvor terskelen skal settes er vanskelig, men man burde kunne noe om partiene, de viktige sakene og konsekvensene av politikken man stemmer på.

Ekeli har selv latt være å stemme på grunn av lite informasjon.

– Ved forrige lokalvalg bodde jeg i Sandnes. Jeg hadde ikke fulgt med på lokalpolitikken og visste ikke hvilke saker som var viktige eller hva konsekvensen av stemmen min ville være. Da tok jeg konsekvensen av det, og lot være å stemme.