Politikk

Frp mister over halvparten av velgerne i ny måling

Frp har gått ned 3 prosentpoeng siden forrige måned. Nestleder Terje Søviknes skylder på koronakrisen.

En av grunnene til at Frp i fjor gikk ut av regjering var at de ifølge partileder Siv Jensen hadde blitt «en gråere og mer konturløs regjering». Avhoppet har ikke ført til en økning i velgere for partiet.
  • Sigrid Gausen
    Sigrid Gausen
    Journalist

For et år siden gikk Frp ut av regjering. Siv Jensen sa at regjeringen ikke hadde samme kurs som før. Noen uker senere var Norges kurs klar: Landet var på full fart inn i en pandemi.

Når Frp nå sliter på målingene, er det koronaen som får noe av skylden, ifølge Frps nestleder Terje Søviknes.

Partiet går ned med tre prosentpoeng, fra 11,8 til 8,3 på Norstats siste måling utført for Aftenposten og NRK. Feilmarginen for Frps tall ligger på 2 prosentpoeng.

Søviknes sier det var rett av partiet å gå ut av regjeringen, men at det heller ikke har vært lett å stå på utsiden i tiden etterpå.

– Det siste året har det vært en unntakstilstand i ordskiftet. Koronakrisen har gitt mindre rom for å tenke partipolitikk. Vi har måttet fokusere på å holde flertallet for å håndtere krisen, det har nok medvirket til at vi har falt i oppslutning, sier Søviknes.

Partiet har ikke hatt en verre måling fra Nordstat siden 2006. Det nærmeste var i november 2019, da Frp hadde 8,4 prosentpoeng.

Tror bråk i lokallag har hatt påvirkning

Søviknes peker også på situasjonene i lokallagene som en grunn til at Frp går ned på målingene.

Lokallagene for Frp i landets største byer har vært gjennom en turbulent tid. Bergen Frp ble nedlagt og Vestland Frp tok over aktiviteten.

I Oslo ble lokallederen i fjor ekskludert og fylkespartiet satt under administrasjon.

– Den siste tiden har vi hatt en del fokus på problemene i Oslo Frp og Bergen Frp. Når vi må ta grep i slike situasjoner, er det en risiko for at det skaper en del usikkerhet for velgerne, sier Søviknes.

Mistet over halvparten av velgerne

Partibarometeret fra februar har flere dystre nyheter til Frp. Bare 37 prosent av dem som stemte på Frp ved forrige valg, sier de kommer å stemme det igjen.

Det betyr at 63 prosent enten er usikre på hva de skal stemme, eller kommer til å stemme på et annet parti. Oversikten viser at flere av Frps velgere nå vil stemme på Senterpartiet eller Høyre.

– Dette er den gjennomgående trenden på flere meningsmålinger. Vi må mobilisere de velgerne vi har lånt ut til andre partier, gjerne Senterpartiet, sier Søviknes.

Johannes Bergh er statsviter og valgforsker ved Universitetet i Oslo. Han sier Frp sliter med å være synlig i dagens politiske situasjon.

– Det er tydelig at de har havnet i skyggen og at velgerne deres er demotiverte. Flere har også blitt usikre på partiet. Men de har fortsatt mulighet til å hente de som sitter på gjerdet inn igjen til valget, sier Berg.

(artikkelen fortsetter etter mandatoversikten)

Forvirring for velgere?

Søviknes tror koronakrisen kommer til å prege tiden fremover, men at det likevel er noen saker som partiet vil høste oppmerksomhet for.

– Mange blir frustrert når de ser at Høyre lefler med MDG og venstresiden når det kommer til klimaspørsmål. Klimameldingen skaper et handlingsrom, som vi ser det er behov for. Her skiller vi oss klart fra flertallet, men det er viktig at vi står mot slik meningsløs symbolpolitikk.

– Dere har selv samarbeidet med partier på venstresiden i Stortinget under pandemien, tror du ikke det forvirrer velgerne deres?

– Det kan for noen se litt rart ut at vi står sammen med de rødgrønne partiene. Vi har jobbet for å forsterke krisepakkene, som sikrer arbeidsplasser, kultursektoren, studenter og frivillig sektor. Det er forskjell på den typen saker og ideologiske saker, sier Søviknes.

Bergh sier manøvrene som Frp har gjort sammen med opposisjonspartiene, har gitt partiet en mulighet til å vise handlekraft.

– Det setter Frp i en skvis. De får oppmerksomhet, men må også samarbeide med partiene på venstresiden. Det bidrar ikke med å klargjøre profilen deres. Det har nok en større gevinst for de på venstresiden.

Les også

Carl I. Hagen klar for kampvotering. Tror han kan lokke eldre velgere tilbake til Frp.

Straff for budsjettforlik?

Før forhandlingene om årets statsbudsjett varslet Sylvi Listhaug at Frp skulle få betydelig gjennomslag. Listhaug hadde krevd at de skulle kutte i antall kvoteflyktninger fra fjorårets 3000.

Forhandlingene halte ut, men til slutt ble det klart at Frp gikk med på å beholde kvoteflyktningene. Søviknes ser ikke bort fra at dette har hatt betydning for meningsmålingene.

– Det sto mellom våre krav og å kaste regjeringen under en pandemikrise. Vi fikk et budsjett som er veldig bra på andre områder. Samtidig uttrykte vi den gangen at om det hadde vært en normal situasjon, hadde vi ikke gått med på det.

Senterpartiet og Høyre har like mange mandater

Ut fra målingen ville både Senterpartiet og Høyre fått 42 mandater om det var valg i morgen. Valgforsker Bergh sier dette er en symbolsk viktig.

– Det er klart det hadde vært en stor seier for Senterpartiet om de hadde blitt jevnstore med Høyre.

Resten av partiene holder seg jevnt på samme nivå som tidligere målinger. Endringene ligger innenfor feilmarginen, som gjør det vanskelig å si noe om det har vært en reell endring.

– Målingene viser at det er stor stabilitet i norsk politikk, sier Bergh.

Les mer om

  1. Meningsmålinger
  2. Terje Søviknes
  3. Siv Jensen