Fellesforbundet sier ikke nei til EØS, men vil utrede alternativer
Fellesforbundets landsmøte har med 300 mot 218 stemmer vedtatt at forbundet skal kreve en offentlig utredning av alternativer til EØS, men sier ikke tvert nei til avtalen nå.
Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ikke ha en utredning av alternativer til EØS-avtalen, kun av «handlingsrommet» innenfor avtaen. Han avviser likevel at vedtaket er et nederlag.
– Jeg hadde to budskap til landsmøtet. Det ene var at det trengs en større opprydning i deler av norsk arbeidsliv. Det ønsker også landsmøtet. Mitt andre budskap var at vi ikke må skape utrygghet for en avtale som er viktig for landet. Det har også et klart flertall på landsmøtet bidratt til.
– Men hva hvis LO-kongressen i 2021 slutter seg til Fellesforbundets krav. Vil du da ta initiativ til en slik utredning?
– Det vil jeg ikke spekulere over i dag. Det viktige nå er å rydde opp i norsk arbeidsliv og være glad for at EØS-avtalen ikke er trukket i tvil av det største forbundet i privat sektor.
Ap: Her er det tiltak som vi er åpne for å fremme i fremtiden
Støre sier Fellesforbundet har vedtatt en lang rekke forslag og tiltak som kan bli fremtidig Ap-politikk.
– Her er det tiltak som Ap allerede har fremmet og flere tiltak som vi er åpne for å fremme i fremtiden. Dette er innspill til det som kan bli et handlingsalternativ for en ny regjering i 2021, sier Støre.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er glad for at flertallet var tydelig.
– Samtidig er det et kraftfullt signal fra dette landsmøtet om at det er ting i norsk arbeidsliv som ikke er bra, sier han.
Les også: Hvorfor skalv Jonas Gahr Støre i buksene før Fellesforbundet konkluderte om EØS?
LOs holdning står fast
Han sier det kreves en «langt mer aktiv vilje til å bruke det nasjonale handlingsrommet til å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet».
– Hvordan er LOs holdning til EØS-avtalen etter avstemningen?
– LOs holdning er fastlagt av kongressen 2017, og ikke endret. Men det er et klart behov for å få utredet handlingsrommet nærmere, sier Gabrielsen.
Redaksjonskomiteen ledes av Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad. Før avstemningen advarte han landsmøtedelegatene kraftig mot å gå for mindretallets innstilling, som han omtalte som «splittende» og «et klart nei til EØS-forslag».
Onsdag formiddag ble det derfor kampvotering mellom to forslag på Fellesforbundets landsmøte i Folkets Hus i Oslo.
«Fri arbeidsinnvandring sliter på fagbevegelsen», skriver Andreas Slettholm
Splittet forbund – dette ble resultatet
Landsmøtet i Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor med 160.000 medlemmer, gikk – med 300 mot 218 stemmer – ikke inn for å si opp EØS-avtalen. I stedet vedtok forbundet at en skal urede alternativer til dagens avtale.
Vedtaket nevner en rekke problemer med EØS-avtalen, men fastslår at et alternativ til EØS-avtalen må «sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa».
En nøkkelsetning i begrunnelsen er:
«Fagbevegelsen må forlange en europapolitikk som har som mål å sikre både den beste markedsadgangen til Europa og det beste arbeidslivet i Europa.»
Forbundets leder Jørn Eggum var tydelig lettet etter seieren:
– Nå må regjeringen kjenne sin besøkelsestid og få i gang en slik norsk offentlig utredning før norsk arbeidsliv havarer. Jeg kommer til å banke på døren til Erna Solberg om dette. Nå er jeg glad og lettet, det var viktig å få lagt denne saken død, sier Eggum.
Boye Ullmann, markant lederskikkelse blant EØS-motstanderne, lover imidlertid full kamp mot EØS-avtalen både innad og utad også i årene fremover mens man venter på en eventuell utredning.
KrF: Ville vært en ulykke å si opp avtalen
Også utenfor LOs rekker, pustet mange EØS-tilhengere lettet ut etter avstemningen:
– Det er positivt at Fellesforbundet ikke ga sin tilslutning til forslaget om å gå ut av EØS-avtalen. Det ville vært en ulykke for norske arbeidsplasser og norsk økonomi å si opp EØS-avtalen. Ikke minst er avtalen viktig i en tid hvor det er stor usikkerhet om internasjonale handelsregler på grunn av brexit, og handelskrig mellom store globale aktører som Kina og USA, sier KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan.
Erlend Wiborg (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, sier at den jevne avstemningen «viser tydelig at EØS-avtalen må justeres.»
– Vi må få på plass følgende grunnpilarer i en reforhandlet EØS-avtale og det er at norske velferdsytelser som hovedregel skal gå til norske statsborgere og andre som bor/arbeider i Norge og ikke som i dag der EØS-avtalen bidrar til betydelig trygdeeksport, sier Wiborg.
Verkebyll for Ap
EØS-spørsmålet splitter norsk venstreside, og er problematisk for Arbeiderpartiet, som er en ivrig forsvarer av avtalen som gir Norge tilgang til EUs indre marked.
I fagbevegelsen mener derimot mange tillitsvalgte at avtalen, som sikrer for fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft mellom Norge og EU, legger press på de faglige rettighetene til norske arbeidere. Det er særlig arbeidsinnvandringen, og lønnskonkurranse fra denne, som oppleves som problematisk. For eksempel presser utenlandske sjåfører i Norge ned lønn i direkte konkurranse med norske.
Samtidig er oppslutningen om EØS-avtalen blant befolkningen, og da inkludert Aps velgere, rekordhøy.
Fellesforbundets standpunkt vil utvilsomt prege hvordan EØS-striden forløper videre i LO, og vil også kunne ha innvirkning på EØS-debatten på Aps landsmøte i 2021.
Jonas Gahr Støre fikk så ørene flagret hos Fellesforbundet
Fellesforbundets har stor innflytelse på LOs standpunkt, og gjennom det fagligpolitiske samarbeidet har LO-familiens standpunkter tung vekt inn i Ap. Men EØS-motstanden er sterkere blant tillitsvalgte i Fellesforbundet enn blant medlemmene. Det samme gjelder i LOs største forbund, Fagforbundet. Og i Ap er det klart flertall for EØS-avtalen.
Overfor Aftenposten garanterte Støre tirsdag at Ap i overskuelig fremtid vil beholde EØS-avtalen uavhengig av hva Fellesforbundet måtte lande på.
Aftenposten presiserer: Vi meldte kl. 11.40 at det forelå et voteringsvedtak. Det var basert på en misforståelse om voteringsrekkefølgen. Voteringen om EØS-tilknytningen var da ikke gjennomført, men utfallet ble det samme som vi da først meldte om.
