Venstre vil skjerpe klimamålene og endre oljeskatten i ny regjeringsplattform

Regjeringen har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030. Venstres klimapolitiske talsmann mener målet bør heves til 45 prosent hvis KrF trer inn i Regjeringen.

Sist uke trampet KrF potensielle regjeringskolleger i Frp på tærne da partiet stemte for å redusere taxfreekvoten med to flasker vin.

Før regjeringsforhandlingene starter, kommer Venstre med klimakrav som kan gi partiet flere ømme tær:

• Ambisjonene for kutt i klimautslippene bør skjerpes – fra 40 til 45 prosent.
• Den omstridte oljeskatten må på bordet i forhandlingene, slik KrF også har foreslått.

Venter viktige avklaringer før jul

– Jeløya-plattformen var et stort steg i riktig retning, og er i utgangspunktet solid på klima. Men den nye rapporten fra FNs klimapanel sier vi må kutte mer og raskere. Det er et viktig signal om at vi må styrke plattformen ytterligere, sier Venstres miljøpolitiske talsmann, Ketil Kjenseth.

Regjeringsforhandlingene mellom KrF, Høyre, Venstre og Frp starter for alvor etter nyttår. Før det regner Kjenseth med at Norge har fått på plass tre viktige verktøy for det videre klimaarbeidet:

1. Avtalen med EU om hvordan Norge skal kutte sine klimagassutslipp
2. Rapporten fra Regjeringens klimarisikoutvalg. Legges frem i desember.
3. Paris-avtalens «regelhåndbok». Skal vedtas under klimaforhandlingene i Polen i desember.

– Får vi alt dette på plass, ligger alt til rette for å ta litt mer sats, sier han.

– Jeg synes vi skal strekke oss

Venstre gjentar stadig at målet om å kutte 40 prosent av utslippene er et gulv, ikke et tak, for Regjeringens klimaambisjoner. Nå mener Kjenseth at Regjeringen bør høyne målet i en ny regjeringsplattform.

– Det blir jo alltid en diskusjon når man nevner et tall. Men jeg synes vi skal strekke oss og si at er det noen som virkelig er i posisjon til å lede an i løypa, så er det Norge. Å heve målet til 45 prosent er en god start, sier han.

Han understreker at det er viktig ikke å «rushe fremover».

– Folk skal henge med. Vi kan ikke løpe altfor langt foran, hverken Norge alene eller vi politikere altfor langt foran innbyggerne. Vi er avhengig av at alle skal med, sier han.

KrF støtter forslaget om å skjerpe klimamålet.

Vil endre eget oljeskattesystem

Venstre fikk ikke gjennomslag i Jeløya-plattformen for å endre oljenæringens skattesystemet for oljenæringen. Kritikerne mener systemet fører til kunstig høy og potensielt ulønnsom leting og utbygging av nye oljefelt. Nå vil Venstre ha omkamp.

Også KrF har tidligere sagt at partiet forventer at oljeskatten blir gjenstand for forhandlinger.

– Det blir en tøff debatt. Men det var en regjering av Høyre, KrF og Venstre som innførte dagens regime, så jeg tenker det står seg godt om det også er en regjering bestående av de tre partiene og Frp som justerer den litt også, sier han.

Han vil ikke være konkret på hvordan han mener oljeskatten skal endres, men Venstre har programfestet at partiet vil fjerne leterefusjonsordningen og senke friinntekten til oljeselskapene.

Kjenseth peker også på at Equinor har bedt om «nesten halve Enova» for å satse på havvind.

– Det går an å se på om vi kan legge slike tiltak inn i oljeskatteregimet i stedet for til Enova, sier han.

• Store forventninger fra miljøbevegelsen: KrF har de beste forhandlingskortene noe småparti har hatt på tiår
• Et «mektig irritert Frp» vil likevel forhandle med KrF

Frp: – Vi må slutte å pine innbyggerne

Frp har tidligere avvist KrFs krav om endringer i oljeskatten som «fullstendig uaktuelt».

Partiets miljøpolitiske talsmann, Gisle Meininger Saudland, vil heller ikke være med på å jekke opp Norges klimaambisjoner.

– Skal Paris-avtalen og klimamålene ha noen legitimitet, må vi slutte å pine innbyggerne med nye, urealistiske klimamål, sier han. Han frykter økte ambisjoner vil føre til at Norge bruker mye penger på ineffektive klimatiltak innenlands, i stedet for store kutt i utlandet.

Høyres miljøpolitiske talsmann, Stefan Heggelund, vil ikke svare på hva han synes om forslagene til Venstre.

– Slike spørsmål skal vi håndtere i forhandlinger, sier han.