Frp-foreslått forsøk til 1,3 milliarder er nå lagt i skuffen

Solberg-regjeringen sa ja til å teste ut noe bare Frp ønsker: statlig finansiert eldreomsorg. Det ble dyrt. Og forsøkets resultater kan i mindre grad brukes på landsbasis.

«Vi vurderer det ikke som realistisk at en permanent nasjonal ordning med statlig finansiering ville hatt like romslige rammer.»

Det er en av konklusjonene som trekkes om et forsøk bare ett parti har ønsket: Frp.

Partiet har lenge ment at staten – og ikke kommunene – bør finansiere eldreomsorgen. Dette standpunktet er partiet alene om på Stortinget. Men da det ble borgerlig flertall høsten 2013, fikk Frp kjempet gjennom at en Høyre-Frp-regjering skulle «ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering for eldreomsorgen».

Forsøket startet opp i 2016 og skulle vare i tre år. Frp fikk gjennomslag for en fortsettelse og utvidelse. Seks nye kommuner ble plukket ut våren 2021, men kom knapt i gang før den nye regjeringen avviklet hele forsøket.

Det varte altså i seks år. Hele tiden er det blitt kontinuerlig evaluert. Ifølge den siste evalueringen – utført av Agenda Kaupang, Proba Samfunnsanalyse og Sintef – sies det at forsøket alt i alt har liten nytteverdi for en større gruppe kommuner – eller på landsbasis:

«Forsøkets overføringsverdi til en nasjonal, permanent finansieringsordning» er «relativt begrenset.»

En av forklaringene er kostnadene. Statens overføringer til kommunene har økt betydelig.

Få og neppe representative kommuner

Andre argumenter for at forsøket har liten overføringsverdi, er disse:

• Forsøket har vært tidsavgrenset. Av den grunn har kommunene vært tilbakeholdne med å gjøre endringer med konsekvenser på lang sikt.
• Potensielt skjevt utvalg av kommuner: De som er med, har selv meldt seg på. De er altså ikke tilfeldig valgt.
• Få kommuner har deltatt: Målet var å få med inntil tjue kommuner. Det startet med kun seks 1. mai 2016. Det lave utvalget gjør det ifølge rapporten «sårbart for tilfeldigheter».

Det sies også at de har fått mer intensiv oppmerksomhet fra alt fra Helsedirektoratet til konsulenter og medier enn andre kommuner. Og de har deltatt på flere faglige samlinger m.m. enn normalt.

Frp: Synd at ikke flere deltok

– Vi skulle jo selvfølgelig gjerne sett at det var flere kommuner med. Det ønsket vi, sier Frps helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud.

Han mener mange kommuner sa nei til å være med av ideologiske årsaker.

– Det påvirker jo betydningen av forsøket?

– Jeg er enig i at det påvirker evalueringen, men det påvirker jo ikke det å gjennomføre statlig finansiert eldreomsorg og konsekvensene i de kommunene som var med, sier Hoksrud.

På spørsmål om man burde sette i gang et forsøk når så få vil delta, gjentar Hoksrud at Frp skulle ønsket at flere ville blitt med.

Han understreker at «alle kommunene som var med i forsøket, har vært strålende fornøyd.» Han poengterer at de har fått levert bedre tjenester og tjenester til flere innbyggere.

– Når evalueringen sier forsøket har liten overføringsverdi – har man da brukt svært store beløp på noe man egentlig får lite bruk for?

– Nei, jeg mener ikke det, sier han.

Han understreker at Frp ønsket å gjennomføre et slikt prosjekt. Han legger heller ikke skjul på at dette ikke var noe «Høyre, KrF eller Venstre heiet på: Dette er noe Frp ønsket».

Har fått godt over én milliard ekstra

Seks kommuner har deltatt i seks år.

Disse seks kommunene har ifølge evalueringsrapporten fått til sammen ca. 1,3 milliarder kroner mer enn de ville fått om de ikke deltok i forsøket.

Ifølge rapporten var det i utgangspunktet ikke planlagt. Den økonomiske gevinsten for disse kommunene har vært svært stor. Og deler av den, 500 millioner kroner, har ifølge rapporten gått til «øvrige sektorer i kommunen, ikke pleie- og omsorgssektoren».

Årsaken til at kommunene har fått så mye mer enn andre, skyldes flere forhold. Blant annet har de hatt sterkere vekst i aldersgrupper som trenger pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet. De drev også tjenestene billigere enn statstilskuddet de fikk pr. utført tjeneste i forsøket.

«Finansieringsmodellen som har vært benyttet i forsøket, kan derfor beskrives som raus for alle kommuner som har deltatt til nå,» sies det.

I tillegg til det staten har gitt kommunene av ekstra penger, har Helsedirektoratet brukt 56,2 millioner kroner på å administrere og evaluere forsøket.

Eldreomsorgen er underfinansiert

Ifølge Hoksrud koster det penger når «det ikke er kommuneøkonomien som avgjør» hva slags tilbud man får, men bestemte kriterier. Han mener det trengs mer penger inn i eldreomsorgen hvis vi faktisk skal levere tjenestene.

Frp-politikeren er mest interessert i å fremheve at både ansatte og brukere i de kommunene som deltok i forsøket, har vært veldig fornøyd.

– Er ikke det opplagt, når noen få kommuner over noen år får 1,3 milliarder kroner mer enn andre?

– Jo, men poenget er at det viser at man ikke er villig til å bruke de pengene på eldreomsorg som man faktisk trenger, sier han.

– Er det realistisk å bruke så mye penger som man har gjort i forsøket?

– Beløpet er ikke avskrekkende for meg, sier han og påpeker at hvis man «skal sørge for at alle får de pleie og omsorgstjenestene de trenger, så kommer det til å koste milliarder.»

Konfrontert med om Frp finner så mye penger man trenger til eldreomsorgen om man ganger opp beløpene som er brukt i forsøket til landsplan, svarer han slik:

– Jeg tror det vil ta litt tid. Men det handler om at vi skal si at eldreomsorg er så viktig at vi skal prioritere det, sier han.

Han mener eldreomsorgen er underfinansiert.

– Evalueringen sier også noe om at økonomistyringen er blitt svakere i noen av forsøkskommunene?

– Det har også jeg sett i rapporten. Det er jo ikke bra, men så ser jeg også at det er forskjell fra kommune til kommune, sier han.

Har fått økt kompetanse

Den viktigste effekten av forsøket er ifølge rapporten at alle forsøkskommunene har økt sin kompetanse.

Målet med forsøket var å sjekke om statlig finansiering fører til

• økt likebehandling kommuner imellom
• riktigere tjenester for innbyggerne

Ifølge rapporten har forsøket gitt bedre forutsetninger for like tjenester på tvers av kommuner. Men tendensen til at dette skjedde, var størst i starten.

«Det er med andre ord ikke gitt at forsøkskommunene ville blitt likere over tid,» sies det.

Ifølge rapporten har forsøkskommunene fått bedre forutsetninger for å tildele tjenester tilpasset brukernes behov. De fatter også mer presise vedtak. De som har evaluert forsøket, konkluderer også med at finansieringsmodellen har vist seg å være gjennomførbar.