LO advarer mot dobbel strømstøtte til bedriftene

LO vil bare gi strømstøtte til bedrifter hvor «behovet er akutt og arbeidsplassene står i fare». Samtidig advarer LO mot å støtte bedrifter som allerede har veltet kostnadene over på kundene.

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik (bakerst) er enig om å arbeide videre med strømstøtte.

– Ordningen må treffe der behovet er akutt og arbeidsplassene står i fare. Nå er det sånn at bedrifter kan velte økte strømpriser over på kundene sine. Vi kan ikke ha det slik at de skal få dobbel strømstøtte: Først fra kundene og så fra staten.

Det sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Han deltok mandag i møtet med statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland, næringsminister Jan Christian Vestre, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Støre sier han er «glad for at LO og NHO er ærlige på at dette er ikke enkelt».

– Vi må ta nødvendig tid til avgrensing og innretning. Og ikke tukle med det prinsippet som gjelder i vår økonomi om at bedriften selv er ansvarlig for hvordan de planlegger, hvordan de håndterer kostnader og hvordan de setter priser.

– Det er jeg også opptatt av, sier Støre.

Ingen avklaring

Det ble ingen avklaringer og vedtak om nye støtteordninger mandag. LO og NHO presenterte sine krav og mål til en ny ordning med strømstøtte til utsatte bedrifter. De neste uke skal regjeringen, LO og NHO i tett samarbeid prøve å finne en modell som er treffsikker. Og som ikke drysser penger fra statskassen over slappe bedrifter eller bedrifter som ikke har behov for hjelp.

– Vi må få en ordning som gir trygghet for bedriftene som går vinteren i møte og rett og slett ikke vet om de overlever på grunn av de høye strømprisene. Så er det viktig at vi rammer inn det på slik måte at vi ikke får de uheldige konsekvensene som koronastøtten hadde.

Det sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Hun sier videre at begrensninger i bedriftenes utbytte er «LOs inngang til dette». Hun stiller følgende krav:

  • Utbetaling av bonuser og stort utbytte er ikke forenlig med behov for statlig støtte.
  • Støtte må bare gis seriøse bedrifter.
  • Bedrifter med morselskap i skatteparadis må ikke få støtte.
  • Støtte fra staten bør ikke være hemmelig. Den bør offentliggjøres.

Støre sier at dette «har Ap vært veldig opptatt av».

– Hvis det skal gis støtte, så må det være for å trygge arbeidsplasser. Så det må stilles veldig strenge krav til innramming, sier Støre.

Signalene etter møtet tyder på at bedriftsstøtten vil bli mer begrenset enn mange næringslivsledere håper på. Roger Bjørnstad peker på at det «generelt går det veldig godt i norsk næringsliv».

LO: Ikke behov for å gi alle

LOs sjeføkonom sier at det «ikke er behov for å gi alle bedrifter strømstøtte».

– Vi synes det er problematisk at bedrifter med store overskudd, og som har veltet strømkostnadene sine over på kundene, også skal få strømstøtte fra staten. Det ser vi ikke behov for, sier han.

Hvor mange bedrifter ser LO for seg skal komme under en støtteordning?

– Det er avhengig av hva slags ordning vi jobber frem. Vi skal lage en ordning som ikke er alt for byråkratisk, og som ikke lager flere problemer enn den løser, svarer han.

Til forskjell fra pandemien da deler av næringslivet ble stengt ned over natten, mener regjeringen og partene i arbeidslivet at de kan bruke noen uker på å lage en ordning som tåler kritiske blikk-

Men byråkrater og tallknusere som jobber med modellen, peker på at bedriftsstøtte er langt mer komplisert enn støtte til husholdninger: Faktorer som konkurransevridning, omstilling og det grønne skiftet spiller inn.

– Bedrifter har fått strømstøtte

– Noen bedrifter har tatt den regningen selv tidligere. Andre har tatt en forsikringsordning og inngått fastprisavtaler. Og det er store prisforskjeller innad i Norge mellom bedrifter i konkurranse med hverandre, sier Bjørnstad.

– Så dette er komplekse forhold som gjør at bedriftsstøtte må vurderes annerledes enn husholdingsstøtte, sier Bjørnstad.

– Er det for store forventninger til hva staten bør stille opp med overfor bedrifter i strømknipe?

– Det ligger i næringslivets natur å ta risiko, og prise sine produkter ut fra sine kostnader. Det har vi sett i store deler av næringslivet. Prisene har økt til forbrukerne fordi bedriftenes egne kostnader har økt.

– Sånn sett har næringslivet allerede fått strømstøtte fra husholdningene. At staten skal gi strømstøtte i tillegg, må være fordi mange bedrifter har kommet i en akutt situasjon og ikke har hatt den muligheten.

– Er det statens finanser eller frykten for rentehopp som bremser LOs pengebruk?

– Det er flere grunner til å begrense statens støtte til næringslivet. Det er folkets penger som forvaltes her. Vi kan heller ikke ha ordninger som subsidier næringslivet over tid og på den måten unngår nødvendige omstillinger som næringslivet selv må gjøre.

– Det er anskueliggjort gjennom det grønne skiftet. Kraft har en kostnad. Og den kostnaden må brukerne bli stilt overfor. Ellers klarer vi ikke å gjennomføre omstillingene vi må gjennom, slutter Bjørnstad.

Plaster på såret

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at «de som skal hjelpes, er de som trenger å hjelpes».

– Det er de som har fått helt ekstreme, ekstraordinære kostnader. Vi skal ikke sikre de som ikke trengs å sikres, sier han.

– Strømstøtte kan bidra til raskere renteøkning?

– Mange har fått mangedoblet strømregningene. Å bidra til at de opprettholder planlagt aktivitet, er ikke inflasjonsdrivende. Da vil de gjøre det de hadde planlagt uansett, sier Almlid, med et siste budskap:

– Strømstøtte er bare et plaster på såret. Økt strømproduksjon og redusert etterspørsel gjennom energiøkonomisering er aller viktigst, sier Almlid.