Nordmenn loves rausere strømstøtte. I Sverige og Danmark er situasjonen en annen.

Strømstøtten i våre naboland har vært langt mindre sjenerøs enn i Norge. I Danmark får husholdninger en sjekk i posten. I Sverige tok støtten slutt etter mars.

Siden i fjor høst har norske strømkunder blitt godt hjulpet av staten i møte med høye strømpriser.

Staten dekker 80 prosent av regningen på prisen over 70 øre kilowattimen. Fra 1. oktober økes dette til 90 prosent.

I mars anslo finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen kommer til å bruke 19,7 milliarder kroner på ordningen i 2022.

I det siste har imidlertid presset økt på regjeringen om at det er nødvendig med tyngre skyts.

LO-forbund har gått ut med krav om en totalpris som ikke overstiger 70 øre kilowattimen. Ap-ordførere på sørvest-landet har krevd støtte også til bedrifter.

På Stortinget er det nå flertall for å hasteinnkalle representantene fra ferie, om det er det som trengs for å vedta nye tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

Regjeringen meldte onsdag at det arbeides konkret med nye tiltak. Disse kan være på plass allerede neste uke og vil også rettes mot næringslivet.

I så fall vil nordmenn få utvidet en strømstøtte som allerede er langt rausere enn i våre naboland.

Svenske trappetrinn

For det er ikke bare Norge som har slitt med høye strømpriser det siste snaue året.

I det tettest befolkede strømområdet i Sverige, SE3, har snittprisen i år vært på knappe én norsk krone kilowattimen. Lenger sør har den vært litt høyere. Det er unormalt dyrt også for våre naboer i øst.

Det fikk den svenske regjeringen til å i vinter sette av seks milliarder svenske kroner til en såkalt «Elpriskompensation». Denne

• gjaldt i utgangspunktet bare for desember, januar og februar.
• omfattet alle svenske husholdninger med et månedsforbruk på over 700 kWh. Kompensasjonen varierte fra 200 svenske kroner månedlig for husholdningene med minst forbruk, til 2000 svenske kroner for familier på det øverste trinnet med forbruk over 2000 kWh i måneden.
• ble videreført for mars måned, men kun for de to sørligste prisområdene i Sverige. I tillegg kom et nytt nedre forbruks-trinn: 100 svenske kroner ble gitt til forbruk mellom 400 og 700 kWh.

Én svensk krone tilsvarer 0,95 norske.

Etter mars bortfalt kompensasjonen for høye elpriser. Tross at prisene fortsatte å være høye.

Dansk engangssum

I Danmark har snittprisen for begge landets prisområder vært på 1.766 norske kroner kilowattimen, ifølge tall fra NordPool.

De danske prisene er vedvarende høyere enn i Norge og Sverige. Dette skyldes både landets type kraftproduksjon og at det danske kraftmarkedet er tettere knyttet til det europeiske.

I Danmark har hjelpen kommet i en ganske annerledes form. Mye av oppvarmingen i Danmark skjer ved bruk av gass, diverse fjernvarme og biofyring, i tillegg til elektrisitet.

• I mars besluttet derfor regjeringen å gi en engangsutbetaling på 6000 danske kroner til alle husstander med en samlet inntekt på under 650 000 danske kroner (etter AM-bidrag, en flat skatt på 8 prosent av alles inntekter).
• «Varmechecken», som den er kalt, skulle ikke bare kompensere for økte strømutgifter, men også utgifter til andre oppvarmingskilder som har steget i pris det siste året.
• Ifølge den danske regjeringen kan ca. 419 000 husstander regne med å få utbetalt støttesjekken.

Ganget opp blir kostnaden ved ordningen i overkant av 2,5 milliarder danske kroner.

I tillegg har regjeringen satt av en pott på 200 millioner danske kroner. Kommuner kan søke penger fra denne til å hjelpe de som sliter mest med høye energipriser, for eksempel mottagere av kontanthjelp og pensjonister.

Èn dansk krone tilsvarer 1,33 norske.

Ulikt handlingsrom

Oppsummert er det derfor svært ulike summer som har gått til å kompensere landenes befolkninger for økte strømutgifter.

Én grunn kan være at den offentlige fortjenesten på kraftproduksjonen er svært ulik i de nordiske landene, sier Olav Botnen. Han er analytiker i Volue Insight og følger de nordiske kraftmarkedene tett.

Forskjellene skyldes både selvkosten ved kraftproduksjon, type kraftproduksjon og eierstrukturer i kraftbransjen.

Resultatet er svært ulikt økonomisk handlingsrom.

– Det blir et vanskeligere puslespill når man må dekke inn strømstøtte over andre poster på statsbudsjettet, i stedet for gjennom enorme kraftinntekter. Det er nok én grunn til at vi får såpass rause støtteordninger i Norge, sier Botnen.

Økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo Nils-Henrik M. von der Fehr deler analysen.

– I Norge er ikke rause støtteordninger et statsfinansielt problem i samme grad som i våre naboland. En hovedforskjell til resten av Europa er at støtteordningene der i langt større grad har vært rettet mot husholdninger med lave inntekter, sier han.

Von der Fehr tror også at kravene om strømstøtte i Norge er et resultat av forventninger skapt under pandemien.

– Under pandemien ble vi vant til at staten stiller opp når ting blir dyrt og vanskelig. Den effekten har man ikke like sterkt i andre land, sier han.