Politikk

Frp: – Dette er med respekt å melde byråkratisk svada fra regjeringen

Kan Nav dekke mellomlegget mellom et studielån og kostnaden for et år på folkehøgskole? Departementets svar tolkes ulikt av ulike politikere.

19 år gamle Alisa Protsenko ønsker å gå på folkehøyskole neste år.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Dette er med respekt å melde byråkratisk svada fra regjeringen, sier Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg.

– Regjeringen må klargjøre hvordan folkehøgskoler kan tas i bruk som integreringsarena, sier Høyres integreringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth.

Hun mener også at statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) må presisere departementets syn på saken hvis det «fortsatt fremstår som uklart».

Det mener Venstres Grunde Almeland at det gjør.

Kommentarene kommer etter at Aftenposten i løpet av flere dager har forsøkt å få et klart svar fra departementet om Nav har mulighet til å hjelpe en ukrainsk flyktning med ett år på folkehøgskole.

Kan Nav bidra til et år på folkehøgskole?

19 år gamle Alisa Protsenko fra Kharkiv i Ukraina har søkt og kommet inn på Toneheim folkehøgskole. Skolen kan være et viktig skritt på veien mot en høyere utdannelse innen musikk. Men Nav-kontoret mener de ikke kan hjelpe henne med dette ønsket. De viser til den midlertidige loven om integrering, som kom på grunn av mange flyktninger fra Ukraina, og mener den gir dem «for snevert handlingsrom» til å kunne si ja.

Momenter Nav trekker frem, er at:

  • flyktninger som Alisa i utgangspunktet skal ha et introduksjonsprogram på et halvt år, og at folkehøgskole varer et helt år
  • introduksjonsprogrammet skal gi formelle kvalifikasjoner, mens en folkehøgskole ikke er eksamensrettet opplæring.

Nav mener hun heller bør gå på introduksjonsprogrammet og lære nok norsk til å kunne studere. Sier hun nei til det, opplyser Nav at hun heller ikke vil få noen introduksjonsstønad som supplement til for eksempel et studielån.

«Ut ifra de opplysningene vi har i saken, kan vi ikke se at hun vil oppfylle vilkårene for å få dekket folkehøgskole gjennom annet regelverk i Nav», skriver Nav-kontoret i Bydel Vestre Aker.

Dette fikk politikere i de fleste partier til å reagere. De mener at Nav bør hun hjelpe henne med ønsket, og at regelverket tolkes for strengt.

Departementet: Gir ikke formell kompetanse

Aftenposten har forgjeves forsøkt å få statsråd Marte Mjøs Persen i tale. Men en langvarig e-postkorrespondanse med departementet har bl.a. ført til følgende svar fra statssekretær Nancy Herz (Ap).

– På generelt grunnlag kan jeg si at folkehøgskoler ikke gir formell kompetanse og kan etter dagens regler ikke utgjøre innholdet i introduksjonsprogrammet, sier hun.

Hun er enig i at unge ukrainske flyktninger kan ha nytte av et år på folkehøgskole.

– Alle som har midlertidig kollektiv beskyttelse, har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. De kan dermed takke nei til programmet og benytte seg av Lånekassens ordninger hvis de ønsker å gå på folkehøyskole, sier hun.

Kan Nav dekke mellomlegget?

For kommende skoleår kan alle som får plass på folkehøgskole, også flyktninger, få utbetalt inntil 117.170 kroner fra Lånekassen. Toneheim folkehøgskole koster mer enn det: 138.650 kroner for et år på dobbeltrom og 150.000 for enkeltrom.

Aftenposten har flere ganger spurt departementet om Nav kan bidra med differansen eller på andre måter bidra til at en flyktning som Alise Protsenko kan få ønsket oppfylt.

Departementet har ikke kommet med noe tydelig ja eller nei. Siste svar, som ifølge kommunikasjonsavdelingen er fakta og ikke et utsagn fra statssekretæren, er dette:

«Nav vurderer om utdanning kan benyttes som tiltak med bakgrunn i regelverket for arbeidsmarkedstiltak. Nav må også gjøre en individuell vurdering av den enkeltes behov. Tiltaket bør være nødvendig og hensiktsmessig for at brukeren kan komme i jobb.»

Departementet tolkes ulikt

Aftenposten har oversendt hele e-postutvekslingen til politikere i flere partier. De tolker svarene ulikt.

Høyres Mari Holm Lønseth tolker svarene i retning av at Nav har mulighet til å dekke mellomlegget, slik at Alica kan gå på folkehøgskole.

– Det er bra. Det må tilbys etter en individuell vurdering av hver enkelt, sier hun.

– Regjeringen skriver selv i brev til Folkehøgskolerådet at de gjerne ser at ungdom fra Ukraina går på folkehøgskole. Det bør de følge opp i praksis. Statsråden må om nødvendig avklare dette overfor Nav, slik at fleksibiliteten som ligger i regelverket, benyttes, sier hun.

Venstre: Gis ikke entydig svar

– Her gis det ingen tydelige svar, sier Venstres Grunde Almeland, leder av Stortingets familie- og kulturkomité.

Han har sendt skriftlig spørsmålet til statsråden og håper svaret på det blir mer klargjørende. Almeland sier det er «opprørende» at politisk ledelse i praksis sier er at hun kan droppe ut av introduksjonsprogrammet og ta opp et lån for å følge drømmen.

– Det er ikke en løsning. Her bør departementet si at det kan vises fleksibilitet, sier han.

Han tolker svarene fra departementet i retning av at det ikke anerkjenner «at det bør være mulig å vurdere den enkeltes situasjon individuelt».

Frp: Svada fra regjeringen

Frps Erlend Wiborg kaller svarene «byråkratisk svada».

– Her kan og bør regjeringen være tydelige på at Nav finansierer mellomlegget, sier han og legger til at det åpenbart ikke er intensjonen at «ukrainske ungdommer som er reelle krigsflyktninger», skal måtte betale det.

– Jeg forventer at statsråden slutter å skyve statssekretæren, Nav og byråkratiet foran seg. Her må hun komme på banen og rydde opp, sier han.

Sps Per Olaf Lundteigen påpeker at folkehøgskole er en viktig dannelsesutdanning som er relevant for å komme inn i norsk arbeidsliv.

– Statsråden må gi beskjed til Nav om at denne tolkningen av regelverket må legges til grunn, sier han.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5