Politikk

En rekke helsefaglige miljøer vil ha ny avgift på sukker

En rekke tunge aktører i Helse-Norge ber regjeringen gjeninnføre en ny avgift på sukker i matvarer. Forslagene kommer som innspill til regjeringens folkehelsemelding.

Skal Norge ha en helsemessig begrunnet avgift på sukker? Det er det delte meninger om.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

«Vi forventer at regjeringen gjeninnfører en sukkeravgift med et klart folkehelseformål.»

Det skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen i sitt høringssvar til regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om folkehelse. Foreningen er en av mange foreninger og andre helseaktører som ber om dette.

Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Den kommer neste vår.

I den forbindelse har departementet bedt om innspill fra en rekke aktører.

Høringsrunden viser at en rekke aktører ønsker økt bruk av skatter og avgifter for å påvirke prisen på sunn og usunn mat. Flere av dem spesifiserer at de ønsker ny avgift på sukker.

To av tre sukkeravgifter fjernet

Norge hadde lenge tre ulike avgifter på sukker og sukkerholdige varer.

  • Sukkeravgift: Avgift sukker, melis, kandissukker, sukkerbiter og perlesukker. Denne avgiften betaler man når man f.eks. kjøper en kilo sukker til eget bruk.
  • Avgift på sjokolade og sukkervarer: Den ble lagt på sukker som inngår som råstoff i alt fra sjokolade til kjeks, brus og saft.
  • Avgift på alkoholfrie drikkevarer. Den ble lagt på drikkevarer og sirup som var tilsatt sukker eller kunstig søtstoff.

I dag har vi kun den første. De to andre ble avskaffet under Solberg-regjeringen

Ble ikke erstattet av en ny

Felles for disse avgiftene er at de ikke ble innført av ernæringspolitiske årsaker, men for å skaffe staten inntekter.

Avgiften på sjokolade og sukkervarer ble etter hvert sterkt kritisert. Blant noenlunde like varer kunne det virke litt tilfeldig hvilke varer som var pålagt avgift. Flertallet i et offentlig utvalg (NOU 2019:8) som gikk gjennom avgiftene, foreslo derfor å oppheve hele avgiften og erstatte den av en ny helsebegrunnet avgift. Utvalget foreslo det samme om avgiften på alkoholholdige drikkevarer.

Frp fikk i budsjettforhandlinger med Solberg-regjeringen gjennomslag for å fjerne de to avgiftene. Det skjedde fra juli i fjor. Men det kom ingen nye helsebegrunnede avgifter.

Minner om opprop mot avgiftsfjerning

«Fjerningen av sukkeravgiften har tatt bort et av de viktigste virkemidlene vi
hadde for å påvirke forbrukervalget. Over 100 fagmiljøer og organisasjoner sto bak et opprop mot Solberg-regjeringens fjerning av avgiften. Denne må gjeninnføres, men bør få et enda klarere folkehelseformål,» skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen i sitt høringssvar.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) ber også regjeringen om å «gjeninnføre en sukkeravgift med et klart folkehelseformål.»

Forbrukerrådet konkretiserer at de ønsker «differensiert avgift på sukker i mat og drikke» og poengterer at den må utformes med utgangspunkt i matvarenes sukkerinnhold.

Kreftforeningen, Diabetesforbundet og Tannlegeforeningen ønsker også at ny avgift på sukker.

Virkemiddelet anbefales av Verdens helseorganisasjon

«Bruk av skatter og avgifter for å vri forbruket i en sunnere retning er et internasjonalt anerkjent og kostnadseffektivt virkemiddel som også anbefales av WHO,» skriver Tannlegeforeningen.

«Avgiftspolitikken har dokumentert effekt på befolkningens forbruk av varer og tjenester. Avgifter bør derfor brukes for å gjøre usunne varer dyrere og sunne varer billigere,» skriver Legeforeningen. De skriver imidlertid ikke spesifikt at de ønsker ny avgift på sukker.

Tilsvarende råd får regjeringen fra Norsk Sykepleierforbund og Avdeling for samfunnsmedisin, Norsk forening for fedmeforskning (Nfff) og global helse ved Medisinsk fakultet i Universitetet i Oslo.

Motstemmer i NHO og Bryggeriforeningen

Ikke alle ønsker å bruke avgiftspolitikken på denne måten.

– Å definere matvarer som henholdsvis sunne eller usunne lar seg i svært få tilfeller gjøre, mener Animalia (Matprat).

Advarsler kommer også fra Bryggeri og drikkevareforeningen og NHO Mat og drikke.

– Avgiftspolitikken må være forutsigbar, og kan ikke ses uavhengig av grensehandelen, skriver bryggeriforeningen.

Den påpeker at man ikke kan «se bort fra hvordan særlig grensehandelen svekker presisjonen i og effekten av avgifter som virkemiddel til å påvirke folks konsumadferd.»

Foreningen poengterer at det i Norge har vært en stor overgang til sukkerfrie drikkevarer og at dette har skjedd uavhengig av avgifter som virkemiddel.

NHO Mat og drikke er også bekymret for grensehandelen. De påpeker at «driveren « for denne handelen er lavere priser på mat og drikke i Sverige enn i
Norge.

– Hovedårsaken til at prisene er høyere i Norge skyldes ikke minst høye norske særavgifter på mat og drikke, samt høyere merverdiavgift i Norge enn i Sverige, påpeker NHO.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Folkehelse
  2. Skatter og avgifter
  3. Grensehandel
  4. Sjokolade
  5. Sukker