LOs største forbund krever økt skatt neste år. Vedum vil holde igjen.

Finansministeren vil holde på dagens skattenivå. Fagforbundet vil ha en «økonomisk opptrappingsplan for det offentlige» og foreslår en rekke skatteøkninger.

Regjeringspartiene og SV økte det generelle skattenivået i Norge med rundt 46 milliarder kroner fra i fjor til i år. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier til Aftenposten at målet er unngå å øke skattenivået videre.

– Uten tvil. Målet er jo å klare å videreføre det skattenivået vi har nå, sier han.

Han regner da med lakseskatten, som virker fra 1. januar i år men som ennå ikke er vedtatt i Stortinget.

Men i det rødgrønne baklandet er ikke alle enige. Fagforbundet er LOs og Norges største arbeidstagerorganisasjon, med over 400.000 medlemmer. De fleste i offentlig sektor.

Forbundet ledes av Mette Nord, som også sitter i Aps sentralstyre.

LO-forbund vil ha skattene opp

Forbundet har sendt innspill om neste års statsbudsjett til Finansdepartementet og Statsministerens kontor, i forkant av den såkalte marskonferansen. Dette er regjeringens første budsjettkonferanse hvert år. Her legges viktige føringer for det kommende budsjettet.

Aftenposten har fått innsyn i Fagforbundets innspill. Her går det frem at Norges største fagforening ønsker å «øke det offentlige ressursgrunnlaget» og foreslår en detaljert skattepakke for å oppnå dette.

«Økte inntekter til det offentlig gir mulighet til økte offentlige satsinger», heter det i brevet til finansministeren.

I et eget brev til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) går det frem hva fagforeningen ønsker å prioritere av offentlige satsinger i 2024.
Fagforbundet vil blant annet styrke kommuneøkonomien, barnevernet og de offentlige helsetjenestene, særlig sykehusene.

For å finansiere dette og for å redusere de økonomiske forskjellene foreslår Fagforbundet flere skattegrep.

Fagforeningen går blant annet inn for økt skatt på formue og utbytte, samt på overskudd fra finansielle tjenester og forsikringer.

Fagforbundet vil også ha økt skatt på inntekter over 900.000 kroner og lik eller redusert skatt for inntekter under dette.

Forbundsleder Mette Nord kan ikke si hvor mye Fagforbundet totalt sett vil øke skattenivået.

– Men alle vil ha gode offentlige tjenester, og da må vi også være villige til å betale det det faktisk koster, sier hun til Aftenposten.

Hun understreker at Fagforbundet ikke vil øke skattene for vanlige folk. Og at det viktigste grepet for å øke skatteinngangen er å få flere i jobb.

– Men vi mener at vi bør se på kapitalbeskatningen med nye øyne.

Vedum er ikke helt der. Han mener kapitalbeskatningen ligger «på et nivå som er rett».

– Det kan være justeringer opp og ned, men hovedbiten ligger ganske riktig, sier han.

Han legger til at regjeringen fortsatt ønsker å bruke skattesystemet til å omfordele mer.

LO: – Kommer ikke unna skattedebatt

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO sier til Aftenposten at LO ikke har tatt stilling til hvilket skattenivå som er riktig.

– Men vi har pekt på at det er rom for skatteøkninger på enkelte høyinntektsgrupper og på kapital. Og så er det åpenbart at vi har en finansieringsutfordring knyttet til eldrebølgen, sier han til Aftenposten.

Stadig flere eldre vil gi høyere pensjons- og helseutgifter i årene som kommer.

– Når vi har et høyere behov for helsetjenester, må vi betale for det. Det må vi uavhengig av om vi organiserer det i privat eller offentlig sektor, fra egne lommebøker eller over skatteseddelen.

Han mener vi kan håpe på å redusere finansieringsbehovet ved å organisere arbeidet bedre, bruke mer teknologi og prioritere riktigere.

– Men vi kommer heller ikke unna en debatt om skatteøkninger, vil jeg tro, sier Bjørnstad.

Flere i arbeid og oljepenger

Men Vedum vil altså løse utfordringene på annet vis. Tirsdag holdt han et foredrag på Universitetet i Oslo om utsiktene til statsfinansene. Analysen har han dratt i Aftenposten allerede. Budskapet er at krigen i Ukraina er et økonomisk tidsskille på lik linje med Berlinmurens fall i 1989 – men nå i negativ forstand.

Norge må fremover regne med å bruke store summer på beredskap og sikkerhet, forteller han.
Nå gir de høye energiprisene Norge elleville inntekter fra olje og gass. Men pengestrømmen er ventet å avta. På sikt vil det gi lavere vekst i Oljefondet. Det vil gi trangere handlingsrom i de årlige budsjettene, samtidig som eldrebølgen treffer oss med full styrke.

Målet til Vedum er likevel at alle skal få det litt bedre hvert år. Folk skal sitte igjen med mer, og ha en positiv velferdsutvikling.

Hvordan skal gildet finansieres? Flere i arbeid, er svaret til Vedum.

– Og vi har jo olje- og gassinntektene, som vi fortsatt faser inn i økonomien. Så vi har rom til å gjøre nye, tunge prioriteringer, som vi har gjort. For eksempel er gratis skolefritidsordning (SFO) en ny stor og tung prioritering, sier han.

– Det er mange nye grep vi kommer til å gjøre også fremover. Men forsvar og beredskap vil være en hovedprioritet.

– Det er økt oljepengebruk som skal finansiere mer velferd?

– Vi har jo en innfasing av oljepenger i Norge, men vi gjør det gradvis og forsiktig. Det er den friheten vi har. Men vi må gjøre det på en måte som gjør at prisene ikke går opp, og reallønningene til folk kan øke igjen.

Aps Lise Christoffersen sier at Ap er på lag med Fagborbundet om å styrke velferdsstaten. Men den konkrete innretningen på skatt må partiet komme tilbake til når regjeringens budsjettforslag kommer.

– Vi må finne en balanse mellom skape og dele så vi har et rettferdig og omfordelende skattesystem, sier hun.