Politikk

Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap.

Regjeringens plan for å kutte norske utslipp frem mot 2030 er dyr og kan koste arbeidsplasser, mener Frp, som heller vil bruke noe av pengene i utlandet. Det er partiet ganske alene om.

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn skal skape flertall for tøffe klimatiltak. Foto: Ole Berg-Rusten

  • Alf Ole Ask

– Om vi skal lykkes, må vi bruke maksimal fleksibilitet og kutte ute og ikke hjemme. Det hjelper ikke å lage en politikk som flytter, men ikke kutter, utslipp, sier Frps miljøpolitiske talsperson, Jon Georg Dale, om den hestekuren av en klimapakke som ble presentert fredag.

Tiltakene i den mer enn 1000 sider lange utredningen, kalt klimakur frem mot 2030, skal etter en høring ende på Stortingets bord.

Det store spørsmålet er hvor mange av virkemidlene for å få til klimakuren politikerne vil slutte seg til. Dette blir dyrt og smertefullt.

Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet.

Dale vil ikke konkretisere hva han mener er symbolpolitikk i klimakuren.

– Jeg skal lese de 1000 sidene først, sier han.

Men å satse mer på kutt i utlandet står partiet ganske alene om.

Alle må bidra

Den blodferske klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier at det bør kuttes over alt.

– Dersom vi sitter og peker på hverandre, kommer vi ikke i mål. Alle land må bidra. Ingen er store nok til å redde klima alene, sier Rotevatn som mener det for eksempel er dårlig investering i norske arbeidsplasser om Norge skulle bli det siste landet som avviklet dieselfergene.

  • Les også: Klimakur er mindre bilbruk og mindre rødt kjøtt

– Legg den død

– Den diskusjonen kan legges død med én gang, sier SVs Kari Elisabeth Kaski om Frps «kjøp deg fri i utlandet».

Hun viser til at SV har vært opptatt av at Norge ikke skal bruke den fleksibilitetsmekanismen som ligger i EU-planen vi har sluttet oss til. Men hun savner et klart svar fra regjeringen på det.

– Det er en debatt som er litt passé, sier Aps miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som viser til at Norge må kutte egne utslipp, og at det er viktig å være tidlig ute i det grønne skiftet.

– Det vil være bra for norsk næringsliv og arbeidsplasser at vi er best på nye løsninger, sier han.

Miljø og klimaminister Sveinung Rotevatn (V), olje- og energiminister Tina Bru (H) og miljødirektør Ellen Hambro under presentasjonen av Klimakuren. Foto: Ole Berg-Rusten

Egne kutt gir troverdighet

Høyres Stefan Heggelund sier at dersom Norge skal ha troverdighet i det internasjonale klimaarbeidet, må vi også kutte nasjonalt.

Han viser til at norsk kompetanse og teknologi er viktig.

– Når vi utvikler ny teknologi for å kutte klimagasser i Norge, kommer det hele verden til gode, sier han.

Sps klimapolitiske talsperson Sandra Borch understreker Norges ansvar for nasjonale kutt, men også utviklingen av teknologi.

Konkret peker hun på karbonfangst og lagring (CCS) som en teknologi der Norge kan skape noe som sikrer norske arbeidsplasser og bidrar til klimaløsning internasjonalt.

Hvem skal samarbeide?

– Godt spørsmål, sier klimaminister Rotevatn da Aftenposten spør om hvem han skal få flertall sammen med i Stortinget om tiltakene.

Han avviser ikke tanken om et bredt nytt klimaforlik. Han vil snakke med alle.

– Alle partier har noen gode og noen dårlige klimaforslag, sier Venstre-statsråden, som sier at det enten kan bli et bredt forlik eller et flertall fra sak til sak.

Frp: Snakk med oss

Frp har liten tro på et bredt klimaforlik i Stortinget der MDG og SV inngår.

– De partiene vil legge ned norske arbeidsplasser, sier Dale.

– Regjeringen bør heller søke en enighet med Frp, sier miljøpolitisk talsperson Dale.

Ap: Dårlig erfaring

– Det er en fordel med brede forlik i klimapolitikken som overlever ulike regjeringer. Det har vi og andre i opposisjonen etterlyst flere ganger. Men vi har blandede erfaringer med forlik med denne regjeringen. Vi er for reelle forlik som gir seriøse klimakutt, men som ivaretar arbeidsplasser og er økonomisk rettferdige, sier Barth Eide.

– Det er viktig for forutsigbarhet for næringslivet og alle sektorene som faktisk skal gjennomføre kuttene. Derfor håper jeg på et klimaforlik om tiltak for å nå målene, sier Heggelund fra Høyre.

Industrien og olje må med

Kaski fra SV sier at partiet er for et forlik, men det kommer an på innholdet.

– Det forutsetter at også oljeindustrien og industrien er med, sier hun.

Sp har i denne stortingsperioden stilt seg på sidelinjen i det rødgrønne klimasamarbeidet.

Borch sier at det kommer helt an på innholdet.

– Jo bredere forlik, jo bedre for å finne de løsninger som kan bidra til reelle kutt, sier hun.

Borch peker på at grunnen til at Sp ikke har vært med på en rekke forslag signert SV og MDG de siste årene, har vært at så vel klimavirkning som konsekvensene for kommunenes økonomi har vært uklare.

Konkret peker hun på skog. Der de fleste partier vil verne mer skog, viser Sp til klimagevinst ved å hugge og plante mer skog.

– Derimot tror jeg det vil være mulig å få brede kompromisser om store tiltak som CCS og utbyggingen av havvind, sier hun.

Les mer om

  1. Klima
  2. Teknologi
  3. Utslipp

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  2. NORGE

    Skal vi nå nye utslippsmål, må vi endre vanene våre raskt. Dette forventer fagfolkene av deg.

  3. POLITIKK

    Siv Jensen til angrep på Erna Solberg om klima

  4. POLITIKK

    Norge forsterker klimamålet

  5. POLITIKK

    Norge kan nå klimamålet for 2020 – helt uten «koronahjelp»

  6. KOMMENTAR

    Hva med å legge ned reindriften?