Politikk

Norge, Island og Liechtenstein ønsker felles forhandlinger med Storbritannia

Statsminister Erna Solberg (H) mener Norge bør samarbeide med Island og Liechtenstein i forhandlingene om en avtale med Storbritannia etter brexit.

Brexit var tema da statsminister Erna Solberg (H) møtte Liechtensteins statsminister Adrian Hasler (t.v.) og Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir mandag. De tre ønsker å forhandle sammen når de skal få på plass en ny frihandelsavtale med Storbritannia. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

  • NTB

Solberg møtte statsministrene fra de to andre EØS-landene mandag, den første arbeidsdagen etter at Storbritannia formelt trådte ut av EU og dermed også EØS-avtalen. De tre er enige om at det beste ville være at de samarbeider tett når de skal forhandle fram en ny handelsavtale med Storbritannia.

– Det er mye positivt med å gjøre det. Vi har ikke fattet noen regjeringsbeslutning ennå, men det er nok en oppfatning om at vi kan få mest ut av en forhandling hvis vi forhandler sammen, sier Solberg til NTB.

Felles interesser

Hun viser til at Norge og Island har mange felles interesser, mens Liechtenstein er spesielt opptatt av finansielle tjenester.

– Men vi har vent oss til å forhandle sammen, og vi vet hvor vi har utfordringer og at vi må respektere de enkelt lands særlige behov, sier Solberg.

Også Islands Katrín Jakobsdóttir og Liechtensteins Adrian Hasler understreket ønsket om felles forhandlinger under en pressekonferanse etter at de tre statsministrene hadde hatt frokostmøte i Oslo.

Tror på tett samarbeid

– Jeg tror vi vil se at våre tre land vil samarbeide tett med å få på plass avtaler med Storbritannia, samtidig som Storbritannia inngår avtale med EU, sier Katrin Jakobsdóttir.

Hun påpeker at Storbritannia er en svært viktig handelspartner for Island så vel som for Norge.

– Jeg mener det er essensielt at de tre EØS-landene sammen starter diskusjoner om mulige ordninger og innhold i en framtidig avtale med Storbritannia, sa Hasler.

Fiskekvoter

Brexit påvirker også forvaltningen av fisket i Nordsjøen, som ikke er en del av EØS-avtalen. At Storbritannia ikke lenger er en del av EU, vil påvirke forhandlingene om fiskekvoter for neste år.

– Utfordringen er at før EU og Storbritannia har bestemt hvor stor del av dagens EU-kvoter som er britiske, og hvor stor del som er EU sine, er det vanskelig å sette seg ned å forhandle. Vi må ha forhandlingspartnere som vet hva de kan forhandle med, sier Solberg.

Norge har årlig hatt fiskeriforhandlinger med EU, Russland, Færøyene, Grønland og Island. Nå må myndighetene altså også forhandle med Storbritannia.

Norge og Storbritannia inngikk i forrige uke en egen avtale som blant annet sikrer rettighetene for norske borgere i Storbritannia og briter i Norge i en overgangsperiode til det er forhandlet fram nye avtaler. Avtalen sikrer også at ordninger om vareflyt, toll, politisamarbeid og offentlige anskaffelser forblir som i dag, i utgangspunktet ut 2020.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Norge har signert brexit-avtale med britene

  2. POLITIKK

    Nå starter Norges tøffe forhandlinger britene

  3. POLITIKK

    Nå skal Norge forhandle med britene. Absolutt alt må lages nye avtaler om.

  4. VERDEN

    Brexit: Frontene skjerpes før forhandlingsstart

  5. VERDEN

    Mer enn 100 personer på hver side av et videomøte. Slik påvirker koronaen brexit.

  6. NYHETSANALYSE

    Så du trodde brexit var over? Beklager å måtte skuffe deg. Årets sesong vil bli den mest dramatiske.