Politikk

Olemic Thommessen: – Jeg kan ikke se at vi har gjort noe galt

– Presidentskapet har ikke truffet beslutninger som er problematiske eller ulovlige, sier stortingspresident Olemic Thommessen (H) om striden med kontrollkomiteen.

Stortingspresident Olemic Thommessen Stein J. Bjørge

  • Robert Gjerde

Stortingspresidenten feiret torsdag utenrikskomiteens hundreårs jubileum.

Men Stortingets øverste har en tøff uke bak seg. Torsdag svarte presidentskapet på det oppsiktsvekkende kritisk brevet som kontrollkomiteen sendte til Stortingets presidentskap 11. januar.

  • Harald Stanghelle kommenterer: Kontrollkomiteens brev er sprengstoff.

Presidentskapet hadde i løpet av 2014 og 2015 en løpende diskusjon og vedvarende uenighet med Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) om hvordan EOS-utvalget skulle gis et begrenset fritak fra taushetsplikten overfor Evalueringsutvalget.

Stortingets kontrollkomité har, i brev til presidentskapet 11. januar i år, anklaget presidentskapet for å holde dette skjult for Stortinget.

Unik i historien?

– Det er vel knapt noen andre presidenter som er blitt beskyldt for å unndra dokumenter, fuske med et mandat og påtvinge de hemmelige tjenester et brudd på taushetsplikten?

Nei, der er riktig. Men jeg vil ikke kommentere dette noe nærmere, sier han kort.

– Har dette svekket deg som president?

– Dette er en sak som har vært ubehagelig for meg. Jeg er kommet i skuddlinjen for beskyldninger det ikke er grunnlag for, legger han til.

Mediebildet er galt

Thommessen sier hverken presidentskapet eller administrasjonen har ønsket å skjule noe eller trenere evalueringsutvalget. Han mener bildet av saken som tegnes i mediene er snudd helt på hodet i forhold til sakens realiteter.

– Det fremstår som om vi har villet unndra informasjon og dokumenter fra Stortinget. Det er overhodet ikke tilfelle, sier han.

Han sier komiteen på et tidspunkt ønsket å utvide mandatet presidentskapet hadde gitt. Blant annet skulle utvalget evaluere mulighetene for «norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere».

Les også

Stortingets presidentskap innrømmer ingen feil - tar mild selvkritkk i striden med kontrollkomiteen

Ikke utenlandske tjenester

– Vi var ikke enig, og problematiserte derfor dette. Vi mente, og mener, at fordi EOS-utvalget arbeid ikke omfatter utenlandske tjenesters arbeidsområde, så vil det heller ikke være naturlig at evalueringsutvalget vurderte dette. Det mente et samlet presidentskap.

Thommessen sier presidentskapet derfor sendte brev til Solbakken-utvalget, og ba om synspunkter på det, i den grad det var naturlig som en del av deres øvrige vurderinger.

Dette er utvalget som har i oppdrag å evaluere EOS-utvalgets arbeid.

– Solbakken uttrykte enighet med oss. Evakueringsutvalget skrev tilbake at det ville se på dette, i den grad det var nødvendig. Det syntes vi var en fornuftig løsning.

Ingen generell heving av taushetsplikt

Thommessen understreker at presidentskapet aldri hadde tenkt at fritak av taushetsplikten skulle være generell.

– Det var snakk om at en begrenset gruppe, seks medlemmer av Solbakken-utvalget, skulle være underlagt de samme rammene for taushetsplikt som EOS-utvalget har. Informasjonsflyten skulle ikke gå lenger enn det.

– Så var det en juridisk-faglig diskusjon om EOS-loven, som regulerer EOS-utvalgets arbeid, var tilstrekkelig lovgrunnlag for å gi evalueringsutvalget de samme rammene for taushetsplikt som EOS-utvalget hadde eller om det måtte en egen særlov til.

Eldbjørg Løwer og Olemic Thommessen Junge, Heiko / NTB scanpix

Møter med departementer

Aftenposten skrev onsdag at både forsvarsminister og justisminister var uenig med Stortingets presidentskap i at ansatte i de hemmelige tjenestene skulle kunne løses fra taushetsplikten.

– Vår administrasjon kontaktet da departementene for å diskutere dette nærmere. Resultatet av dialogen var at det ble oppnådd enighet om at det ikke var nødvendig med særlov for å frita for taushetsplikten, gitt de presiseringene i mandatet som ble gjort.

Selv om Thommessen fastholder at presidentskapet i grove trekk ikke har gjort noen feil, peker han i brevet til komiteen på fire forhold som kunne vært «håndtert på en bedre måte»:

  • At kontrollkomiteen ikke fikk kopi av brev datert 4. juni 2014 til evalueringsutvalget angående utvalgets mandat.
  • For dårlig kommunikasjon mellom EOS-utvalget og administrasjonen og presidentskapet da det i september 2014 ble klart at EOS-utvalget var uenig i det formelle grunnlaget for fritak fra taushetsplikten.
  • At det gikk syv uker fra særmeldingen fra EOS-utvalget kom, og til den ble referert for Stortinget.
  • At trykkingen av denne særmeldingen ble iverksatt for sent.

– Det gikk syv uker før særmeldingen ble referert i salen. Det kunne ha skjedd raskere. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det gikk så lang tid. Det kom midt oppe i julen, så kanskje det er en del av forklaringen. Men dette var ikke noen bevisst forsøk på å unndra den fra Stortinget. Hvorfor skulle vi det? Og hvordan kunne vi det? Den var jo sendt direkte fra utvalget til kontrollkomiteen.

Innrømmer sommel

– Vi må ta vår del av ansvaret for at saken ble liggende etter at vi sendte brev til EOS-utvalget der vi lurte på hvor hardt de sto på sitt syn om nødvendigheten av en egen lovhjemmel for å frita for taushetsplikten. Vi fikk ikke noe svar, og tiden gikk. Ikke før leder av evalueringsutvalget, Bjørn Solbakken, gjorde oss oppmerksom på det, forsto vi at EOS-utvalget fortsatt mente det var behov for en særlov.

Ifølge Thommessen satte man da i gang dette arbeidet umiddelbart.

Da ble det, ifølge Thommessen, avholdt et møte mellom Stortingets administrasjon, ved direktør Ida Børresen og EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer, for å finne ut om det var mulig å komme til en enighet.

– Løwer skulle gi en tilbakemelding til presidentskapet etter møtet med Stortingets direktør, sier Thommessen.

– Vi antok likevel at EOS-utvalget ville stå på sitt, så parallelt startet vi et lovarbeid for å få på plass en egen lovhjemmel. Vi har aldri hatt noen prestisje knyttet til om det skulle være en egen lovhjemmel eller ei.

– Løwers tilbakemelding kom i form av denne særmeldingen. Det ble vi overrasket over. Løwer har tydeligvis hatt en annen oppfatning eller opplevelse av det møtet med direktøren.

– Hadde ikke saken blitt liggende, så hadde vi kanskje vært ferdig to måneder tidligere. Det var uheldig.

Ble bedt om å trekke særmelding tilbake

– Ble Løwer bedt om trekke tilbake særmeldingen, siden presidentskapet allerede hadde satt igang et lovarbeid for å få på plass en egen lovhjemmel?

– Etter at vi mottok særmeldingen var det kontakt på telefon mellom administrasjonen og EOS-utvalget hvor vi informerte om at vi var i gang med arbeidet med særlov. Det ble i den forbindelse også spurt om det da var nødvendig med særmeldingen eller om denne kunne trekkes tilbake. EOS-utvalget ønsket ikke det og da tok administrasjonen dette til følge.

Eksisterer ikke møtereferat

– Eksisterer det noe referat fra møtet mellom Børresen og Løwer?

– Administrasjonen kan opplyse om at det ikke er noe referat fra dette møtet

– Hvorfor mener noen i kontrollkomiteen at presidentskapet bevisst har holdt informasjon unna og gjort endringer i taushetsplikten som presidentskapet ikke har adgang til?

– Det har jeg ingen kommentar til.

Et politisk spill?

– Er dette en sak det har gått politikk i?

– Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er blitt en så stor sak. Dette er en sak som i betydelig grad har dreid seg om formaliteter, og om prosessen kunne ha vært bedre. Dette er forhold som ikke har hatt noen betydning for det arbeidet som evalueringsutvalget har gjort.

– Presidentskapet har ikke truffet beslutninger som er problematiske eller ulovlige, eller som har undergravd den jobben utvalget skulle gjøre.

Han er kritisk til at kontrollkomiteen brev av 11. januar i år til presidentskapet ble offentlig kjent uten at presidentskapets medlemmer hadde hatt tid til å gå gjennom det.

– Vi var ikke kjent med at brevet ville komme, og kjente heller ikke innholdet. Mange i presidentskapet fikk ikke satt seg inn i det før dagen etterpå. Brevet var også av en kompleksitet som gjorde at det tok tid å sette seg inn i kritikken og gi gode svar. Det opplevde jeg som krevende og vanskelig, sier han og legger til: – Det hele ble også krevende fordi kritikken i brevet trekker med seg hele presidentskapet og Stortinget som institusjon, sier Thommessen til Aftenposten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Stortinget
  2. Taushetsplikt
  3. Olemic Thommessen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Kontrollkomiteen med kraftig skrape mot presidentskapet

  2. POLITIKK

    DN: Stortingspresidenten vil beklage to punkter, men avvise ett.

  3. KOMMENTAR

    «Kontrollkomiteens brev til stortingspresidenten er sprengstoff»

  4. POLITIKK

    Stortingspresidenten avviser all kritikk

  5. POLITIKK

    Presidentskapet forsøkte å stanse ubehagelig dokument fra EOS-utvalget

  6. POLITIKK

    Stortingsbrevet som ble holdt skjult: EOS-utvalget fryktet tillitsbrudd