Politikk

Stortingsgruppene har plassert 150 millioner offentlige kroner på konto - nå synes Frp de får for mye penger

Den voksende pengebingen er et tegn på at tilskuddene er blitt for store, mener samfunnsøkonom. Han får støtte fra Frps parlamentariske leder. Men partiet har ikke gjort noe for å redusere overføringene.

Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi gir uttrykk for at han synes partigruppene på Stortinget får for mye penger. Her sammen med Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen og Høyres Tone W. Trøen under NRKs Debatten torsdag, der partigruppenes pengebruk var et tema. Foto: Olav Olsen

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Aftenposten har de siste ukene satt søkelyset på økonomien i stortingsgruppene, som de siste fem årene har mottatt over 862 millioner offentlige kroner fra statsbudsjettet.

Fire av de ni partiene på Stortinget nekter å gi detaljert innsyn i hva de bruker pengene på, men vi har blant annet avdekket at enkelte av partiene bruker enormt mye mer på fest og moro enn det offentlige ansatte får lov til.

Samtidig har det borgerlige flertallet på Stortinget skjermet partigruppene fra ostehøvelkuttene de krever av staten, noe som har ført til at pengestrømmen som har blant annet har gitt romlige festbudsjetter har vedvart.

Les også

Frp brukte offentlig millionbeløp på fest, moro og London-tur - nekter å svare på om politikerne skattet av det

Fra 96 til 152 millioner kroner på konto

Overføringene har bidratt til at partigruppene har opparbeidet seg en solid pengebinge, viser offentlig tilgjengelige regnskapstall: Fra 2007 til 2017 vokste egenkapitalen til stortingspartiene fra 96 til 152 millioner kroner.

Justert for prisstigning utgjør dette en økning på 33 millioner kroner.

- Det er ikke så dumt for et parti å bygge opp egenkapital når man er i regjering, men når det vokser så stabilt over tid, så tyder det på at bevilgningene kan være for høye. Man skulle for eksempel anta at flere partier tæret av egenkapitalen- ved å gå i underskudd - etter dårlige valg og lengre tid i opposisjon, sier samfunnsøkonom Haakon Riekeles i Civita.

Han har tidligere jobbet i Finansdepartementet og har vært nestleder i Unge Venstre.

Høyre har størst sparegris

Det er Høyre som har den mest velfylte sparegrisen. Stortingsgruppen hadde ved utgangen av fjoråret 54 millioner kroner på konto.

Partiets sekretariatsleder Christina Wist har valgt å besvare Aftenpostens spørsmål i en e-post.

Hun forklarer den romslige sparekontoen med effektiv drift og ubesatte stillinger i sekretariatet, men understreker samtidig at partiene er sårbare for store endringer i valgresulatet.

«I 2005 ble for eksempel støtten til Høyres stortingsgruppe redusert med 40 prosent. Stortingsgruppens egenkapital er en viktig reserve for kunne opprettholde forsvarlig drift og ivareta de forpliktelsene vi har som arbeidsgiver for våre rundt 40 ansatte», skriver hun i en e-post.

«Høyre er imidlertid åpne for å diskutere nivået og innretningen på gruppetilskuddet.», skriver hun videre.

Frp: Pengebingen tyder på at vi får for mye

Det er Frps stortingsgruppe som har nest mest penger på konto. Partiets parlamentariske leder Hans Andreas Limi erkjenner at de har en «betydelig egenkapital» som er «langt over det vi trenger som buffer».

«FrP synes det er naturlig at presidentskapet tar initiativ til en ny vurdering av hvor mye penger det er riktig at stortingsgruppene skal få til driften. Størrelsen på oppsparte midler hos de store partigruppene tilsier at dagens gruppetilskudd er for høyt», skriver Limi i en e-post.

Frp har de siste årene utgjort en del av det borgerlige flertallet som har vedtatt statsbudsjettet og følgelig også overføringene til partigruppene.

Det er ikke tegn til at disse partiene har gjort noe for å redusere overføringene til seg selv før Aftenposten satte søkelyset på de økonomiske forholdene i partigruppene.

– Nei, svarer Frps kommunikasjonssjef Ida Krag på spørsmålet om partiet har tatt initiativ til å gjøre noe med bekymringen over at de får for mye penger.

Ap: Vi er avhenginge av å ha en del penger på bok

Arbeiderpartiet hadde en egenkapital-topp i 2014, men siden den gang har sparekontoen blitt tappet for rundt 17 millioner kroner.

—Egenkapitalen vår er opparbeidet for noen år tilbake, og de siste årene har regnskapene gått med underskudd. Etter valget i 2017 måtte vi nedbemanne med nær 20 prosent av arbeidsstokken. Det hadde vært vanskelig uten en egenkapital i bunn.

Aps sekretariatsleder Snorre Wikstrøm ( i midten) sier at partigruppen er avhenginge av å ha penger på bok. Her sammen med nestleder Hadia Tajik og Raymond Johansen tidligere i år. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Vi har ansvaret for mange ansatte i stortingsgruppen, og som arbeidsgiver må vi har en sikkerhet som gjør det mulig å gjennomføre en kontrollert nedbemanning dersom vi får et dårlig valgresultat, noe som gir drastiske utslag for økonomien vår nærmest over natten. Dette gjør at vi er avhengige av å ha en del penger på bok, sier Arbeiderpartiets sekretariatsleder Snorre Wikstrøm.

– Betyr det at tilskuddene er på det nivået det bør være?

- Det får andre uttale seg om, men jeg mener vi trenger en buffer, og jeg synes ikke den vi har i dag er urimelig stor, gitt den uforutsigbarheten som ligger i dette.

Les mer om

  1. Stortingsregnskapene
  2. Stortinget
  3. Økonomi
  4. Offentlig innsyn

Stortingsregnskapene

  1. POLITIKK

    Foreslår at alle skal få se detaljer om hvordan partiene på Stortinget bruker fellesskapets penger

  2. NORGE

    Aps stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal siktet for grovt bedrageri

  3. POLITIKK

    Høyesterett skjerper straffen etter falske reiseregninger – Keshvari dømt til 11 måneders fengsel

  4. POLITIKK

    Høyesterett skal behandle saken mot bedrageridømte Mazyar Keshvari

  5. POLITIKK

    Høyre bruker mest offentlige penger på fest og moro

  6. NORGE

    Keshvari fikk syv måneders fengsel