Ropstad vil jobbe for å motbevise mørkemannsstempel

KrFs nybakte familiestatsråd har aldri oppfattet seg selv som mørkemann. Nå får han ansvar for en ekteskapslov han ikke vil svare på om han gjerne skulle ha endret.

Kjell Ingolf Ropstad ble tirsdag ettermiddag gitt nøkler til Barne- og familiedepartementet og får også ansvar for kirke- og trosspørsmål.
  • Solveig Ruud

– Jeg har ikke tenkt å gå i pride.

KrFs nybakte barne- familie og kirkeminister blir ikke å se i årets homoparade i Oslo. Men selv om han fratas ansvar for likestillings- og diskrimineringspolitikikken, vil han få ansvar for en ekteskapslov som tillater giftermål mellom to av samme kjønn. Det har vært en av lovene KrF har kjempet mest iherdig imot den siste tiårsperioden.

Får ansvar for ekteskapsloven

Ropstad, som tidligere har gått inn for borgerlig vielse av homofile, vil ikke svare tydelig på om han ville ha endret ekteskapsloven om KrF satt med flertallet i regjeringen og kunne ha gjort det.

– Nå står jeg fullt ut på denne plattformen, sier han og sikter til den fremforhandlede regjeringsplattformen.

– Så er det riktig at KrFs program er noe annerledes. Men jeg som statsråd kommer til å gjennomføre denne plattformen.

– Men dersom KrF hadde hatt alt makt ...?

– Det er lenge til det fullt ut er flertall for KrFs program. Hvis det blir tilfelle, skal vi ta de diskusjonene.

Tredje KrF-statsråd i departementet

Ropstad blir den tredje fra KrF som får ansvar for departementet som styrer over barne- og familiepolitikken. Men i motsetning til forgjengere som Valgerd Svarstad Haugland og Laila Dåvøy, får han ikke ansvar for likestillingspolitikken.

– Jeg ble kritisert for at jeg skulle bli likestillingsminister og kritisert for at jeg ikke blir likestillingsminister, sier han.

Ropstad sier han « veldig gjerne» skulle hatt ansvar for likestillingsfeltet.

– Men vi hadde et stort ønske om å styre trospolitikken, legger han til.

Han får kirke- og livssynspolitikken i bytte mot å gi fra seg likestilling til kulturminister Trine Skei Grande.

Ropstad har fått gjennomgå i sosiale medier i det siste, ikke minst etter uttalelser han selv har kalt «krøkkete» om at «klarer du å bære frem ett barn, klarer du to.» Han er allerede omtalt som «moralismens mørkemann på Sørlandet».

Har aldri oppfattet seg som mørkemann

– Frykter du at noen prøver å ramme deg med det du mener er et urettferdig mørkemannstempel?

– Nei. Jeg er en person som har skapt mye diskusjon og debatt, og da må jeg akseptere at det er tydelig kritikk tilbake.

– Du synes ikke noe har vært urettferdig?

– Jo, jeg synes noe har vært over streken, sier han og legger til at han er takknemlig for at blant andre Knut Arild Hareide har stått opp og sagt ifra om det.

– Det setter jeg pris på, sier Ropstad, som ikke kjenner seg igjen når han stemples som mørkemann.

– Jeg har aldri oppfattet meg som det og skal bruke tiden i departementet til å motbevise det.

Nå setter vi strek for debatten om samarbeid

Mye tyder på at Ropstad, som i dag er KrFs 2. nestleder, rykker opp og blir partileder på KrFs landsmøte til våren. Hvilken ministerpost han ville få, sier han at han ikke visste da han satt og forhandlet. På spørsmål om når det ble klart, svarer han at det «skjedde i løpet av helgen.»

– Frykter du at «rød side» kommer til å prøve på omkamp i 2021?

– Nå tror jeg at etter et halvt år med veivalgsdiskusjon, så har vi langt på vei satt punktum, sier han.

Ropstad legger for øvrig til at det fremdeles vil være folk i KrF som ønsker å gå en annen vei.

– Men jeg håper og tror det er et samlet parti som går videre. For politikken er vi enige om.

Fikk gjennomslag i hjertesaker også i Bondevik II-regjeringen

Etter å ha deltatt i Bondevik II-regjeringen og opplevd synkende oppslutning, konkluderte et internt KrF utvalg med at det hjalp partiet lite å få fullt gjennomslag i spørsmål om bio- og genteknologi når partiet samtidig måtte akseptere for mye høyrepolitikk på andre områder, for eksempel store skattelettelser.

Ropstad avviser at han frykter en reprise.

– Nei, det gjør jeg ikke, sier han og påpeker at ett av skatteløftene nå; en reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital, er viktig «for å sikre små og mellomstore bedrifter som er med på å skape livskraftige lokalsamfunn.»

Kan økt makspris spise opp økt barnetrygd?

Ropstad skal i de neste budsjettene sørge for at barnetrygden settes opp med 7200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år. Men oppholdsbetalingen i barnehagene er det en Høyre-statsråd som har ansvar for.

– Er det brudd på plattformen om denne økningen delvis blir spist opp av økt makspris for dem som ikke er lavtlønnede?

– Detaljene i budsjettene må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt, sier den nybakte statsråden som tror regjeringen samlet sett vil styrke barnefamilienes økonomi.

– Og ikke minst økonomien til dem som er lavtlønnet.