Politikk

Uenighet om lovligheten rundt Røe Isaksens innblanding i Innovasjon Norge-styret

Ekspert i selskapsrett og partner i Kvale Advokatfirma, Marius L. Andresen, er krystallklar: Torbjørn Røe Isaksen brøt loven da han grep inn overfor styret i Innovasjon Norge

- Eierbeslutninger skjer på foretaksmøte, men dette er ikke til hinder for kontakt mellom eier og selskap utenfor foretaksmøtet, sier Torbjørn Røe Isaksen i et svar på kritikken. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • Robert Gjerde
    Journalist

– Det sittende styret er suverene i sin behandling av administrerende direktørs stilling. Dette er enkelt og greit en sak som eierne ikke skal legge seg bort i, sier Marius L. Andresen.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier han tar sterk avstand fra påstanden om at han skal ha brutt loven.

Aftenposten meldte søndag at styrelederen i Innovasjon Norge trekker seg etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skal ha stanset styrebehandlingen av ansettelsesforholdet til Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth.

Andresen sier loven er helt klar på at det er styrets oppgave å ansette og eventuelt si opp administrerende direktør.

  • Les også: Opposisjonen på Stortinget vil ha svar fra næringsministeren

– Dette er ikke oppgaver for eierne, men for styret. Det er ikke bare en rett styret har, men også en plikt, sier han.

Han sier Innovasjon Norge reguleres av en egen lov, lov om
Innovasjon Norge.

– Men i praksis er reglene omtrent de samme som gjelder for aksjeselskaper, sier han.

– Eierne skal styre gjennom et foretaksmøte, som er det samme som en generalforsamling, mens det er styret og administrerende direktør som skal stå for ledelsen.

Andresen sier også at loven er helt klar på at eierne - som ikke bare er departementet, men også fylkeskommunene - ikke kan utøve noen myndighet uten at det skjer gjennom foretaksmøtet.

– Eierne skal ikke blande seg inn i styrets håndtering, og statsrådens innblanding er slik sett i strid med loven. Det statsråden kan gjøre er å sørge for at styret blir byttet ut, men det må i så fall skje i et foretaksmøte.

Marius L. Andresen Foto: Kvale

Andresen sier også at så lenge man sitter som styremedlem har man rett og plikt til å fremme de sakene man mener at styret skal behandle. Hvert enkelt styremedlem kan også kreve at styret behandler en sak.

Den nye styrelederen i Innovasjon Norge, Jørand Ødegård Lunde, sendte søndag kveld en e-post til Aftenposten der hun presiserer at tillit eller mistillit til daglig leder ennå ikke har vært noen formell sak i styret.

«Som styrets leder ønsker jeg å presisere følgende: Styret har ikke hatt mistillit til AD som sak, ergo har styret tillit til daglig leder», skrev hun.

Andresen mener Lunde her bedriver «semantikk»:

– Om styret har diskutert en sak så er den behandlet av styret, og det gjelder også der ingen konklusjon er truffet. Ingen styremedlemmer bør skjule seg bak argumenter om at det ikke er skrevet noe i protokollen, sier Andresen.

Røe Isaksen: - Dette tar jeg sterk avstand fra

– Jeg tar sterk avstand fra en slik påstand, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om at han skal ha brutt loven .

– Styreleder har selv tatt initiativ til å ha dialog med departementet om denne saken. Det betyr ikke at Dyb eller styret er instruert, understreker han.

– Eierbeslutninger skjer på foretaksmøte. Dette er ikke til hinder for kontakt mellom eier og selskap utenfor foretaksmøtet. Eventuelle synspunkt staten formidler i slike møter er å betrakte som innspill til selskapets styre.

– I denne saken har vi gitt uttrykk for enkelte vurderinger knyttet til prosess. Det er alltid styret som har ansvar for ansettelsesforholdet til daglig leder i et selskap. Det gjelder også i Innovasjon Norge. Vi har ikke endret holdning til dette, sier Røe Isaksen, som vil redegjøre nærmere for dette i sitt svar til Stortinget.

– Når det gjelder hva som har vært behandlet i styret, er det naturlig at du spør styret om det, legger han til.

Kjernen i saken er Næringsdepartementets og statsråd Torbjørn Røe Isaksens innblanding i styrets behandling av Innovasjon Norge-direktør Anina Krohn Traaseth. Bakgrunnen for at styret ønsket å vurdere Traasets stilling skal være det som omtales som en problematisk lederstil. Foto: Butt, Mariam / NTB scanpix

Fagernæs: Departementet må unngå uformell styring

Tidligere regjeringsadvokat, nå advokat, Sven Ole Fagernæs påpeker i et notat 9. oktober 2017 at departementene må unngå bruk av «uformelle styringssignaler utenfor foretaksmøter og generalforsamlingen».

Notatet er offentliggjort på Regjeringens hjemmeside.

«Departementet må unngå bruk av uformelle «styringssignaler» utenfor generalforsamlingen. Det vil si signaler som fremstår eller av selskapsledelsen kan oppfattes som en instruks eller et pålegg om håndtering av enkeltsaker.

Fagernæs mener bruken av slike uformelle styringssignaler skaper en uryddig rollefordeling mellom departementet og selskapsledelsen og uklare ansvarsforhold omkring de avgjørelser som treffes:

«Selv om det som blir sagt fra departementets side utenom generalforsamlingen rettslig sett ikke er bindende for selskapsledelsen, vil uttalelser som fremtrer som mer enn innspill, lett virke ledende ved den senere behandlingen av saken i selskapets organer.

Notatet, som er utarbeidet sammen med den anerkjente eksperten på selskapslovgivning, advokat Gudmund Knudsen, er ansett som tungt og retningsgivende. Det bærer tittelen: Statsrådens forvaltning av statens eierskap i selskaper som staten eier alene eller er deleier i.

Les mer om

  1. Torbjørn Røe Isaksen
  2. Innovasjon
  3. Anita Krohn Traaseth