-Nivådeling i skolen har null effekt
- Skoledebatten i Norge handler stort sett om ting som ikke er viktig, sier professor Thomas Nordahl.
Den politiske debatten om nivådeling i skolen raser etter at Utdanningsdirektoratet tidligere denne uken fastslo at mestringsruppene på Kastellet skole i Oslo ikke er lovstridige, så lenge de ikke er permanente og evalueres kontinuerlig.
Mange skoler i Norge har i flere hatt nivådifferensiert undervisning, særlig i Høyre-styrte kommuner som Oslo og Asker. Høyre vil nå ha nivådeling i skoler over hele Norge, og vil jobbe for det hvis partiet kommer i regjering. Det vil ikke kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ha noe av.
Neppe
Men lærer elevene mer med slik gruppeinndeling? Neppe, ifølge den anerkjente newzealandske forskeren John Hattie. Han står bak verdens største studie av hvilke faktorer som bidrar til bedre resultater hos elevene. Han baserer seg på 800 internasjonale såkalte metaanalyser, som igjen basererer seg på 52.000 studier med til sammen 83 millioner elever som datagrunnlag.
Med Høyre i Regjering blir det fritt frem for å dele inn elevene etter kunnskap
Etter Hatties terminologi har tiltak med mindre effekt enn 0.4 ingen effekt på læringen. Professor ved Høgskolen i Hedmark Thomas Nordahl, som kjenner forskerens arbeid svært godt, forklarer:
-Hvis man skal velge nye tiltak i skolen, bør man ikke velge tilnærmingsmodeller og metoder med mindre effekt enn 0.4.
Dårlige lærere
Og hva med nivådeling av elever? Effekten er bare 0.12, ifølge Hattie.
Når det gjelder akkurat nivådeling, har Hattie sett på 500 studier.
-Det er ikke organiseringen i seg selv som er det største problemet, men det som skjer når man organiserer elever i ulike grupper med lave, middels og høye forutsetninger for læring, forklarer Nordahl.
-Elevgruppene med lave forutsetninger har en tendens til å få de minst dyktige lærerne. De flinkeste lærerne motiveres kanskje av å undervise de flinkeste elevene, og lederne synes kanskje at det er viktigst, sier han, og minner også om at foreldres utdannelse og elevenes skoleprestasjoner henger sammen.
Blir dårligere
-I den laveste gruppen får en ofte en kultur for at læring ikke er det viktigste. Forventningsnivået til disse elevene blir ofte lavt. Læreren kan kanskje ubevisste senke forventningsnivået. De dårligste elevene blir faktisk dårligere, og de beste elevene kun marginalt bedre, sier Nordahl.
Ifølge Hattie er læringseffekten 0.14 for elevene med best forutsetninger, 0.09 for elevene i midten og -0.03 for de svakeste elevene.
-Du kan godt si at hvis man var sikre på og sørget for at alle elevene hadde veldig dyktige lærere som var klare på at de ikke ville redusere forventningsnivået, kunne man nok motvirke denne effekten. Men poenget er at det skjer aldri. Man kan også spørre seg om det er hensiktsmessig å lage én gruppe der det er en overrepresentasjon gutter, minoritetsspråklige og med foreldre med lavt utdanning, og plassere de høyt fungerende i en annen.
Hovedkonklusjonen til Hattie er at ingen ting slår dyktige og kompetente lærere.
Med lærere som gir undervisningen en god struktur, har tydelige forventninger og har kontroll på det som foregår, får en gode resultater. De må også være gode på faglige tilbakemeldinger, ha en god standard på undervisningen, som gjør den forutsigbar for elevene, og ha et godt forhold til elevene.
Liten betydning
Thomas Nordahl mener vi i norsk skoledebatt for det meste diskuterer ting som har liten betydning.
-Stort sett handler debatten om disse tingene som ikke er veldig viktige. Klassestørrelse og antall lærere har for eksempel marginal betydning. Det finnes ingen elever som er dyrere enn de norske, og å tro at vi får en bedre skole med mer ressurser blir ganske forenklet. Bare vent til valgkampen, da kommer diskusjonen om privatskoler! De fleste land i verden har flere privatskoler enn Norge, og mange har bedre resultater enn Norge. Det skyldes at de har mange gode skoler og lærere. Man burde heller diskutere det som foregår der lærerne og elevene er sammen, sier Nordahl.
Ikke overførbar?
Men Ole Kristian Bergem, postdoktor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, sier at Hatties forskning ikke nødvendigvis er direkte overførbar til norske forhold.
-Det er et hovedproblem at det er lite relevant forskning på dette. Man trenger mer forskning før man kan uttale seg skråsikkert. Selv om Hattie har gått gjennom mye forskning, vil kontekster har mye å så. Det er ikke sikkert det er direkte overførbart, sier han.
