Politikk

Halvorsen avviser at høyresiden «har seiret»

Kristin Halvorsen avviser kategorisk er hun fører en skolepolitikk som ikke er forankret i programmet SV gikk til valg på i 2005.

¿ Jeg er ikke enig i Aftenpostens ensidige fremstilling. Du tar ikke hensyn helheten, alt vi har gjennomført, sier Kristin Halvorsen. Foto: Olav Olsen
  • Robert Gjerde
    Journalist

– Det var bred enighet om det viktigste i Kunnskapsløftet fra 2004. Tidlig innsats, mer praktisk og relevant ungdomsskole, bedre yrkesretting og økt gjennomføring av videregående utdanning er SVs hovedområder, sier kunnskapsministeren.

Hun er svært uenig i påstandene om at SV ikke har fått gjennomslag for sine tradisjonelle hjertesaker.

– SVs viktigste hjertesaker har vært full barnehagedekning, tidlig innsats, mer praktisk og relevant skole – som følges opp i ungdomsskolemeldingen.

Hun mener Aftenposten har nøyd seg med å trekke ut noen få enkeltsaker, og målt SVs politikk i regjering opp mot disse.

– En grundigere gjennomgang av manifestet vårt fra 2004 viser at det er langt mer å vise til av gjennomført politikk enn det som er trukket ut.

— Ensidig

– Mener du at nei til karakterer og eksamen, økt lærertetthet og motstand mot nasjonale prøver ikke var sentrale elementer i SVs skolepolitikk?

– Jo, det var det, men dette er jo også saker vi har fulgt opp.

– Hvordan da?

– Vi har supplert karakterene med bedre «underveisvurdering». Måten eksamen avvikles på ble endret i forbindelse med Kunnskapsløftet.

– Jo, men kan du være uenig i at dere helt har endret syn på karakterer, eksamen og nasjonale prøver?

– Jeg er ikke enig i Aftenpostens ensidige fremstilling. Du tar ikke hensyn helheten, alt vi har gjennomført.

– Har SV endret syn på karakterer?

– Det er riktig at vi har endret programmet vårt på dette punkt fordi vi har fått gjennomført en endring med bredere tilbakemeldinger og bedre evaluering. Og når det gjelder nasjonale prøver, har vi funnet et godt kompromiss.

Unngikk segregering

Hun mener betydningen av endringene i privatskoleloven, som SV sto bak, er svært stor.

– Ellers ville vi hatt en lignende situasjon som i Sverige. Den svenske skolen er mer segregert bl.a. på grunn av privatiseringen. Ifølge forskere er det en viktig årsak til at Sverige ikke har forbedret Pisa-resultatene.

Hun reagerer på påstandene om at høyresidens skole har «seiret».

– Høyre har ikke monopol på å være resultatorientert. Etter år 2000 fikk vi mye mer kunnskap om resultater i skolen. Det har gjort oss mer bevisst på at store elevgrupper er blitt forsømt når det gjelder grunnleggende lesing og regning. Dette har vi tatt innover oss og utformet politikk for.

Hun sier SV har et bredere kunnskapssyn enn høyresiden, og at skolen skal gi elevene kunnskap for livet.

– Det er derfor ikke aktuelt å innføre karakterer i barneskolen eller innføre flere obligatoriske tester, slik Høyre vil. Skolen arbeider for teoretisk i dag. Fremover må vi fortsette med å legge mer vekt på en mer praktisk og relevant skole.

Halvorsen mener SV har fått god uttelling på skole, og peker også på at utdanningsbudsjettene har økt med 20 milliarder siden 2005.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk