Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet
Koronakrisen kan ta kvelertak på den grønne omstillingen. Her er tiltakene regjeringen vil ha på plass for å sikre at tempoet i klimapolitikken holdes oppe.
– Hvis vi ikke gjør noe, så vil det grønne skiftet gå saktere gjennom denne krisen, sier statsminister Erna Solberg (H).
Hennes frykt er at næringslivet ikke skal ha råd til å investere i klima framover.
Koronapandemien får investeringene til å tørke ut, og kriserammede bedrifter tvinges til å konsentrere seg om kjernevirksomhet i stedet for grønn ny teknologi.
– Men det er derfor vi gjør noe, sier Solberg.
– Det er derfor vi faktisk sier vi må ta stegene framover. For dette krever nå politisk fokus.
Regjeringen går med på skattepakke for oljenæringen: Kan frigi 100 milliarder kroner
Egen tiltakspakke
Torsdag la regjeringen fram nye krisetiltak for olje- og gassnæringen.
Samtidig ble det varslet en tiltakspakke for grønn omstilling. Den legges fram i slutten av mai og skal bidra til at tempoet holdes oppe i klimapolitikken også etter krisen som tiltakene for å slå ned koronaviruset har utløst.
Dette er noen av hovedelementene i pakken:
- Økte midler til forskning, utvikling og innovasjon, blant annet for å veie opp for kutt i pengebidragene fra privat næringsliv til forskningsinstituttene. Denne satsingen vil gå over flere år.
- En styrket satsing på grønn skipsfart. Denne satsingen skal også sikre nye oppdrag til den hardt rammede verftsindustrien langs kysten.
- En vesentlig styrking av det statlige omstillingsfondet Enova.
- En strategi for sirkulærøkonomi og en hydrogenstrategi. I disse strategiene skal det også ligge midler til konkrete prosjekter.
«Klimaet blir ikke friskt av korona», skriver politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim
Kraft fra land
Hovedgrepet i tiltakspakken for olje og gass er et løfte om utsettelse på skatteregningen for oljeselskapene. Håpet er at denne utsettelsen skal gjøre det mulig å gå videre med utbygginger på sokkelen som ellers ville stått i fare.
Skattegrepet er primært et tiltak for å sikre arbeidsplasser i olje- og gassnæringen og i leverandørindustrien. Men regjeringen mener tiltaket også kan få en positiv klimaeffekt. Forklaringen er at flere av prosjektene som nå står i fare, dreier seg om å bytte ut forurensende gassturbiner på sokkelen med fornybar kraft fra land.
– Når oljeselskapene nå strammer livreima, har vi vært bekymret for at de vil utsette kraft fra landprosjektene, sa barne- og familieminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad da tiltakene ble presentert torsdag ettermiddag.
– Tiltakene regjeringen legger fram i dag, vil gjøre alle prosjekter mer robuste umiddelbart, og det gjelder også prosjektene med kraft fra land, sa han.
Nasa har finmålt is på Grønland og Antarktis siden 2003: Smelting står for stor andel av økt havnivå
CO2-avgift
En tilleggsbekymring har vært at koronakrisen kan få prisen på klimakvoter til å falle, ettersom redusert økonomisk aktivitet raskt kan føre til overskudd av kvoter i markedet.
Et slikt prisfall vil gjøre det billigere å forurense og dermed svekke bedriftenes insentiv til å satse på utslippskutt.
Hvis kvoteprisen går ned, vil regjeringen derfor forsøke å nulle ut effekten av dette ved å øke CO2-avgiften når denne skal settes for 2021. Regjeringens mål er at den samlede prisen for CO2-utslipp reelt sett skal øke med 5 prosent i året.
Men på dette punktet må regjeringen vente motstand i Stortinget.
– Det er helt uaktuelt å øke CO2-avgiften for norsk industri, sa Fremskrittspartiets leder Siv Jensen da forslaget ble kjent.
– Dette er det siste norske bedrifter trenger nå, sa hun.
