Ny jubelmåling for Frp etter regjeringsexiten – krisemåling for Høyre

Siv Jensen gleder seg over gode målinger. Samtidig sier Frp-lederen at «det ikke er sikkert det flyr» å gå til valg på en bred borgerlig regjering med Venstre og KrF i 2021.

Aftenpostens første partibarometer etter Frps regjeringsexit er dramatisk for Høyre og gledelig for Frp.

Målingen, som er tatt opp av Norstat for Aftenposten og NRK, viser at:

• Frp bykser frem 5,7 prosentpoeng fra januarmålingen. Det ferske opposisjonspartiets oppslutning lander denne månedene på 16 prosent. Det er over valgresultatet fra 2017, og som valgresultat ville denne målingen gitt partiet ett ekstra mandat på Stortinget.
• Høyre går tilbake 4,1 prosentpoeng på én måned til en oppslutning på 18,3 prosent. Det største regjeringspartiet mister dermed 13 stortingsmandater sammenlignet med valgresultatet fra 2017.

Kan tvinge Erna Solberg til å velge i 2021: Frp eller sentrum

Aftenposten treffer Frp-leder Siv Jensen på hennes nye kontor på Stortinget. Februarsolen stråler om kapp med Frps ferske meningsmålinger.

Jensen synes det er hyggelig med nok en god måling etter regjeringsexiten, men gjentar også mantraet om at «målinger er målinger, og valg er valg».

– Vi har mye hardt arbeid foran oss frem mot stortingsvalget i 2021, sier Jensen.

At Frp vokser på målingene nå, forklarer hun med at mange velgere støtter partiets begrunnelse for å gå ut av regjering, «nemlig at det var blitt for grått, kjedelig og ugjenkjennelig».

Aftenposten forsøker å bore i hvordan Frp skal bli fargerikt, spennende og gjenkjennelig frem mot 2021-valget, for eksempel om Jensen ser for seg at Frp denne gangen ha en egen statsministerkandidat.

– Alle disse spørsmålene vil være en del av den strategidiskusjonen som vårt landsstyre skal ha nå. Tidligere har vi hatt noen stolper: Vi har vært tydelige på at vi ikke støtter en regjering vi selv ikke er en del av, og at det er naturlig at det største partiet på borgerlig side har statsministeren. Og så har vi sagt at vi kunne gå i regjering med Høyre og om nødvendig Venstre og KrF.

Om det siste legger Siv Jensen til:

– Det er ikke sikker at det flyr videre.

– Det blir kanskje vanskelig å gå til valg på en grågrå regjering?

– Ja, pluss at det var etter at regjeringen gradvis ble utvidet, at våre utfordringer begynte. Vi fant oss godt til rette i mindretallsregjeringen med Høyre de fire første årene.

Les også

I fjor sa Siv Jensen at flertallsregjeringen sikrer Frp gjennomslag. Nå har hun snudd helt om.

Benekter at Frp støtter en regjering uten Frp

– Nå støtter dere jo en regjering Frp ikke er en del av?

– Ja, altså, nei. Vi har pekt på det åpenbare, nemlig at det er naturlig at Erna Solberg fortsetter som statsminister. Men vi har ikke gitt noen blankofullmakt til regjeringen om at alt de kommer med til Stortinget, er grei skuring for oss, snarere tvert imot. Vi skal ha våre gjennomslag. Hvis ikke, er det fullt mulig å danne andre flertall i Stortinget.

– Men er det egentlig mulig at Frp feller regjeringen og setter inn Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister?

– Det vil jeg ikke spekulere på i det hele tatt. Dette er først og fremst opp til statsministeren.

– Men hvis ikke det er mulig, er dere jo et lojalt støtteparti for en regjering Frp ikke deltar i?

– Men jeg ser det ikke som veldig formålstjenlige å spekulere på hva, hvis, dersom at. Vi har pekt på Erna Solberg, men vi har forventninger til hva hun og regjeringen leverer, sier Siv Jensen.

Statsminister Erna Solberg (H) har denne forklaringen på Høyres tilbakegang:

– Det har vært turbulent rundt det borgerlige samarbeidet, og Høyre har vært det partiet som hele tiden har vært mest opptatt av å få til et bredest mulig borgerlig samarbeid. Det har nok hatt en betydning. Så er det sikkert noen velgere som har ligget mellom oss og Frp, som signaliserer noe med dette. Men det altfor tidlig å si om dette er et varig spor eller et øyeblikksbilde. Uansett viser målingen at det er et potensial for et borgerlig flertall også etter 2021.

– Har Høyre gått for langt mot sentrum?

– Nei, jeg tror ikke dette det har noe som helst å gjøre med politisk substans. Det har å gjøre med den politiske situasjonen for øyeblikket.

Solid rødgrønt flertall

Selv om KrF denne måneden er over sperregrensen, gir målingen et solid rødgrønt flertall. Partiene Ap, Sp, SV og Rødt har tilsammen 93 stortingsmandater, og med MDG blir tallet nøyaktig 100. Flertall i Stortinget krever 85 mandater.

Og selv om Frp går frem, holder Sp stand med en oppslutning på 17,3 prosent i februar, mot 15,7 prosent i januar.

Frps fremgang skyldes blant annet at partiet henter en del tidligere Høyre-velgere, viser bakgrunnstallene.

Tallene viser også at både Frp og Høyre blør til Sp, men aller mest til gjerdet. 16,3 prosent av dem som stemte Høyre i 2017, er usikre på hva de ville stemt i dag. For Frp er tallet 13,1. Det tilsvarende tallet for Sp er 7,2 prosent.

– Jevnstore med Høyre

Målingen viser dessuten at av dem som stemte Høyre i 2017, sier bare 57 prosent at de vil gjøre det samme igjen. For Sp er dette tallet 85 prosent. For Ap er det 66,8 prosent.

– Dette ville ha vært partiets beste valg noensinne, og vi er her jevnstore med Høyre. Det tyder på at folk er enige i vårt syn på at vi må ha nasjonal kontroll og utvikle hele Norge, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det er likevel Ap som har flest tidligere velgere på gjerdet. Av dem som stemte Ap i 2017, svarer 16,9 prosent at de er usikre på hva de ville stemt i dag. Det utgjør over 135.000 velgere.

På februarmålingen får Ap en oppslutning på 23,2 prosent. Det er 4,2 prosentpoeng dårligere enn resultatet fra 2017-valget – som var partiets dårligste valgresultat siden katastrofevalget i 2001.