96-åring uten rett til sykehjemsplass

Gudrun Kvam (96) har ingen lov å slå i bordet med for å få sykehjemsplass. Aps valgkampløfte fra 2009 om å styrke de eldres juridiske rettigheter, er lagt bort.

Gudrun Kvam (96) forteller at hun det siste året er blitt dårligere til bens, ikke har vært ute og handlet på et år og ikke lenger går ut alene for å nyte frisk luft. Sønnen Steinar Kvam må hjelpe henne.
  • June Westerveld
    June Westerveld

For 96 år gamle Gudrun Kvam er en sykehjemsplass nå blitt en «riktig» boform. Det mener både hun, sønnen hennes og fastlegen. Selv om den tidligere sykepleieren lenge holdt fast ved at hun ikke ville flytte hjemmefra, er mye blitt annerledes det siste året. Hun er blitt dårligere til beins, har ikke vært ute og handlet på et år og går ikke lenger ut alene for å nyte frisk luft. Stadig føler hun seg svimmel og er engstelig for å være alene. I fjor høst falt hun om natten og ble liggende i åtte timer før naboen hørte at hun ropte om hjelp. Trygghetsalarm og telefon fikk hun ikke tak i. Det ble to bekkenbrudd og sprekk i hoftebenet. Etter denne hendelsen har 96-åringen innsett at hun trenger en sykehjemsplass. Hun føler seg ikke lenger trygg i leiligheten.

Styrking

I valgkampen for to år siden, under et besøk på Lørenskog sykehjem, slo Jens Stoltenberg fast:

— Vi skal styrke de eldres rettigheter gjennom en lovendring og en ny forskrift om en verdig eldreomsorg.

Kvaliteten på tilbudet de eldre får, skulle styrkes gjennom en verdighetsgaranti. Første punkt i garantien, som trådte i verk fra nyttår, er «en riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand.»

Verdighetsgarantien Ap her markedsførte, inneholdt en rekke punkter som skulle bedre kvaliteten på innholdet i eldreomsorgen. I høringsnotatet daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen sendte ut, står det at dette ville styrke de eldres rettstilstand: «Dette fører til at kommunenes mulighet til å avslå tjenestetilbud med begrunnelse i ressurssituasjon og tilgang på personell, innskrenkes.» Også i et brev Jens Stoltenberg sendte landets pensjonister, blir løftet om bedre juridiske rettigheter fremhevet.

Falt igjen

Også i forrige uke falt Gudrun Kvam og slo seg. Da var heldigvis sønnen Steinar Kvam like ved.

- Mor har vært ekstremt tydelig på at hun vil bo hjemme til siste slutt. Men nå ser både vi og hun at det ikke går lenger, sier han. Men en sterk anbefaling fra legen søkte hun i april om sykehjemsplass i bydel Søndre Nordstrand i Oslo i april. Svaret ble nei.

— Bydelen mener hun må prøve flere hjelpetiltak hjemme før hun kan få plass, forteller sønnen.

Han er overrasket over at bydelen så tydelig avslår morens ønske om plass når hun er så gammel som 96 år og legen tydelig anbefaler heldøgnsomsorg.

- Når det snakkes om full sykehjemsdekning, synes jeg det er rart at det skal være så vanskelig for en person godt over 90 å få hjelp når hun ber om det, sier han.

Omtolket betydningen

Selv Da Jens Stoltenberg presenterte verdighetsgarantien og eldreløftene, lovet han «full sykehjemsdekning». Det siste har han ikke lovet å innfri før 2015. Men lovverket som skal sikre at eldre kan kreve en «riktig og forsvarlig boform», ble ferdigbehandlet i Stortinget i juni. Da vedtok Stortinget en ny helse- og omsorgstjenestelov. Verdighetsgarantien er omtalt i lovteksten. Men underveis i prosessen har Regjeringen omtolket betydningen av den.

«Endringen er en videreføring av gjeldende rett», heter det i lovfortolkningen som landets kommuner, klageorgan og andre må forholde seg til. Og i tråd med gjeldende rett kan kommunene fortsatt si nei til en en institusjonsplass og begrunne det med mangel på penger og personell.

Derfor vil fremtidige 96-åringer «som trenger det», også måtte regne med avslag på sykehjemsplass etter 2015 - og ta til takke med et annet tilbud enn det legen deres ber om.

- Fryktelig ensomt

Gudrun Kvam har hjemmehjelp én gang i uken og hjemmesykepleien på besøk flere ganger om dagen. Hun er også på dagsenter for eldre flere ganger i uken. Hun orker ikke lenger å lage særlig mye mat hjemme, spiser dårlig når hun er alene og savner selskap.

- Både fordi jeg synes det er fryktelig ensomt, og fordi jeg ikke vil at det som skjedde da jeg falt, skal skje igjen sier hun.

Laila Dåvøy: Jeg føler meg lurt

Like før sommerferien og stortingsvalgkampen i 2009 skrev Bjarne Håkon Hanssen, daværende helseminister, under på en avtale om en verdighetsgaranti sammen med tidligere helseminister Dagfinn Høybråten og Ola Elvestuen, stand-in for Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande. Høybråten sier han ikke ville ha underskrevet avtalen om ikke den ble tolket som en styrking av de eldres juridiske rettigheter.

Forhandlingene var vanskelige. Sps kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa ønsket stor frihet for kommunene. SVs leder Kristin Halvorsen var finansminister og fryktet at fortolkningen om endret rettstilstand kunne bli dyr. Men Regjeringen, KrF og Venstre endte opp med en avtale.

- Men gjennom den nye loven som ble vedtatt i juni, har Regjeringen skrevet seg bort fra det som var viktigst for oss, sier KrFs helsepolitiske talskvinne, Laila Dåvøy. Hun viser til fortolkningen om at dette skulle medføre endret rettstilstand og en innskrenkning av kommunenes frihet. - Jeg føler meg lurt, men det er verst for de eldre, som likevel ikke får styrket rettighetene sine, sier hun.

Dagfinn Høybråten sier rett ut at Regjeringen har lagt inn en fortolkning av verdighetsgarantien som er i strid med avtalen.

- Regjeringen har brutt en skriftlig avtale med KrF og Venstre. Men det mest alvorlige er at den har forespeilet de eldre styrkede rettigheter, men gitt dem en videreføring av gjeldende rett. Det er det alvorlige, sier han.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) fikk gjentatte spørsmål om saken i Stortinget i slutten av juni, men unnlot å svare.