Politikk

Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år

Norsk økonomi går bra og jobbveksten er frisk. Derfor venter regjeringen dobbelt så høy vekst i kjøpekraften neste år.

Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei til Stortinget for å legge frem statsbudsjettet for 2020, like før klokken 10 mandag formiddag. Foto: Morten Uglum

  • Sigurd Bjørnestad

Finansminister Siv Jensen er godt fornøyd med økonomien hun styrer. Norsk økonomi er inne i sitt tredje oppgangsår etter bunnen i 2016.

Slik vil det forsette, tror finansminister Siv Jensen:

«Oppgangen er ventet å fortsette fremover, og veksten i fastlandsøkonomien anslås å ligge høyere enn sin langsiktige trend både i år og neste år», oppsummerer hun i en pressemelding.

Jensen tilpasser statens utgifter til den gode økonomien med å legge frem et budsjett med historisk lav utgiftsvekst.

Nesten dobbelt så høy vekst i kjøpekraften

Det blir rundt 28.000 nye jobber neste år. Fra først halvår i fjor til første halvår i år er det blitt 50.000 nye jobber. NHO kaller denne veksten «ekstremt frisk».

Les også

NHO er imponert over jobbveksten. Det er ikke LO.

Veksten i nye jobber dabber litt av, så regnet fra i år til neste år blir den lavere.

Med Finansdepartementets forventninger til vårens lønnsoppgjør blir veksten i kjøpekraften mye større neste år enn i år, målt ved endringer i reallønnen.

Lønnsveksten blir høyere og prisveksten lavere enn i år, spår Siv Jensen. Veksten i reallønnen omtrent dobler seg fra 0,9 prosent i år til 1,7 prosent neste år.

For den som tjener 400.000 kroner etter skatt betyr dette nesten 7000 kroner mer å handle for neste år, regnet med uendrede skatteregler.

Næringslivet kan glede seg over at Finansdepartementet venter at kronekursen vil svekke seg ytterligere neste år.

Finansminister Siv Jensen (Frp) var fornøyd med eget budsjett og norsk økonomi da hun møtet pressen mandag. Foto: Morten Uglum

Utgiftsveksten er lav

Regjeringen er gnien med å øke utgiftene på statsbudsjettet.

Målt i volum av innkjøpte varer og nye hender og hoder i offentlig tjenestene øker statsbudsjettets utgifter med bare 0,8 prosent neste år. Dette kalles den «reelle utgiftsveksten» i statsbudsjettet.

Bare ett år tidligere etter 2000 har veksten i de reelle utgiftene vært lavere enn i 2020-forslaget.

Målt i løpende kroner stiger statens utgifter 3,9 prosent neste år. Lønnsveksten i staten og prisveksten på statens innkjøp er anslått til 3 prosent.

Det vil si: Prisvekst og lønnsvekst til offentlig ansatte spiser opp det aller meste av utgiftsveksten. Resten er «den reelle utgiftsveksten».

Kutter i bruken av oljepenger

Oljepengebruken synker fra 2019 til 2020. Oljepengebruken i år er anslått til drøyt 246 milliarder kroner, mens den neste år er anslått til noe under 244 milliarder kroner.

Hver sjette krone på statsbudsjettets utgiftsside er en oljekrone.

Uttaksprosenten fra Oljefondet blir 2,6 prosent neste år og dermed markert lavere enn i år. Bare to ganger tidligere etter at handlingsregelen for å bruke oljepenger kom til verden i 2001 har uttaksprosenten vært lavere enn planene for 2020.

Finansminister Siv Jensen er gnien på de offentlige utgiftene i 2020. Foto: Morten Uglum

Hvis Siv Jensen hadde lagt seg på handlingsregelens retningslinje om å bruke 3 prosent av fondet, kunne hun brukt drøyt 40 milliarder kroner mer.

– I tråd med handlingsregelen skal vi holde tilbake når det går godt i økonomien, sier Jensen.

Men det ligger også mer langsiktige endringer bak det som skjer.

– Perioden med økt bruk av oljepenger ligger i all hovedsak bak oss. Utflatingen de seneste åren er den nye normalen, sier hun.

Dessuten får Jensen god hjelp av Norges salg av klimakvoter til utlandet. I år regner hun med at Norge selger klimakvoter for 5 milliarder kroner. Neste år blir det salg for hele 8,3 milliarder. Uten disse inntektene ville oljepengebruken vær tilsvarende høyere og omtrent uendret fra i år til neste år, alt annet likt.

Viktige tall for norsk økonomi. Finansdepartementets anslag for 2019 og 2020.

201820192020
Bruttonasjonalprodukt, Fastlands-Norge, prosent endring fra året før2,22,72,5
Sysselsetting, personer, prosent endring fra året før1,61,61,0
Ledighet*, nivå i prosent3,83,53,4
Ledighet, registrert hos Nav, prosent2,52,22,1
Bruk av oljepenger, mrd. 2020-kr226,8246,2243,6
Budsjettimpuls**, endring i prosentenheter-0,40,5-0,2
Uttak fra Oljefondet, prosent av fondet2,52,92,6

* Målt ved Statistisk sentralbyrås metode (AKU), som også prøver å fange opp arbeidssøkere som ikke har registrert seg hos Nav.

** Endring fra året før i brukte oljepenger i prosent av hele økonomien. Hvis tallet er negativt, betyr det at statens pengebruk bidrar til å bremse farten i økonomien. Hvis tallet er positivt, betyr det å gi mer gass i økonomien.

Kilde: Finansdepartementet.

Jensen bremser økonomien i år

Forholdet mellom endringen i bruken av oljepenger og veksten i fastlandsøkonomien bestemmer om statsbudsjettet bidrar til å bremse eller øke farten i økonomien.

I 2020-budsjettet går bruken av oljepenger ned, slik at statsbudsjettet er anslått å bremse farten i økonomien. Årets budsjett er nå anslått å øke farten ganske mye.

Oljepengene fyller tomrommet mellom inntekter og utgifter på statsbudsjettet. Disse har en tendens til å bli justert opp og ned i løpet av budsjettåret, og dermed spretter tallene for endringen i oljepengebruken mellom to år opp og ned.

Slik tallene nå står virker statsbudsjettet omtrent nøytralt over de tre årene 2018, 2019 og 2020. Det vil si at det ikke påvirker farten i økonomien, regnet over tre år.

Oljeinvesteringene på berg-og-dal-bane

Nivået på oljeinvesteringene betyr mye for mange jobber, særlig på Vestlandet. Svingningene drar norsk økonomi inn i store oppturer og nedturer. Senest skjedde det i årene 2014–2017 da investeringene falt med omtrent en tredjedel. 50.000 mistet jobben sine.

Nå er det duket for en ny tur med berg-og-dal-banen. Finansdepartementet spår at oljeinvesteringene vil stige med knapt 18 prosent i år. Men allerede neste år vil de synke fra det høye nivået.

Departementet ser også inn i 2021 og da blir fallet enda sterkere. Sett to år fremover er nesten hele 2019-økningen i investeringene borte.

Dette betyr ny utrygghet og nye omstillingskrav på Vestlandet og i ingeniørkontorene landet rundt.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2020
  2. Finansdepartementet
  3. Oljefondet
  4. Oljepenger

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen kutter bruken av oljepenger neste år

  2. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

  3. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Statsbudsjettet er et etterlengtet innslag av ansvarlighet fra regjeringen

  5. ØKONOMI

    Regjeringen strammer inn på oljepengebruken

  6. ØKONOMI

    NHO er imponert over jobbveksten. Det er ikke LO.