Politikk

UD-sjefene sa nei til all hjelp

UD ble hardt rammet av sin inngrodde motvilje mot å ta i mot hjelp fra andre. Sjømannskirken ber om et tidsskille i UDs holdninger.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Gjennom en årrekke er Utenriksdepartementets potensielle samarbeidspartnere møtt med følgende holdning: Når det kommer til nordmenn i utlandet, er det UD som vet best, dette er UDs bord.Reinås-utvalget har kommet til en stikk motsatt konklusjon. Utvalget har vurdert samtlige institusjoner som med eller uten UDs velsignelse kom til å spille nøkkelroller under flodbølgekatastrofen. Det konkluderer med at UD på mange måter sto svakere rustet enn alle disse.Ifølge dommen i utvalgets rapport hadde ikke bare UD tjent på å overlate et vesentlig større ansvar til andre departementer, til politi og til frivillige organisasjoner. De fleste feil, mangler og utelatelser som preget UDs håndtering av informasjon om savnede nordmenn kunne vært unngått dersom oppgaven med en gang var blitt lagt til politiet. I sum sier utvalget:På tross av en rekke anmodninger, har ikke UD etablert noe system for samarbeid med bl.a. reiselivsbransjen, forsikringsbransjen, Sjømannskirken og frivillige organisasjoner. Med et slikt system ville UD hatt langt større ressurser å trekke på ved en katastrofe i utlandet.Aftenposten har gått gjennom Reinås-rapporten der den tar for seg UDs utilstrekkelige samarbeid med flere av dem som tilbød kompetent bistand.

Departementene:

I forhold til de andre departementene brøt ganske enkelt UD sin varslingsplikt, sier utvalget:Det må allerede tidlig på dagen 26. desember ha fremstått som klart at katastrofen også angikk Helse— og omsorgsdepartementet (HOD) og Justisdepartementet . . . HOD oppnår kontakt med UD for første gang . . ..32 timer etter at UD ble varslet første gang om katastrofen . . . .Forut for dette har Sosial- og helsedirektoratet gjort en lang rekke forsøk på å få telefonkontakt med UD.Rapporten konkluderer:Utvalget mener det på et tidligere tidspunkt burde vært tatt initiativ til å overføre hele eller deler av arbeidet . . . til andre departementer og etater med en organisasjon som var bedre trenet i å håndtere mange av de store utfordringene.

Politiet.

Utvalget er kompromissløst når det gjelder arbeidet med pårørende, savnede og omkomne nordmenn under katastrofen. Det mener at dette "fra første stund burde ha vært et ansvar for politiet".Rapporten dokumenterer hvordan UD, som nærmest fratas enhver profesjonalitet i omgang med innsamling av fakta om savnede, i de første dagene var motvillig til å overlate dette til politiet. For å illustrere holdninger internt i UD refererer utvalget fra et møte i departementet den 30. desember:Til stede var bl.a. lederen for Kripos. Under møtet reiste ekspedisjonssjefen i UDs Administrative avdeling spørsmålstegn ved om Kripos hadde kompetanse og kapasitet til å overta den krevende oppgaven med å motta og registrere opplysninger fra pårørende.

Sjømannskirken.

Reinås-rapporten er nådeløs i sine beskrivelser av UDs manglende beredskap. Sjømannskirken, flere reiseselskaper, Politidirektoratet, Forsvaret og til dels øvrige departementer, roses derimot for sine planer og beredskap. Spesielt hylles Sjømannskirkens detaljerte beredskapsplan:Utvalget finner (planen) høyst relevant og god, og av stor betydning når norske borgere blir berørt på utenlandsk territorium. Planen burde vært av stor interesse for UD og ikke minst for ambassadene, men slik ble det ikke.

Frivillige:

Om andre bistand- og nødhjelpsorganisasjoner sier rapporten:De fleste (slike) har en beredskapsgruppe som består av godt kvalifiserte personer. . . mange av medlemmene har en kompetanse som kunne vært tatt i bruk av norske myndigheter også overfor norske berørte i den aktuelle katastrofen. Både organisasjoner og enkeltpersoner kontaktet UD med tilbud om relevant bistand. Siden denne ikke ble benyttet. . . . må det spørres om det i UD ble foretatt en faglig kompetent vurdering av tilbudene . . .

Tidsskille.

Sjømannskirkens generalsekretær Kjell Bertel Nyland forventer nå et tidsskille hva angår samarbeid med UD.- Det er frustrerende at det ikke for lengst er etablert et system som fanger opp oss og andre aktører. Det må bli en helt annen forutsigbarhet, slik at tannhjulene som står klare når en ulykke kommer, får gripe inn i hverandre med en gang. Dette er en systemsvikt, som Reinås-utvalget også peker på. All erfaring, også fra tsunamien, viser at samarbeid med UD gir store resultater, når det bare får komme i gang. Da gjør vi hverandre gode, sier Nyland.

  1. Les også

    Noen fikk drømmejobb - andre fikk ingenting

  2. Les også

    Blank beklagelse fra Bondevik

  3. Les også

    Full svikt og null ansvar

  4. Les også

    UD-ansatte enige i kritikken

  5. Les også

    Embedsverket kan stilles til ansvar

Utenriksminister Jan Petersen og UD-ledelsen orienterte 29. desember om hva som skulle gjøres for norske ofre etter flomkatastrofen. Til venstre avdelingsdirektør i UD, Sjur Torgersen og til høyre departementsråd i UD, Bjarne Lindstrøm. ERIK JOHANSEN/SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 16. september

  2. POLITIKK

    – Flere justismord, uskyldige som fengsles, kunne vært hindret

  3. KRONIKK

    Clinton-stiftelsen og det nye Norge | Terje Tvedt

  4. POLITIKK

    Dette blir høstens politiske stridssaker. Noen av dem kan koste Erna Solberg jobben.

  5. KRONIKK

    Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem | Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen

  6. NORGE

    Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er våpenet som skulle stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke i bruk.