Politikk

Her er punktene de er uenige om

Etter brakseieren i mandagens stortingsvalg kommer nå den tunge jobben med å finne en felles politisk plattform, for de tre rødgrønne samarbeidspartene.

Allerede tirsdag setter de tre rødgrønne partilederne, Ap-leder Jens Stoltenberg, SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Åslaug Haga, seg ned for å legge løpet frem mot en felles regjeringsplattform.

— Det blir ikke bare enkelt, sier påtroppende statsminister Jens Stoltenberg.

Den tilsynelatende sammensveisede og lykkelige trioen fra valgnatten er imidlertid uenige i en rekke viktige politiske saker.

Miljøpolitikken

Arbeiderpartiet er for at det bygges gasskraftverk i Norge og at de skal ha samme rammebetingelser som i EØS-området for øvrig. Partiet vil derfor ikke stille krav til CO2-håndtering.

SV mener imidlertid at gasskraftverk med CO2-rensing skal være en del av en helhetlig miljøvennlig energipolitikk. Partiet vil i likhet med Senterpartiet trekke tilbake konsesjonene for gasskraftverkene uten CO2.

Ap vil ha oljeboring i Barentshavet, store deler av SV er blankt imot. Gasskraftverket på Kårstø, hvor gravearbeid nå er i gang, er det tilsvarende sprik rundt.

Tidligere SV-leder Erik Solheim har fungert som spesialrådgiver for Kristin Halvorsen i valgkampen.

— Det er betydelig avstand mellom SVs miljøperspektiv og Arbeiderpartiets industriperspektiv. Men dette kan også forenes. Vi kan samles om å utvikle en avansert og høyteknologisk verdiskapning som også er miljøvennlig, sa Solheim til Dagsavisen tidligere i høst.

Oljepengene

Senterpartiet går i likhet med SV inn for en forsvarlig bruk av oljepenger ut over handlingsregelen, til investeringer i samferdsel, sosial og helse, samt andre tiltak som legger grunnlaget for økt verdiskapning her i landet.

Arbeiderpartiet vil derimot være langt mer forsiktig med bruken av oljeinntektene. Partiet mener det er nødvendig å praktisere handlingsregelen, blant annet fordi de mener landet må bygge opp fond for å håndtere den sterke økningen i pensjonsutgifter som vil følge av veksten i antall eldre i de kommende tiår.

EU

Arbeiderpartiet mener Norge bør søke om EU-medlemskap, men i regjering med nei-partiene SV og Senterpartiet blir dette spørsmålet neppe aktuelt de neste fire årene. Partiene er imidlertid enige om å la NATO-medlemskapet og EØS-avtalen ligge fast.

Næringslivet

Både SV og arbeiderpartiet er for et sterkere statlig eierskap i norsk næringsliv. Senterpartiet er også for statlig eierskap, men partiet vil videreføre det omtrent på dagens nivå.

Skole

Senterpartiet er imot fritt skolevalg og ønsker ikke flere privatskoler. SV mener bosted skal bestemme skolevalg og partiet ønsker færre private skoler, og er i mot at kommersielle aktører kan drive slike. Ap. Er også mot fritt skolevalg og åpner for flere private, men at disse bør begrenses til religiøse eller pedagogiske alternativer.

SV har gått høyt på banen og kommet med en rekke løfter om «kunnskapsskolen» i løpet av valgkampen. Mange av løftene vil sannsynligvis bli lagt i skuffen i en rødgrønn regjering.

Partiene er kun enige om å endre friskoleloven, gratis skolebøker i den videregående skolen og gratis skolemat, i hvert fall frukt og grønt.

Kontantstøtte

Senterpartiet vil beholde kontantstøtteordningen, og er for maksprisordningen for barnehage. Arbeiderpartiet og SV vil også ha makspris, men vil imidlertid avvikle kontantstøtten.

I skatte- og avgiftspolitikken er de tre partiene forholdsvis samstemte, selv om Ap. Og SV vil øke nivået noe, vil Senterpartiet la det ligge på dagens nivå.

Samferdsel

Ap. og Sp. vil satse mer på både vei, jernbane og kollektivtrafikk i hele landet. Partiet vil de neste ti årene bruke 2 milliarder kroner årlig mer enn det den borgelige regjeringen har planlagt.

SV vil vri langt mer midler mot kollektivtransport for å redusere utslipp av klimagasser og minske den lokale luftforurensingen.

Helse og sosial

I helse- og sosialpolitikken er de tre partiene skjønt enige på de fleste punkter. Partiene vil prioritere budsjettøkninger for både psykiatri og sykehusene.

De rødgrønne vil også styrke vilkårene for barnefamilien, styrke barnevernet, rusomsorgen og gi de svakest stilt i samfunnet et bedre offentlig tilbud.

Løftene

Dagens Næringsliv ba i valgkampen stortingspartiene selv angi sine viktigste mål og løfter for neste fireårsperiode, samt gi et anslag for kostnadene. SV flagget valgløfter for 60 milliarder kroner, mens Arbeiderpartiet lovet "bare" vel 30 milliarder kroner.

Hos de rødgrønne kom det altså frem et formidabelt sprik: Senterpartiet vil flytte på 26 milliarder, Ap øker til 32 milliarder, mens SV altså snakket om rundt 60 milliarder kroner. Det betyr altså en knallhard kamp om budsjettene i en ny regjering.

Respekt for velgerne

Respekt for velgernes røst og respekt for hvert enkelt partis hjertesaker. Det blir ifølge Stoltenberg rettesnoren når de tre partiene skal forhandle om en felles rødgrønn regjeringsplattform på Soria Moria fra mandag 26. september.

kan du sammenligne alle de politiske partienes holdninger til en rekke viktige politiske saker.

<b>Brakseier. </b>Allerede tirsdag setter de tre rødgrønne partilederne, med Sp-leder Åslaug Haga, Ap-leder Jens Stoltenberg, SV-leder Kristin Halvorsen i spissen, seg ned for å forhandle seg frem til en mulig felles regjeringsplattform. Men det blir ikke lett.

Les mer om

  1. Politikk